Forskerne bak den aktuelle studien er Tiziana Casciaro professor ved University of Toronto’s Rotman School of Management og Miguel Sousa Lobo, assisterende professor ved Duke University’s Fuqua School of Business i Durham, North Carolina. De kartla 10 000 kollegarelasjoner i fem forskjellige virksomheter. Deltakerne ble bedt om å rangere kollegene sine i kompetent eller ikke kompetent og sympatisk eller usympatisk.
Kollegene ble så delt inn i fire grupper:
De fleste foretrakk selvsagt å jobbe med de som var både kompetente og sympatiske. De inkompetente og usympatiske var tilsvarende upopulære. Ikke så rart, men det som overrasket forskerne var at det var så stor enighet om at gruppen sympatiske og inkompetente til de grader slo ut gruppen kompetente og usympatiske. Vi vil rett og slett ikke forholde oss til de usympatiske, som opptrer nedlatende, uten vilje til å dele og samarbeide.
-Vi kan altså slå fast at det er karrierefremmende å være sympatisk, men la ikke det hindre deg i å satse på kunnskaps- og kompetanseutvikling, kommenterer Jon Morten Melhus. Han driver selskapet Humor og Lønnsomhet, som har publisert forskningsresultatet på siden sin, begeistring.no.
Vi kan altså slå fast at det er karrierefremmende å være sympatisk, men la ikke det hindre deg i å satse på kunnskaps- og kompetanseutvikling.
Jon Morten Melhus
Skal vi overføre dette til lederjobben gjelder det å være klar over hva som skaper gode relasjoner til medarbeiderne. Hva de setter pris på hos deg, som gjør at de blir motivert til godt samspill og opplever trygghet og takhøyde? Noe av det som gjør deg til en sympatisk leder er:
Den aller beste utgaven av kollega og leder er altså den kompetente og sympatiske. Skal du oppnå gode resultater, må også kompetansen med.