Det koster å være nattens helter

Rapporten «Nattarbeid på sokkelen: Arbeidsforhold, søvn, helse og fritid» er utført av Høgskolen i Oslo og Akershus på oppdrag for Lederne. Der kommer det frem at påkjenningene ved å jobbe nattskift er store for mange av Ledernes medlemmer i offshore-bransjen. Det gjelder blant annet døgnrytme, fordøyelse, fysisk og psykisk helse, og ikke minst kontakten med familie og venner.

Karina Kvam Bjørvik har jobbet skift som prosesstekniker off shore siden 2001. Hun begynte på Heidrun i 2001 og byttet plattform til Gullfaks A i 2002. Siden 2004 har hun vært på Gullfaks B.

Tolv timer i strekk

– Jeg jobber dag og natt på annenhver tur. Det vil si 14 dager nattskift i strekk, før jeg har én måned fri. Men ofte blir det til at vi jobber ekstra uker, slik at turnusen blir 3/3, forteller hun.

Nattskiftene varer i tolv timer, fra klokka 19 til klokka 07 neste morgen.

– Den første uka er jeg ute på plattformen i kjeledress. Da har vi tid til å følge opp en del rutiner vi ikke får gjort på dagtid. Vi tar prøver og sender til laboratoriet vårt, der vi analyserer dem. Å «jette» separatorer, teste brønnventiler og se etter gass- og oljelekkasjer er også en stor del av rutinene på nattskift. Den andre uka av nattskiftet sitter jeg i kontrollrommet, forteller hun.

Friperioden skrumper inn

Når Karina kommer hjem etter et nattskift bruker hun noen dager på å snu døgnrytmen igjen.

– Det tar gjerne tre til fem dager. Det går litt fortere om sommeren når det er lyst og varmt ute. De første dagene er jeg helt i ørska, så da pleier jeg å låse døra, trekke for gardinene og stenge verden ute, sier hun.

Samboeren jobber også offshore, så Karina møter stor forståelse på hjemmebane.

– Jeg er heldig sånn sett. Jeg vet at mange kolleger sliter med forventningspress fra familien når de kommer hjem etter nattskift,mens det eneste de tenker på er å sove. Da kan det fort oppstå litt gnisninger, sier hun.

En turnus hvor man jobber i to uker og så har en hel måned fri høres unektelig attraktiv ut i utgangspunktet.

– Men i nesten hver eneste friperiode er det kurs eller møter vi må delta på. Når man i tillegg vet at mange bruker en uke for å snu døgnrytmen, så begynner friperioden å skrumpe kraftig inn, sier Bjørvik.

Nattskift blir tøffere med årene

Offshore-virksomhet har dispensasjon fra Arbeidsmiljøloven slik at medarbeiderne kan gå tolvtimers timers nattskift 14 dager i strekk, noe som ikke er tillatt på land.

– Jeg er fortsatt såpass ung at jeg ikke merker så mye på kroppen ennå, annet enn at det er tungt å snu døgnet når jeg kommer hjem. Men hvis jeg fortsetter i denne jobben, tror jeg at jeg vil merke det både fysisk og psykisk om ti år, sier Bjørvik. Hun kan ikke se for seg at det er mulig å stå i en slik skiftordning helt til hun blir pensjonist.

– Jeg ser at mine kolleger som er i 50-årene sliter mye mer enn meg. Jeg må sannsynligvis jobbe til jeg blir 70 år før jeg blir pensjonist, og det ser jeg på som helt umulig i denne jobben. Vi sliter allerede i dag med at de som skal jobbe til de er 67 år mister helsesertifikatene sine før den tid, sier hun.

Flere studier konkluderer med at de som jobber nattskift over lange nperioder reduserer levetiden sin med flere år.

– Det er jo ganske skremmende å tenke på, og bør i så fall kompense- res. Jeg syntes det var tøft å gå tolvtimers nattevakter i starten, men nå har jeg vent meg til det og trives godt om natta. Da har jeg tid til å gjøre arbeidsoppgaver jeg ikke rekker på dagtid. Men at det har sin pris er det ingen tvil om, sier Karina.

De som tar beslutningene jobber ikke skift selv, derfor må de lytte til de som kjenner dette på kroppen.

Per Helge Ødegård

del

Krever at arbeidsgiver tar grep

Lederne utførte en tilsvarende undersøkelse også for ti år siden.

– Man skulle tror at med ny teknologi og generelt mer kunnskap og kompetanse, så var resultatene mer positive i dag. Men det er de ikke, det er overhodet ingen endring, og det er skremmende, sier tillitsvalgt for Lederne i Statoil, Per Helge Ødegård.

Han mener arbeidsgiver er nødt til å ta dette mer på alvor, og gå i dialog med arbeidstakerorganisasjonene for å finne løsninger på utfordringene rapporten peker på.

– De som tar beslutningene jobber ikke skift selv, derfor må de lytte til de som kjenner dette på kroppen, oppfordrer han.

Loven krever at det skal være mulig å kunne stå i samme stilling inntil man blir pensjonist.

– Men det blir tøffere og tøffere for de som står i døgnkontinuerlige skift, og enda tøffere blir det i framtiden. For at de skal kunne beholde helsa må det mer tilrettelegging til fra bedriftens side, sier Ødegård.

Treghet hos arbeidsgiverne

Han påpeker at arbeidstakerorganisasjoner allerede for mange år siden påpekte at direkte kontakt med benzen, som var vanlig off shore tidligere, førte til økt kreftrisiko.

– Men det tok fryktelig lang tid før arbeidsgiverne ville innse dette. I dag er dette allment kjent, takket være påtrykk fra arbeidstakerorga- nisasjonene. Nå må vi unngå at det samme skjer når det gjelder nattskift.

Ødegård oppfordrer flere organisasjoner til å gjennomføre lignende undersøkelser for å øke presset på bedriftene.

– Det er alvorlig at de som jobber døgnkontinuerlig turnus får forkortet livene sine med flere år. Det må vi tørre å prate om, og det kan ikke være slik at Lederne er den eneste organisasjonen som tar opp dette, sier Per Helge Ødegård.