RETORIKK

– De fleste snakker altfor mye

Retorikk er alle lederes fremste verktøy for å kommunisere, mener den svenske retorikeren Barbro Fällman.

Tekst
Lise Tønsberg Vangerud
Foto
Jeton Kacaniku
Sist oppdatert

Hva er en bra leder? Jo, han eller hun er god til å kommunisere – du forstår hva han eller hun mener. Du ser på personen at han eller hun vil lede, og kan lede. En dårlig leder, er helt motsatt. Utydelighet og en person som prater altfor mye, er typiske kjennetegn ved en dårlig leder, sier Barbro Fällman.

Hun er språkforsker og retoriker som forelesere for både næringslivet og ved universiteter og høgskoler, og har undervist i faget i over 20 år.

– I starten var det topplederne som gikk på retorikkurs og var opptatt av dette, men nå er det ingen skille lenger. Nå er «alle» med på kurs, både menn og kvinner i ulike bransjer. Deltakerne på kursene jeg holder varierer mellom 20 og 60 år, forteller hun.

Øvelse gjør mester

Fällman har særlig noen punkter hun trekker fram når hun skal gi deltakerne retoriske tips. Om du som leder skal gjennomføre store endringer, bør du bruke en idéselgende modell. Fortell hvordan det ser ut nå og hva som er problemet, for så å komme med tre ulike måter å løse det på. Deretter legger du fram ditt forslag.

– En annen modell er en såkalt argumentasjonsmodell. Her bør du innlede med noe som gjør lytteren interessert, legge fram kalde fakta som statistikk og undersøkelser, før du kommer med motargumentet du tror lytterne har. Da er det nemlig lettere å oppnå det du vil, når du til slutt legger fram dine argumenter og løsninger, sier Fällman.

Hold deg oppdatert på ledelsesnyheter!

Meld deg på vårt nyhetsbrev.

Så lenge du er godt forberedt og bruker modellene i riktige sammenhenger og til riktig tid, mener Fällman de vil hjelpe deg med å nå fram med budskapet.

– Så kommer du ikke utenom ethos, logos og pathos. Om du viser disse i like god balanse, så blir du troverdig. Og det er viktig å huske at alle tre må med. Dette krever trening, men alle kan lære seg det. Retorikk er et praktisk emne, så det krever øvelse.

Bruker «søppelord»

Den mest vanlige problemstillingen kursdeltakerne hennes tar opp, er at de opplever at de ikke blir hørt av dem de snakker til – de når ikke fram med budskapet sitt, selv om de snakker samme språk!

– Årsaken er ofte at de snakker for mye og for lenge, uten noen tydelig struktur. Ofte er det heller ikke klart gjennomtenkt, sier Fällman.

Hun forteller at mange ofte mangler en god innledning og avslutning når de skal tale.

– De fleste er uvitende om hvor viktig det er med en god innledning som knyttes sammen med avslutningen. Det er ikke alle som skjønner at man må tenke gjennom det når man forbereder seg.

En annen felle mange går i, er at de snakker utydelig, og legger inn det Fällman kaller søppelord.

– Lyder som «ehh» og «hmm» er gode eksempler på det. Det henger lytteren seg fort opp i, og er et tydelig tegn på at taleren ikke har forberedt seg godt nok.

 

Fakta


Retoriske virkemidler

Ethos: viser til talerens egen autoritet.
Pathos: vender seg til tilhøreren og deres følelser for å påvirke.
Logos: appellerer til fornuften og det logiske resonnementet.

Gjør som…

Martin Luther King! Talen «I have a dream» er et lysende eksempel på hvordan en bra tale skal bygges opp.

Ikke gjør som…

Mange kjente personer som møter pressen med arroganse, er dårlige til å forberede seg og snakker uten å få sagt noe vesentlig. Norwegiansjef Bjørn Kjos var et eksempel på det under pilotstreiken tidligere i år.

 

Publisert i Ledertips