Hagsets levende mareritt

– Det har vært noen tøffe år, og det var ikke et slikt liv jeg så for meg, sier en alvorstynget Hagset.

Hagset ser ufokusert fremfor seg, og snakker som om han betrakter de tre siste årene fra en viss avstand. Selv om usikkerheten i livet hans fortsatt vedvarer. Sakene hans er fortsatt ikke over, men Hagset er et viktig skritt videre. Det har vært frem og tilbake mellom arbeidsgiver, advokater, leger, Nav, og forsikringsselskap.

Forløpet sitter fortsatt i, og tankene til seksbarnsfaren melder seg. Følelsen av avmakt i møte med aktørene, og hvor frisk man må være for å kunne bevise sin sykdom. Hvor mye enkelte ord i tilstandsbeskrivelser kan forårsake enten personlig konkurs eller å beholde hodet over vannet. En etterhvert tynnslitt tro på at hjelp fra et av verdens beste velferdssamfunn ville fungere som et sikkerhetsnett.

Lyn fra klar himmel

Knut Asbjørn Hagset jobbet i 2015 for National Oilwells kranavdeling i Molde. Han stortrivdes i serviceavdelingen sin, og reiste mye rundt i Norge for å inspisere offshore-installasjoner. Kameratskapet i avdelingen var upåklagelig, og han gledet seg over hverdagen på jobb. I avdelingen var det også enkelte tillitsvalgte fra Lederne, så etter noen diskusjoner om viktigheten av å organisere seg, falt det seg naturlig for Hagset å melde seg inn i Lederne.

– Den 2. mars i 2015 startet helvetet, sier Hagset.

Denne tidlige mandagsmorgenen satte han seg inn i bilen. Målet var et pålagt oppfriskningskurs i Kristiansund. Bilturen starter fra hjemstedet, som er midt mellom Molde og Kristiansund, og han stopper ved nærmeste butikk på Averøya for å handle. Hagset parkerer bilen og går mot inngangen til Kiwi-butikken, men på døren står det at den er stengt på grunn av ombygging. Med uforrettet sak går han tilbake til bilen, åpner døren og trår på stigtrinnet. Akkurat idet han skal vippe seg opp og inn i setet, sklir foten hans unna. Kroppen vrir seg i fallet, og Hagset lander med ryggen på stigtrinnet med all sin tyngde.

Intense smerter

Bevisstheten forsvinner noen sekunder. Om litt våkner han til igjen, og kjenner intense smerter i ryggen og høyrefoten. Førersetet er innen rekkevidde, og han får dratt seg opp dit. Derfra lurer han på hva han skal gjøre, for han kan ikke bevege seg. Bilene suser forbi, men det er på hovedveien som er et stykke unna. Etter en liten stund får Hagset ringt ambulanse. Etter 20 minutter kommer den, og kraftig smertelindring blir gitt med en gang. En smertefull kraftanstrengelse senere ligger han på båre, og blir kjørt til legesenteret på Averøy, og deretter bærer det videre til distriktsykehuset.

På sykehuset ble det tatt røntgenbilder, og de fikk bekreftet at det ikke var brudd. Tilbudet om MR-undersøkelse ble ikke gitt. Utpå ettermiddagen reiste han hjem med smertestillende medisiner. Beskjeden var å ta kontakt med fastlegen hvis det skulle forverre seg. Sykmelding sendes samme dag inn til arbeidsgiveren.

Tyngre tider

Dagene begynner å gå, men ryggen blir ikke bedre. Han har voldsomme smerter, men fastlegens råd var bare å fortsette med smertestillende. Hagset følger rådene, men i mai åpner det seg en plass på et rehabiliteringssenter i Valldal. Ideen bak treningsopplegget var å få opplæring til egentrening. Treningen bedrer ikke på tilstanden hans, og etter en måned var han tilbake i hjemmet sitt.

Turen går til Oslofjordklinikken, men oppholdet fører ikke til forbedring. Det er først når fastlegen henviser han til revmatologisk avdeling på St. Olavs hospital at håpet får grobunn. Avtalen er sent i oktober, og en spesialist innen ryggkirurgi tar MR-undersøkelse av Hagset. Utredelser blir gjort, men kirurgen finner ut at det ikke ville hjulpet å operere. Epikrisen for ryggundersøkelsen blir skrevet og sendt til Nav. Behandlingstiden skulle ta et halvt år, bare for denne delen av saken.

Avslag

I november 2015 kommer det et brev fra Nav. Hagset hadde da vært langtidssykmeldt i ni måneder, og ble dermed bedt om å søke arbeidsavklaringspenger. Søknaden sendes inn, og fra og med januar tok det to måneder å få svar på søknaden. Saksbehandleren skriver i mars at hun har kjempet hardt for han, men at hun bare hadde fått innvilget tre måneder med arbeidsavklaringspenger.

Det går en uke, så ringer Nav. Søknaden hans blir avslått likevel. Forklaringen var at fra og med januar 2016 skulle regelverket strammes inn. Fra da av skulle det ikke bare være en saksbehandler per sak, men en beslutningsansvarlig i tillegg til hver sak. Den nye beslutningstakeren i hans sak hadde ikke vært enig med saksbehandleren, så den ble reversert.

Ansvaret for familien var viktigst. Og jeg forbannet meg på at det ikke skulle gå utover dem.

Knut Asbjørn Hagset

del

Nav mistolker og motarbeider

Sent i mars 2016 får Nav epikrisen fra St. Olavs hospital, og Nav bruker sine egne allmennleger til å vurdere den. Det viser seg at ryggkirurgen hadde ordlagt seg lettere upresist, og at Navs leger dermed kunne tolke det dithen at det muligens var et lite håp om at Hagset kunne komme tilbake i jobb.

– Kirurgen ble kraftig provosert av Navs tolkning av epikrisen min, og har siden den gang ment at den har blitt misbrukt av deres saksbehandlere til å avslå min rett til arbeidsavklaringspenger. Han ble så engasjert i dette at han tilbød seg å være med i et møte med Nav, hvis det skulle vise seg å være nødvendig, forklarer Hagset.

Han fortsetter:

– Det er synd at Nav tolker de juridiske føringene av hvert enkelt ord som blir skrevet av kirurgene. Kirurger skal heller ikke måtte bruke mye tid på å presisere sine epikriser i frykt for at teksten skal kunne tolkes strengt juridisk, og i motsatt hensikt enn kirurgens intensjon, sier Hagset.

Tiden går, og 15. april blir det innkalt til et oppfølgingsmøte, der Hagset, hans sjef, HR-sjef, klubbleder i Lederne og beslutningstakeren fra Nav var tilstede. Hagsets vei videre var temaet for møtet, og han hadde gode forhåpninger om at en løsning var innen rekkevidde. Imidlertid skulle det som ble sagt fra Nav sin side sjokkere alle som satt i rommet.

Si opp eller bli sagt opp

Nav-representanten spør sjefen hans om de har arbeid å tilby Hagset, men det benekter han. Nav meddeler deretter at dersom Hagset skal få ytelser fra dem fremover, så må han enten si opp jobben sin selv, eller bli sagt opp av arbeidsgiver. Om Hagsets forhåpninger om andre mulige løsninger hadde Nav-representanten dette å si:

– Det er ingenting i dette møtet som vil påvirke ditt avslag på arbeidsavklaringspenger.

Møterommet blir stille, og Hagset blir sjokkert. Samme dag kommer det et brev fra Nav med skriftlig avslag på arbeidsavklaringspenger.

– På dette tidspunktet er jeg 100 prosent sykmeldt av min lege. Dette er Nav klar over, og likevel blir jeg bedt av Nav om å bli oppsagt eller å si opp jobben min for å kunne søke om dagpenger eller arbeidsledighetstrygd. Da skjønner jeg ikke så mye lenger, jeg.

– Nav satte meg i en helt umulig situasjon. Selv om jeg ikke fikk mer penger av langtidssykmeldingen, beholder jeg tryggheten ved å være ansatt i et selskap. Hvis jeg hadde levert min oppsigelse, så ville jeg først og fremst stått på bar bakke. Samtidig hadde jeg blitt kategorisert av Nav, på falskt grunnlag, for å være arbeidsfør, og den eneste muligheten til å søke om penger til livets opphold hadde vært som arbeidssøkende, poengterer Hagset.

Bunnen nås

Hagset var ikke i stand til å jobbe, og var fortsatt sykmeldt. Arbeidsgivers lønnsplikt hadde gått ut, og det eneste seksbarnsfaren Hagset kunne betale regninger med, var penger fra en såkalt «Loss of license»-forsikring gjennom jobben. Den ga en liten kompensasjon hvis du skulle bli arbeidsudyktig.

I denne tilsynelatende endeløse perioden gikk Hagset i tillegg og ventet på svar fra Sparebanken 1 Skadeforsikring AS i Molde. Det var avgjørende å spare inn på alt han hadde av utgifter, og han hadde snakket med banken om dette. I denne samtalen, et halvt år tidligere, kom de inn på forsikringer, og Hagset forklarte om ulykken i bilen. De sa at skaden han hadde pådratt seg muligens kunne falle inn under bilansvarsloven. Banken ba om en søknad. Hagset sendte søknaden, men fikk nok en livline kappet.

Bunnen var nådd. I lang tid hadde Hagset gått økonomien i sømmene for å beholde huset og forsørge familien hjemme. Oppfølgingen av kone og seks barn var vanskelig, og det var knapt nok råd til annet enn tak over hodet og enkel bevertning i kjøleskapet.

Lys i tunnellen

Kort tid etter det siste Nav-møtet hørte han med klubbformannen for Lederne i National Oilwell, og de ble enige om å ta kontakt med Lederne. Organisasjonen har 15 timer gratis privatjuridisk hjelp per år, og de anbefalte han å høre med advokatkontoret deres, Norman & Co. Der får Hagset hjelp til å skrive klage på avslaget fra Nav. Klagen blir avslått. Hagset gir seg ikke, og får hjelp til å sende inn en ny klage, og denne gangen blir saken sendt til Navs klageinstans, og derfra videre til Trygderetten.

Advokatfullmektig Mariette Garborg bestemmer seg for å se på helheten omkring Hagsets ulykke, og ber han om å sende inn alt av dokumenter og informasjon. Hun går gjennom legejournalene, epikrisene, og alle søknader og avslag fra Nav og Sparebank 1 Skadeforsikring AS. Garborg ser spesielt nærmere på avslaget fra sistnevnte, og begynner å se grundigere på omfanget av bilansvarsloven. Hagset selv hadde ingen anelse om at man kan få erstatning av å skli på vei inn i bilen.

– Jeg hadde jo slått meg til ro med at avslaget var rettmessig, og at jeg ikke hadde krav på noe fra Sparebank 1, forklarer Hagset.

Etter nærmere innsyn i bilansvarsloven sender Garborg et brev til Sparebank 1 og ber om en redegjørelse for avslaget. Svaret hun får er at banken vil ta på seg ansvaret for ulykken bare hvis ulykken hadde skjedd slik som Hagset hadde forklart. At ulykken hadde skjedd slik, derimot, hadde de ingen tro på.

Med advokatene Garborg og Kjell Inge Ambjørndalen i ryggen, stevner Hagset Sparebank 1 med påstand om fastsettelse av erstatningsansvar. Bankens tilsvar ble inngått med påstand om frifinnelse. Det går mot sak og alle de juridiske forberedelsene blir foretatt.

Svindelanklage

Det sentrale punktet i rettssaken skulle handle om å bevise hvorvidt Hagsets smerter enten var «spontant isettende», som banken påstår, eller, slik Hagset påstår, som en konsekvens av at han skled med høyrefoten i stigtrinnet på bilen, fikk en vridning og falt på ryggen mot dørstokken. Noe som igjen førte til en skiveutglidning i ryggen.

Retten ble satt. Bevisførselen ble foretatt fra begge sider i rettssalen. Hans tidligere leder Henning Kristiansen, og klubbleder Tore Olav Storvik vitnet for Hagset, og alle bevis ble lagt frem. Sparebank 1 bruker all sin tyngde på å så tvil om Hagsets troverdighet, og påstår at Hagset bedriver svindel og har begått svik mot selskapet.

– Det var en påkjenning å stå i rettssalen under bankens sluttprosedyre, der de hevdet at jeg hadde løyet, bedrevet forsikringssvindel og at dette var et svik. Særlig når jeg vet nøyaktig hva som skjedde, sier Hagset.

Retten kom med sin konklusjon. Hagsets forklaring om hendelsesforløpet er sannsynliggjort, og Sparebank 1 får ansvaret for ulykken. Striden om ansvar er vunnet og selskapet må betale saksomkostninger.

Hagset er veldig tilfreds med resultatet. Om Norman & Co har han bare gode ting å si.

– De er noen fantastiske personer, og utrolig dyktige. Mariette Garborg, Kjell Inge Ambjørndalen, Oddvar Lindbekk og Helge Husebye Haug har vært helt uunnværlige og har fulgt meg opp hele tiden. Jeg er enormt takknemlig.

I skrivende stund blir forsikringssummen utregnet. Hagset vant også frem mot Nav, og fikk i september i år fullt medhold i etterbetalingen av arbeidsavklaringspenger. Saksgangen for utbetalingen tok tre måneder.

Veien videre

Hagset jobber nå i barnevernstjenesten, og må tåle nattevakter. Han er kun ansatt i halv stilling. Hagset tenker på de tre årene som har gått, og innrømmer at livet ble snudd på hodet den dagen. I løpet av de tre hardeste årene han har opplevd, stod en ting klart:

– Ansvaret for familien var viktigst. Og jeg forbannet meg på at det ikke skulle gå utover dem.

Han retter en spesiell takk til klubbleder i Lederne, Tore Olav Storevik, og advokathjelpen han fikk gjennom Lederne. Uten dem hadde han aldri greid det. I ettertid har han gjort seg noen tanker om hva det vil si å skulle bli avhengig av det offentlige for å greie seg.

– Jeg har erfart at når man skal få hjelp av det offentlige, så er det avgjørende hvem man møter. Den første jeg møtte hos Nav ville kjempe for meg med nebb og klør. Etter forandringene i Nav, var det en annen som ringte meg og ga meg avslag på arbeidsavklaringspenger. Du vet aldri helt sikkert hva man kan vente seg, avslutter Hagset.