Arbeidsforskningsinstituttet definerer arbeidsglede som «et samlebegrep om en rekke positive faktorer knyttet til arbeidsforholdet». I arbeidshelsepsykologien brukes ofte den såkalte jobbkrav-ressurs-modellen for å vise hvordan krav og ressurser på jobben kan ha både positive og negative konsekvenser.
– Jobbkrav er faktorer som kan ha negativ effekt på helsa eller opplevelsen av velvære. Dette kan igjen føre til lavere produktivitet og dermed redusert lønnsomhet for bedriften. Jobbressurser er faktorer med positiv effekt på helse, velvære og produktivitet, forklarer førsteamanuensis Marit Christensen ved Institutt for psykologi ved NTNU.
Helsefremmende og forebyggende prosesser kan sammen redusere risikoen for utbrenthet og andre stressrelaterte sykdommer, også i en jobb med høye krav som stramme tidsfrister eller høy arbeidsbelastning.
– Jobbressurser, som for eksempel veiledning fra erfarne kolleger, autonomi eller medvirkning, kan gjøre at du likevel rekker alle oppgavene og tidsfristene i en arbeidshverdag preget av høye krav. Jobbressurser er preventive faktorer som virker som en buffer for stress og utbrenthet, sier hun.
Andre typiske jobbkrav kan være alt fra høyt press og dårlig fysisk arbeidsmiljø, til emosjonell krevende interaksjon med kunder eller klienter. Typiske ressurser kan være gode mål å jobbe mot og muligheter for personlig utvikling, læring og vekst.
Arbeidsglede må ikke forveksles med kun fokus på hedonistiske innslag som fruktkurv, trivelige lunsjpauser og flotte julebord.
– Det kan bety mye for trivselen, men når det gjelder jobbengasjement er det arbeidsbetingelsene som er sentrale. Å jobbe hardt og engasjert mot et mål er kanskje ikke så lystig der og da, men opplevelsen av å strekke seg etter noe kan gi motivasjon og mestringsfølelse, sier Christensen.
Bedrifter som scorer høyt på engasjement blant ansatte ser ut til å prestere bedre og ha lavere sykefravær sammenlignet med andre.
– Engasjerte medarbeidere er altså positivt både på individ- og organisasjonsnivå, forteller hun.
I Norge er det psykososiale arbeidsmiljøet regulert av lovverket. Arbeidsmiljøloven fastslår at arbeidsgiver skal «legge til rette for helsefremmende og meningsfylt arbeid».
– Arbeidstakere i andre land er ikke nødvendigvis like heldige. Vårt institutt samarbeider en del med amerikanske forskere, og de har ikke det samme sikkerhetsnettet som oss. I USA er det gjerne slik at hvis du ikke er engasjert og alltid presterer høyt på jobb så kan du stå i fare for å bli erstattet av noen andre, sier Christensen.
De fleste arbeidstakere ønsker å gjøre en god jobb.
– Arbeidsglede handler mye om at betingelsene for å gjøre en best mulig jobb er til stede. Det skaper mening, mestring og positive følelser, poengterer hun.
Arbeidsmiljøloven slår også fast at det er et felles ansvar for ledere og ansatte å bidra til et godt arbeidsmiljø.
– En leder kan ikke gjøre hele jobben alene. De ansatte må medvirke i prosessen – det er de som vet hvor skoen trykker, sier hun.
Mange bedrifter satser på større fleksibilitet og økt bruk av hjemmekontor også etter pandemien.
– Jeg tror det er lurt å tenke seg godt om før det innføres i stor skala. Ifølge jobbkrav-ressursteorien trenger vi ressurser som buffer for den negative effekten av økte krav.
Støtte fra kolleger og ledere er typisk slike ressurser. Om slik støtte er vanskelig tilgjengelig i en fjern-arbeidssituasjon, spørs det hvordan vi takler kravene. Fleksibilitet og et godt rammeverk er antakelig viktige nøkkelord for fremtidens arbeidsliv, påpeker hun.
I tillegg til ressurser, er utfordringer også en viktig positiv faktor for arbeidsglede.
– Uten utfordringer begynner vi fort å kjede oss, arbeidet mister sin mening og vi kan utvikle depressive symptomer, forklarer hun. De positive faktorene som skaper arbeidsglede har også en egenfunksjon, fordi de stimulerer til personlig vekst, læring og utvikling.
– En opplevelse av autonomi, sosial støtte, ansvar, tilbakemeldinger og kontroll er eksempler på slike positive faktorer. Hvilke jobbressurser som er viktig for den enkelte avhenger naturligvis av hvor du jobber – det er forskjell på å sitte på et kontor og stå ved et samlebånd, under-
streker hun.