Kritikk er vanskelig. Det er så lett å trå feil og bli møtt med selvforsvar. Og det er så fristende å kritisere når man er irritert eller sint, men da oppnår man sjelden at noe endrer seg til det bedre. Dessuten kan grunnlaget for kritikken være feil. Kanskje du ikke ser hele bildet, eller kjenner bakgrunnen for det som blir sagt eller gjort? Du må altså være villig til å justere antakelsene dine.
Dersom du som leder mottar en klage fordi en av dine medarbeidere har oppført seg avvisende mot en annen, hva tenker du da? Medarbeideren oppfattes som arrogant og uinteressert av kollegaen sin. Hvis du ikke sjekker med medarbeideren, og får vedkommendes versjon, kan du trekke ganske gale slutninger, og kritisere medarbeideren din uten å kjenne hele bildet. Det er fort gjort.
Skal du oppnå noe med denne medarbeideren kan det være lurt å invitere til en konstruktiv og åpen dialog. Han eller hun må oppleve at ditt utgangspunkt er gode intensjoner, at du interessert i relevante opplysninger, ønsker rettferdighet og viser respekt.
Det er helt avgjørende at ingen av partene avbryter for å forsvare seg.
Det er altså viktig å tenke seg om, være bevisst at du kanskje ikke kjenner alle sider av saken, og stille med et åpent sinn. Både du og den du ønsker å gi konstruktiv kritikk har ansvar for situasjonen. Begge må kunne lytte. Det er helt avgjørende at ingen av partene avbryter for å forsvare seg.
Her er noen nyttige tips om du vil nå fram og få til en forbedring:
Kilder: psykologisk.no, idébanken.org, ledernytt.no og karrierestart.no