Studenter er forberedt på store endringer

Sofie Kjenne (25), Emil Skei (23) og Lisa Marie Løvoll (22) er i gang med førsteåret av masterstudiet i siviløkonomi ved Handelshøyskolen BI. Kjenne og Løvoll tar hovedfag i leadership and change, mens Skei spesialiserer seg innen finans. Ingen av dem ser for seg at de skal hoppe rett inn i en lederjobb etter endte studier. Først vil de skaffe seg erfaring. Men i et langsiktig perspektiv er det ikke usannsynlig at de ender opp som ledere.

I norsk næringsliv snakkes det mye om det digitale skiftet, men jeg tror vi er godt rustet til å møte arbeidslivet selv om vi ikke tar en it-utdanning.

Emil Skei

del

Viktig med operativ erfaring

– Det er veldig vanskelig å slå fast hva slags jobb vi kommer til å få når vi er ferdige på skolen, men jeg tror vi har en del muligheter. Jeg ser uansett ikke for meg at jeg kommer til å forbli i den første jobben. Vi må prøve oss litt fram for å finne ut hva vi trives med, og så tror jeg mye kommer til å styres av tilfeldigheter, sier Kjenne.

Lisa Marie Løvoll har lyst til å jobbe i industrien.

– Jeg vil først skaffe meg operativ erfaring, slik at jeg har både utdanning og erfaring når jeg en dag kanskje blir leder. Framtiden for mange industribedrifter er usikker, og det er mye innovasjon som skal til, sier hun.

Emil Skei mener det er viktig ikke å låse seg for tidlig.

– Siviløkonomstudiet er generelt en lederutdanning. For min del handler det om å velge bredt nok til at jeg kan jobbe med de mulighetene som dukker opp når jeg er ferdig her, sier han.

Store endringer

Studentene er klar over at de vil komme ut i et arbeidsliv preget av store endringer.

– I norsk næringsliv snakkes det mye om det digitale skiftet. Men jeg tror vi er godt rustet til å møte arbeidslivet selv om vi ikke tar en it-utdanning. Og det er viktig å være åpen for det meste og ikke låse seg, for endringene er store og de skjer raskt, sier Skei.

Mange av jobbene studentene vil kunne søke på i framtiden finnes ikke engang ennå.

– Jeg hørte et sted at 65 prosent av barna som begynner i førsteklasse i dag vil havne i jobber som ikke eksisterer i dag, sier Kjenne.

– Det er interessant å tenke på at hvis vi jobber operativt i 10-15 år vil vi kanskje ende som toppledere i en sektor som ikke finnes ennå. Det betyr at vi er nødt til å henge veldig med i de endringene som skjer. Det vil komme mange etter oss med mer spesialisert kunnskap og erfaring på det området enn oss, sier Løvoll.

Selv om studiet ikke gir noen konkret oppskrift på hva en god leder er, studerer siviløkonomstudentene blant annet organisatorisk rettede fag som innovasjon og endring, og ser på flere caser fra næringslivet for å lære om eksempler på både vellykket og feilslått ledelse.

– Det er naivt å tro at vi er ledere når vi er ferdig utdannet, men vi får med oss en verktøykasse som dekker de store områdene vi bør kunne noe om, som økonomi, strategi og markedsføring. Når vi kommer ut i arbeidslivet kan vi kombinere det med erfaring slik at vi kan utvikle oss til å bli bedre ledere og bedre mennesker, sier Skei.

Studenter er forberedt på å lære av feil

En god leder i framtiden bør altså være åpen for endring og forstå de store trendene i samfunnet.

– En god leder er åpen for innspill, god til å lytte og til å få med seg ansatte, og er ikke redd for å ta upopulære beslutninger, sier Kjenne.

– Hun eller han bør også klare å se tydelig hvilken kunnskap de ansatte sitter på, og spille et mangfoldig team godt. Det handler ikke om at du skal være best, men om å la de ansatte blomstre. Og så er det viktig at du ikke er så redd for å feile. Du bør heller feire at du gjør feil og se det som positiv læring. Jeg tror mange ledere går rundt med høye skuldre og har som mål å være perfekt, men det er det jo ingen som er, sier Løvoll.

En annen vesentlig endring i arbeidslivet er at arbeidssøkerne blir mer krevende.

– Det kommer en generasjon nå og etter oss som stiller mye høyere krav når det gjelder fleksibilitet i arbeidshverdagen. De er ikke interessert i å jobbe fra åtte til fire, de vil i større grad styre arbeidsdøgnet sitt selv. Derfor tror jeg at fremtidens ledere må være ganske tålmodige – rollene er rett og slett snudd litt om, sier Skei.

Merkevaren meg

Hygienefaktor er et begrep fra studentenes pensum som handler om forventinger morgendagens arbeidstakere vil ha til sin arbeidsplass.

– Hygienefaktorer er de faktorene vi forventer finnes på en arbeidsplass for at vi skal trives. Vi merker det ikke hvis de er der, men hvis de mangler, mistrives og klager vi, sier Skei.

Framtidens arbeidstakere vil i enda større grad være bevisste på hva slags kompetanse de har å selge, og hva arbeidsgiver kan tilby dem.

– Når vi får tips om hvordan vi skal skrive CV blir vi gjerne oppfordret til å tenke gjennom hva som er vårt «brand». Det er nesten så man må drive merkevarebygging av seg selv før man skal søke jobb, sier Lisa Marie Løvoll.

Studentenes tips!

• Ikke tro at du er ferdigutlært når du fullfører studiet og starter i arbeidslivet.
• Se heller på utdannelsen som en verktøykasse som er god å ha med seg når du kommer ut i arbeidslivet. 
• Følg med på endringene som skjer i bransjene din, og sørg for hele tiden å være oppdatert med riktig kunnskap og erfaring.
• En god leder er åpen for innspill, god til å lytte og til å få med seg ansatte.
• Husk at det ikke handler om at du som leder skal være best. Det handler om å få de ansatte til å blomstre! Se heller på en feil som en positiv læring.