Kvinner leder best

 Den stereotypiske oppfatningen av kvinnelige ledere er at de er flinke til å bygge relasjoner og utvikle andre. Men i en studie fra det amerikanske lederutviklingsselskapet Zenger Folkman er kvinnelige ledere også bedre på områder som tradisjonelt har blitt oppfattet som typisk maskuline. Å ta initiativ, være resultatorientert og utvikle ambisiøse mål er tre eksempler.

Psykolog og HR-sjef

Erik Jullumstrø mener mange ledere ubevisst bidrar til å opprettholde den store skjevheten, til tross for alle undersøkelsene som viser at kvinnelige ledere på svært mange områder er bedre enn mannlige.

 Ikke bare omsorg

– Dette er områder hvor man tradisjonelt forventer at menn skal score bedre enn kvinner, men selv der scorer altså kvinnelige bedre enn mannlige. Det knuser myten om at kvinnelige lederes fremste fortrinn er  omsorgsegenskapene deres. Virkeligheten er rett og slett ikke slik, sier psykolog Erik Jullumstrø. Han er HR-sjef i Sticos, som er et kompetansesenter innen regnskap, lønn og personal.

– Bare 20 prosent av norske toppledere er kvinner, og selv om jeg på ingen måte mener at det må være 50/50, så er jeg opptatt av at vi alltid skal ha de beste lederne. Da må vi bruke den samme målestokken når vi ansetter, sier han.

Best på ti av seksten faktorer

I undersøkelsen har Zenger Folkman evaluert resultatene fra 360 studier, basert på direkte intervjuer med ledere og også vurderinger av dem fra deres kolleger og sjefer. Lederne ble målt på 16 ulike parametere, og Zenger Folkman finner at kvinner er statistisk signifikant bedre enn menn på ti av seksten faktorer. Kvinner og menn er like dyktige på fire faktorer, og menn er bedre enn kvinner på bare to av seksten faktorer: Å utvikle strategisk perspektiv og teknisk profesjonell ekspertise.

Kvinner scorer bedre på blant annet høy integritet og ærlighet, problemløsning, innovasjon og å inspirere andre. Mer overraskende er det at kvinner er bedre på områder som resultatorientering, initiativtaking og utvikling av ambisiøse mål.

– Jeg er opptatt av at vi skal ha rett person på rett plass og dermed også opptatt av hvordan kvinnelige ledere oppfattes. Derfor traff denne rapporten meg veldig. Det har kanskje noe å gjøre med at jeg var så heldig å ha Berit Ås som foreleser da jeg studerte på Blindern på 1980-tallet. Hennes forelesinger om menns hersketeknikker gjorde meg oppmerksom på den ubevisste mellommenneskelige påvirkningen som foregår når vi møter hverandre. Det er et gjensidig maktperspektiv som ikke er ubetydelig. Det handler om å være bevisst på hvordan vi opptrer overfor hverandre, sier Jullumstrø.

Rask utvikling

I sin egen arbeidshverdag har han flere ganger måttet ta en fot i bakken under ansettelsesprosesser.

– Jeg har spurt meg selv om jeg håndterer søkerne likt, eller om jeg bruker forskjellige briller avhengig av om jeg snakker med kvinner eller menn. Vi utsettes for mye påvirkning, så det er ikke alltid like lett å vite om man opptrer likt overfor kvinner og menn. Bare tenk på hvor langt vi har kommet i løpet av noen få tiår. I reklamefilmer fra 1960-tallet satt far med snadda mens mor kom løpende med tøflene hans. I dag virker jo det helt merkelig. Jeg skulle likt å vite hvordan reklamen ser ut når mine barnebarn blir voksne, sier han.

Det som er spennende, og også fortvilende, er at mange menn faktisk går rundt og tror at de har noen egenskaper som gjør dem til bedre ledere, mens denne undersøkelsen viser at virkeligheten er helt motsatt.

Erik Jullumstrø, psykolog og HR-sjef

del

Menn ansetter menn

I løpet av de siste åtte årene har Nordea studert nesten 11 000 børsnoterte selskaper verden over. Resultatene viser soleklart at selskaper med kvinnelig toppleder eller styreleder jevnt over oppnår langt bedre avkastning enn gjennomsnittet i markedet. Av de 11 000 selskapene hadde bare 400 kvinnelige ledere, altså drøyt 3,6 prosent. Hva er så årsaken til at ikke flere kvinner når opp på ledernivå?

– Vi vet at menn ansetter menn, og vi vet også ganske mye om hvordan disse prosessene foregår. Jeg tror ikke mannlige ledere som ansetter nye medarbeidere er bevisste på dette, og nettopp der ligger problemet. Ubevisst bidrar mange ledere til å opprettholde den store skjevheten, til tross for alle undersøkelsene som viser at kvinnelige ledere på svært mange områder er bedre enn mannlige, sier Jullumstrø.

Har vi skylapper?

Da Zenger Folkman delte resultatene fra undersøkelsen med kvinnelige ledere og spurte hvorfor kvinner scorer så mye bedre enn menn, fikk de til svar at kvinnelige ledere må jobbe dobbelt så hardt som mannlige for å bevise at de fortjener posisjonen sin. Kvinnelige ledere føler også et konstant press for aldri å gjøre feil. Det fører til at de fremstår som initiativrike og mer mottakelige for kritikk enn menn.

– Hovedspørsmålet må rett og slett være: Ansetter vi de beste lederne? Eller har vi skylapper og filtre som gjør at vi går glipp av å vurdere de som undersøkelsen viser er de beste lederne? spør Erik Jullumstrø