Hva er en tariffavtale?
En tariffavtale er en kollektiv avtale med regulering av lønns- og arbeidsvilkår og bestemmelser om forholdet mellom tariffpartene.
Tariffavtalen skiller seg fra den individuelle arbeidsavtalen ved at den inngås mellom en gruppe organiserte arbeidstakere på den ene siden og en arbeidsgiverforening eller en enkelt arbeidsgiver på den andre siden. Avtalen er bindende både for avtalens parter og deres medlemmer.
Tariffavtalen sikrer bedre arbeids- og lønnsvilkår for arbeidstakerne enn det som følger av lovverket. I tillegg gir avtaleverket også grunnlag for å utvikle og styrke samarbeidet mellom arbeidslivets parter gjennom regler om samarbeid, medbestemmelse og informasjon.
Rettighetene som etableres i tariffavtalen er sikret så lenge avtalen gjelder. Tariffavtalen løper i utgangspunktet til den blir sagt opp, men reforhandles i praksis annet hvert år. I tariffavtaleperioden gjelder det en fredsplikt, slik at hverken streik eller lockout kan benyttes. Tariffavtalen sikrer derfor stabilitet og forutsigbarhet så lenge avtalen gjelder. Uenighet om forståelsen av teksten i en bestemmelse i tariffavtaleverket derimot kan prøves i hele tariffperioden for spesialdomstolen Arbeidsretten. Dette kalles en rettstvist.
Tariffavtalestrukturen
Partene står fritt til å bestemme hvordan de skal bygge opp avtaleforholdet og hvor mange tariffavtaler de skal ha. Tariffbundne virksomheter har tradisjonelt to sett avtaler: hovedavtale og overenskomst. Disse suppleres ofte av særavtaler.
Hovedavtaler
- Regulerer de overordnede og organisatoriske forholdene mellom partene, det vil si hvordan arbeidsgiver og arbeidstaker skal samarbeide og hvilke rettigheter og plikter partene har.
Overenskomster
- er tariffavtaler som er mer detaljerte og inneholder regler om lønns- og arbeidsforhold. Typiske spørsmål som er regulert i overenskomster er lønn, arbeidstid, skift-/overtidsarbeid, ferie, permisjoner og videre. I tillegg har overenskomstene gjerne en rekke bilag som gir regler om sluttvederlag, AFP, Opplysnings- og utviklingsfondet med videre.
Hovedavtalene revideres hvert fjerde år, mens overenskomstene normalt revideres hvert andre år.
Disse avtalene kan i tillegg suppleres av særavtaler, som inngås i den enkelte virksomhet av de lokale partene, altså mellom arbeidsgiver og de tillitsvalgte. Partene står fritt til å bestemme hva en særavtale skal omhandle, men den kan ikke gi dårligere rettigheter enn det som følger av lov, overenskomst og hovedavtale. Arbeidsgiver kan inngå en felles avtale med flere arbeidstakerorganisasjoner som parter.
Regler om inngåelse og oppsigelse av særavtaler er tatt inn i hovedavtalene. Arbeidsgiver kan altså ikke fritt endre eller fjerne arbeidstakernes rettigheter som følger av en særavtale.
Ufravikelighetsnormer
Som utgangspunkt gjelder tariffavtalen kun for avtalens parter, altså arbeidsgiver på den ene siden og de arbeidstakerne som er medlemmer i den aktuelle fagforeningen på den andre.
For virksomheter som er bundet av en tariffavtale gjelder det imidlertid et ufravikelighetsprinsipp. Prinsippet innebærer at arbeidsgiver har plikt til å gi både uorganiserte og organiserte arbeidstakere de samme lønns- og arbeidsvilkår for det arbeidet som reguleres av tariffavtalen. Bakgrunnen for prinsippet er at en forskjellbehandling vil undergrave betydningen av tariffavtalen.
En tariffavtale vil ha stor betydning også for arbeidstakere som ikke er organisert. Den uorganiserte arbeidstakeren kan likevel ikke bygge noe krav på tariffavtalen.
Tariffhieraki: det aktuelle trinnet i trekanten må ikke være i strid med trinnene over.