30 år med Gullfaksolje – Lederne gratulerer!
For 30 år siden, den 22. desember 1986 ca kl 03.00, strømmet den første oljen fra Gullfaks A opp på plattformen. Et eventyr startet for Gullfaks, Statoil og Norge. Bildet over viser utslepet av Gullfaks C til feltet i 1989.
- Tekst
- Redaksjonen
- Dato
Gullfaks var selve svenneprøven for Statoil, det første feltet hvor selskapet var både utbygger og operatør. Siden starten 22. desember 1986 har 2,6 milliarder fat olje passert lastebøyene.
Gullfaks var særlig viktig for oppbyggingen av Statoil som operatørselskap. Kloke beslutninger, fremragende undergrunnsarbeid, bruk av ny teknologi og god samhandling i den norske petroleumsklyngen har mer enn tredoblet forventet levetid og skapt enorme verdier fra Gullfaks. Samholdet kom til uttrykk i håndteringen av Turøy-ulykken i vår – den mest krevende utfordringen i historien til Gullfaks.
”Gullblokken”
Feltet har sitt navn fra ”Gullblokken” som blokk 34/10 var kjent som før tildeling i 1978. ”Gullblokken” ble tildelt en helnorsk gruppe, med Statoil (85 prosent), Hydro (9) og Saga (6). Dette skulle bli Statoil og norsk petroleumsindustris ilddåp. Norsk industri sto for nærmere 80 prosent av de samlede investeringene.
De første boringene på 70-tallet viste at det var et betydelig olje- og gassreservoar, men den gang var det ikke ventet at feltet skulle produsere særlig lenge forbi årtusenskiftet. I dag er produksjonshorisonten strukket mot 2040.
22. desember er også dagen da Statoil åpnet ventilene til sin aller første havbunnsbrønn, på Gullfaks, som markerte starten på en formidabel teknologisk utvikling. Statoil har vært med på å drive flere av de viktigste gjennombruddene innen havbunnsindustrien i verden. Uten denne teknologien ville det ikke ha vært mulig å bygge ut for eksempel Åsgard og Troll olje.
Flere satellitter
På Gullfaks er senere flere satellitter knyttet til: Gullfaks Sør er bygget ut med installasjoner på havbunnen og kom i produksjon oktober 1998, med produksjon av olje og kondensat og reinjisering av assosiert gass. Fase to kom oktober 2001 og omfatter produksjon og eksport av gass, knyttet opp mot A- og C-plattformene.
Rimfaks har produksjonsrørene knyttet til Gullfaks A og satellitten består av tre bunnrammer, mens Skinfaks har produksjonssystem koblet opp til brønnrammer på Gullfaks Sør. Et annet eksempel er Gimle, beliggende mellom Gullfaks og Visund, som har brønnen koblet opp mot Gullfaks C.
Gullfaks er en enestående historie om økt utvinning (IOR) og har blant annet mottatt Oljedirektoratets IOR-pris.
Enestående utvinningsgrad
Gullfaks er også en enestående historie om økt utvinning (IOR) og har blant annet mottatt Oljedirektoratets IOR-pris.
Etter en betydelig produksjonsnedgang på Gullfaks i slutten av 2010, ble pilene snart vendt opp igjen. I 2011 og 2012 ble brønner med svekket integritet reparert og vanninjeksjonen stabilisert. Vanninjeksjonene på Gullfaks har vært hovedårsaken til den høye utvinningsgraden. I tillegg har Statoil i samarbeid med andre utviklet gasskompresjon på havbunnen som akselererer gassproduksjonen.
Installeringen av nye lastebøyer i 2014 er et annet eksempel på prosjekter som forlenger levetiden for Gullfaks, slik at feltet kan fortsette verdiskapingen for selskap og samfunn mot 2040.
Enorme verdier
Stortinget og regjeringen ga sin godkjenning i 1981. Driftsorganisasjonen ble etablert i Bergen i 1982. Året etter startet byggearbeidet av GFA på Stord Verft.
177 millioner Sm3 med olje og 14,4 G Sm3 med gass er produsert siden oppstarten. Et røft regnestykke gir løpende inntekter på ca 250 milliarder NOK, noe som tilsvarer ca 25 mill NOK pr dag. Det er en omsetning de fleste bedrifter vil kunne misunne.
Ingenting av dette hadde vært mulig uten dedikerte ansatte, en sterk kultur, et solid eierskap og en stor porsjon stolthet kombinert med lang erfaring, betydelig kompetanse og et godt samarbeid. Jobben som blir gjort på Gullfaks er verdt ekstremt mye for Statoil og det samfunnet vi er en del av.
