Det lønner seg å se lyst på livet

Er du optimistisk anlagt har du kanskje lagt merke til at enkelte som kaller seg realister, mener en optimist er urealistisk, en som sikkert ofte blir skuffet. Men slik er det ikke. Optimister er ikke drømmere uten realitetssans. De har bare en annen og mer positiv holdning til livet, noe som kan være til stor hjelp både i lederrollen og i livet ellers. De er flinkere til å tilpasse seg og tåle motgang.

Hormonforskning

Optimisten tror det order seg til slutt, og har også en tendens til å oppleve kontroll over sitt eget liv, og tro på egen verdi – også når han eller hun ikke lykkes. De mentale ressursene gir en naturlig oppdrift, og i 2011 omtalte forskning.no en studie fra University of California, som viste at de mentale ressursene optimisme, selvtillit og mestring, er sterkt arvelige. De er knyttet til genet OXTR, som styrer oxcytocinreseptorene, og som reagerer på hormonet oxcytocin, som igjen er forbundet med gode sosiale ferdigheter. Genet finnes i to versjoner. Den andre versjonen er knyttet opp mot økt følsomhet for stress, dårligere sosiale ferdigheter og depresjon.

-Dette genet er en faktor som påvirker psykologiske ressurser og depresjon, men det er god plass for miljøfaktorer i tillegg. En oppvekst med mye støtte, gode relasjoner, venner og andre gener, kan spille en rolle i utviklingen av psykososiale ressurser. Jo mer du studerer gener, desto mer innser du at mange faktorer påvirker hvordan de kommer til uttrykk, understreker professor i psykologi ved University of California, Shelley Taylor.

Bli en optimist

I tillegg til at miljøfaktorer tidlig i livet spiller inn, kan du også øve opp evnen til å se lysere på livet. Innen psykologien skiller man optimisme i tre, ifølge psykolog Lisa Vivoll Straume. Hun har en doktorgrad i positiv psykologi. Det er optimistiske personlighetstrekk, optimistisk forklaringsstil (hvordan man forklarer årsaker og mulige følger) og positiv affekt (følelsene man sitter med i en gitt situasjon). De to siste kan du påvirke.

-Optimistisk forklaringsstil dreier seg om det mentale, for eksempel å finne ut av hva du kan endre i en situasjon, og hva du bare må akseptere, forklarer Straume.

Du kan tenke deg en nedbemanningssituasjon der du ikke kan endre beslutningen, men hvordan du forholder deg til den, og nærmer deg din løsning på utfordringen.

-Positiv affekt handler om følelser, og endrer seg stadig, forklarer Straume videre.

Det er fordi vi blir påvirket av følelser, men med en bevisst innstilling, kan du velge å være en løsningsorientert optimist, og tenke positivt. Positive følelser gjør deg mer åpen for relasjoner, noe som er helt avgjørende i lederskapet.

Mestringstro er troen på at du kan lykkes. Med den troen våger du å sette deg høye mål, og kaste deg uti arbeidet med å nå dem.

Jonas Linkas

del

Mestringstro

Med en optimistisk livsanskuelse, er det kortere vei til mestring. Psykologen Jonas Linkas forklarer det slik:

-Mestringstro er troen på at du kan lykkes. Med den troen våger du å sette deg høye mål, og kaste deg uti arbeidet med å nå dem. Mestringstro gjør også at du ikke gir opp når du møter motstand.

Det er dessuten mye god helse i optimisme og mestringstro. Dette fordi du vil oppleve mer kontroll, mindre frykt og angst og færre bekymringer. Pessimistiske tanker setter kroppen i beredskap, og du blir sterkere påvirket av stress.

Slik kan du trene

Dersom du vil oppnå en mer optimistisk holdning til livet, må du bestemme deg på ordentlig.

Det er snakk om hvordan du forholder deg til andre og deg selv.

-Det viktigste er at du aktivt velger å forandre. Fokuser på det du kan påvirke, og ikke forlang at andre skal endre seg. Du må begynne med deg selv, understreker Straume.

Her er tre gode tips fra Linkas til slutt:

• Minn deg selv på hva du har oppnådd, som styrker mestringstroen
• Vær takknemlig, det hjelper deg til å se alt det positive som skjer
• Legg merke til negativ tanker, og forsøk å snu dem så fort du kan. Ved å tenke positivt eller distrahere deg selv bort fra de negative takene

Kilder: motivere.no, forskning.no og ledernytt.no

Publisert første gang: 21.mai 2019