Slik blir du en bedre lytter

Vi konsumerer innhold, sjonglerer roller og multitasker som aldri før. Det gjør noe med oppmerksomhetsspennet vårt, og evnen til å være mentalt til stede. Derfor er det viktig å ha et bevisst forhold til egne lytteevner, særlig om du har lederansvar. Mestrer du kunsten å lytte vil du nemlig ha et godt grunnlag for å knytte meningsfulle relasjoner og bygge en sterk kultur for samhold, trygghet og godt lagspill. 

Vi tror vi lytter, men det er sjeldent vi lytter med virkelig forståelse, ekte empati. Lytting, av denne typen, er en av de mest potente endringsagentene jeg kjenner til.

Carl Rogers, psykolog.  

del

Å lytte krever mot 

En god lytter evner å legge egne synspunkter til siden for å se saken fra andres perspektiv, og samtidig bruke nysgjerrigheten aktivt til å virkelig forstå det som sies og hvorfor det sies.  

Det er enklere sagt enn gjort, for det er naturlig å holde fast ved egen overbevisning og argumentasjonsrekke. Å være en god lytter krever derfor mot og åpenhet. Men kanskje aller viktigst: 

Kvitt deg med fordommene 

Fordomsfri lytting er en forutsetning for å skape trygghet hos den som skal fortelle noe. Dessuten øker sannsynligheten for at det som blir sagt er genuint og oppriktig. Det er sjelden at man velger å pynte på sannheten eller vri på historien dersom man merker at mottakeren tåler og respekterer deg – selv om man kanskje er uenige om ting. 

• Legg forutinntattheten helt vekk – kjønn, legning, alder, bosted eller yrkestittel er ikke definerende for tanker, følelser og standpunkt. 
• Folk reagerer og opplever ting forskjellig – ikke tillegg dem noe de ikke har sagt selv.  
• Du lærer mest i møte med det ukjente – vær nysgjerrig, og still spørsmål. 
• Folk flest har gode intensjoner – finn den, og prøv å forstå. 

Grunnleggende lytteteknikk

En vanlig lytteteknikk går ut på å reflektere og gjenta bruddstykker av det den andre sier. Metoden gjør at du må konsentrere deg om det som blir sagt, samtidig som du bekrefter at du både hører det som sies og velger å fremheve enkelte fraser som viktige. 

Her er et lite eksempel:  

Ansatt: Jeg syns ikke teamet fungerer helt optimalt. 

Leder: ikke helt optimalt, nei. 

Ansatt: Rollene er litt utydelige, og jeg blir redd for å gjøre noe feil. 

Leder: Utydelige roller.

Ansatt: Ja, det hadde vært veldig bra å få tydeliggjort det for alle på teamet, så vi ikke ender opp med å gjøre ting dobbelt opp. 

Noen kaller det papegøyespråk, fordi man ender opp med å gjenta mye av det som sies. Kunsten er imidlertid å trekke frem det du opplever som viktig og som du ønsker den andre skal fortelle mer om. Det skaper fremdrift i samtalen, og trygghet på at du virkelig ser og engasjerer deg for det som blir sagt. Du bekrefter at du forstår, og tenker gjennom innholdet.    

Trenger du å løse opp i en konflikt? Bruk sjiraffspråket! 

Ta lyttingen et nivå opp 

Refleksjoner som metode er et godt sted å starte, men du vil snart kjenne behov for å ta det et steg videre. I mer komplekse refleksjoner gjentar du det som sies, men bruker dine egne ord i stedet. Det viser en større forståelse av innholdet og en sterkere følelse av at det som sies resonnerer hos den andre og er verdt å spille videre på. På denne måten kan du også skape rom for å introdusere nye perspektiver til samtalen. 

Vi spiller videre på forrige eksempel: 

Ansatt: Ja, det hadde vært veldig bra å få tydeliggjort det for alle på teamet, så vi ikke ender opp med å gjøre ting dobbelt opp. 

Leder: Jeg forstår at det hadde vært bra å gå litt mer konkret til verks her, ja.  

Ansatt: Og bryte det ned i ansvarsområder og konkrete oppgaver. 

Leder: Lurt. Sånn at hver av dere får gjort det dere er best på.  

Men vær forsiktig! En typisk felle er å spore av og bevege seg for langt unna det den andre forsøker å si. Blir det feil, kan det som i utgangspunktet skulle bygge nærhet og forståelse, bli en opplevelse av avstand og dårlig flyt. 

Lytt, tenk, responder 

Er du redd for å spore av og la deg friste av å dra egne slutninger for tidlig når andre deler noe? Når du benytter deg av refleksjonsteknikkene over, er det viktig å ta seg tid til å tenke. Stillhet gir kognitivt overskudd og tid til å formulere gjennomtenkte resonnement.  

Huskeregelen LARS av psykolog Einar Wergeland-Jenssen kan være et nyttig verktøy å ha med seg når du øver på aktiv lytting: 

• L – lytt oppmerksomt 
• A – avvent før du responderer 
• R – respekter det som sies 
• S – snakk oppriktig 

Har jeg forstått deg riktig, så … 

En annen lytteteknikk er å teste forståelsen din og oppsummere det som er blitt sagt. Ofte kan en slik oppsummering starte med «har jeg forstått deg riktig, så…» eller «vil det si at…». En oppsummering basert på god oppmerksom lytting gir en følelse av å bli sett, hørt og forstått. Gjort riktig senker oppsummeringen terskelen for å utdype og dele mer. Det styrker relasjonen, samtidig som du lærer mer om den som forteller – ofte på et dypere nivå, der tanker og følelser også får plass. Still spørsmål underveis for å forstå den andres perspektiver fullt ut. 

Gode spørsmål for den aktive lytteren: 

• Kan du fortelle mer om det? 
• Hvordan opplevde du det? 
• Hva skjedde videre? 
• Hva synes du vi bør gjøre? 
• Kunne det vært løst på en annen måte? 

Kilder: BI.no/forskning  Psykologisk.no