Tenk på all kunnskapen som finnes i en organisasjon! Blir den delt? Den tause kunnskapen om hvordan oppgaver skal løses er ofte noe vi ikke verdsetter høyt nok. Vi går på kurs for å lære noe nytt, men hva med erfaringen som allerede er i egne fagmiljøer? Deling bør settes i system, og lederen må legge til rette for denne typen læring.
BI-professor Cathrine Filstad er svært opptatt av dette, og har skrevet flere bøker om temaet, blant annet Organisasjonslæring fra 2016.
-Det er utfordrende å lykkes med kunnskapsdeling. En vanlig fallgruve er at kunnskapsdelingen bare blir implementert fra et ledelsesperspektiv, at prosessene dreier seg om individuell læring og ikke om hvordan hele organisasjonen lærer.
Filstad er også svært opptatt av at elektroniske kompetanseprogrammer blir tillagt for stor betydning i forhold til sosiale nettverk og uformelle praksisfellesskap. Tillit er dessuten et svært viktig stikkord.
-Deling av kunnskap forutsetter tillit. Det er selve grunnlaget for at medarbeidere er villige til å kommunisere og dele kunnskap med hverandre, mener professoren.
En vanlig fallgruve er at kunnskapsdelingen bare blir implementert fra et ledelsesperspektiv.
Cathrine Filstad
Ifølge Filstad handler det å lykkes med kunnskapsdeling for å skape organisatorisk kompetanse, i stor grad om følgende:
Også psykologspesialist Tomas Myklebust er opptatt av læring på arbeidsplassen. Han understreker at vi lærer på ulike måter:
-Noen lærer best gjennom praktiske øvelser, ved å prøve og feile, andre leser seg til kunnskap, og andre igjen lærer best gjennom diskusjoner og dialog.
Det må ledere ta hensyn til.
Myklebust tar utgangspunkt i hvordan hjernen faktisk fungerer, og ser at læring på jobben kan by på problemer fordi det er så høye krav til produktivitet. Som leder må du også ta hensyn til dette når du skal legge til rette for kunnskapsdeling. Det må være rom for fokus og konsentrasjon.
I en Randstad-undersøkelse fra 2017, med 25 000 respondenter fra privat sektor i 33 land, svarte 87 prosent at kontinuerlig læring er best om man ønsker å forbli en attraktiv arbeidstaker.
En kuriositet er at svenske arbeidstakere er mye mindre opptatt av læring. Bare 40 prosent mener at kontinuerlig læring er nødvendig.
70 prosent mente at fenomenet «livslang ansettelse» er borte for lenge siden, i Norge er 62 prosent enige i det.
Et gjennomsnittlig ansettelsesforhold i privat sektor er på fem år. Folk har blitt mer søkende og tåler også bedre endringene som skjer i arbeidslivet.
Kilder: dagensperspektiv.no, ledernytt.no og randstad.no