Hva inngår i feriepengegrunnlaget?

De fleste ser frem mot å motta feriepenger før sommerferien, men hva som faktisk inngår i feriepengegrunnlaget er ikke nødvendigvis helt opplagt. Hvilke inntekter skal tas med ved beregning av feriepenger? Skal bonus medregnes eller kan det unntas?

Av ferielovens § 10 følger det at feriepenger skal beregnes av arbeidsvederlag som er utbetalt i opptjeningsåret. Hva som anses som arbeidsvederlag fremgår derimot ikke av loven, men er presisert i forarbeidene.

Der fremkommer det at arbeidsvederlag er vanlig lønn, samt andre pengeytelser som bonus, skifttillegg, lønn under reiser og andre former for provisjon. Det som derimot ikke skal inngå i feriepengegrunnlaget, er arbeidsgivers dekning av utgifter til bilhold, kost, losji mv. Dette er begrunnet i at ytelser som skal kompensere for utgifter arbeidstaker har hatt, ikke skal medregnes.
Heller ikke «fast godtgjøring» som opptjenes og utbetales uavhengig av fravær skal inngå i feriepengegrunnlaget. Dette er begrunnet med at feriepenger er ment å erstatte bortfall av inntektstap og at bonusutbetalinger og lignende som ytes uavhengig av arbeidsinnsats og fravær ikke skal danne grunnlag for feriepenger.

Er bonusen en «fast godtgjøring» som kan unntas?

Spørsmålet blir da om bonus er en slik fast godtgjøring som kan unntas feriepengegrunnlaget.

Hvorvidt en bonusavtale omfattes av unntaket for «fast godtgjøring», avhenger av den enkelte bonusavtalen og tolkning av denne. Det fremgår motsetningsvis av vilkåret «fast godtgjøring» at bonusavtaler som er variable og knytter seg til arbeidstakerens arbeidsinnsats og resultatoppnåelse, skal inngå i feriepengegrunnlaget.

Hvis bonusen ikke er variabel, og opptjenes og utbetales uavhengig av feriefravær, vil den normalt omfattes av unntaket. Dette har også blitt bekreftet i rettspraksis, blant annet i RG 2007 s. 1350, hvor en administrerende direktør hadde inngått en avtale som sikret han en nærmere angitt bonus ved salg av selskapet. Retten konkluderte med at formålet med bonusen var å gi direktøren motivasjon til å lede selskapet på best mulig måte for å skape gode økonomiske resultater og det var derfor ikke tvil om at bonusen var knyttet direkte til direktørens arbeidsinnsats i selskapet. Lagmannsretten fant derfor at bonusutbetalingen inngikk i feriepengegrunnlaget og at unntaksregelen ikke til anvendelse.

Av forarbeidene fremkommer det også at det vil gi en enkel og rimelig avgrensning dersom vilkåret «fast godtgjørelse» kun knyttes til om ytelsen er fast eller variabel. Altså er det fastslått at bonusutbetaling skal inngå i feriepengegrunnlaget så lenge dette er en variabel og ikke en fast ytelse. Dette gjelder altså selv om bonusutbetalingen ikke direkte kan knyttes til den enkelte ansattes arbeidsinnsats.

Kan det inngås avtale som gjør unntak fra ferieloven?

Det følger av ferieloven § 3 at loven ikke kan fravikes til skade for arbeidstaker med mindre det er gitt særskilt adgang til det i loven. Utgangspunktet er dermed at ferieloven er ufravikelig med mindre det fremgår særskilt av loven at en bestemmelse kan fravikes.

Ferieloven § 10 inneholder en egen regel om at beregning av feriepenger kan fravikes ved tariffavtale, jf. § 10 nr. 6. Dette innebærer altså at bestemmelsen om beregning av feriepenger kan fravikes ved kollektiv avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker.

Hvilke virkninger en tariffavtale som fraviker ferieloven § 10 skal ha, avhenger av en tolkning av tariffavtalens bestemmelser vedrørende dette.

Skal bonus regnes med i pensjonsgrunnlaget?

Det generelle utgangspunktet i tjenestepensjonsloven, foretakspensjonsloven og innskuddspensjonsloven er at all skattepliktig lønnsinntekt fra arbeidsgiver skal omfattes når pensjonen din beregnes. Dette inkluderer grunnlønn, bonus, provisjon, overtidsarbeid, nattillegg, skattepliktige naturalytelser, osv.

De tre pensjonslovene har imidlertid lovfestet et unntak fra denne hovedregelen hvorav arbeidsgiver i sin pensjonsplan kan bestemme at «godtgjørelse for overtid, skattepliktige naturalytelser og utgiftsgodtgjørelser eller andre varierende eller midlertidige tillegg» ikke skal inngå i pensjonsgrunnlaget.

Spørsmålet blir derfor hva som skal forstås med “andre varierende eller midlertidige tillegg”. Begrepene må avgrenses mot lønnselementer som har en fast og varig karakter, og som er et regulært og sentralt lønnselement i arbeidstakerens samlede betingelser. Høyesterett har gjengitt denne forståelsen i «nattillegg-dommen», hvor de uttaler at tillegg som

«[…] inngår som et varig og fast element i lønnsordningen, og som regelmessig opparbeides, vil […] inngå som del av den disponible inntekten som arbeidstageren kan innrette seg etter over tid».

Videre presiserer de i dommen at uttrykket “varierende tillegg” ikke sikter mot variasjon i størrelsen på beløpene som kommer til utbetaling, men snarere hvorvidt tilleggene inngår som en fast del av lønnsordningen, og om opptjeningen er regelmessig. Typiske eksempler på bonusordninger som omfattes av unntaket, kan være sign-on-bonus eller en stay-on-bonus. Årsaken er at slike bonustyper gjerne er engangsutbetalinger, og ikke en del av arbeidsgiverens alminnelige lønnssystem.

Altså innebærer dette at bonus som utgangspunkt skal tas med ved beregningen av OTP med mindre annet fremgår av innskuddsplanen eller regelverket.

Les mer om ferie og feriepenger

 

Medlemsfordeler

Som medlem i Lederne får du trygghet i arbeidshverdagen, faglig utvikling og et stort nettverk. I tillegg får du lav boligrente, gode forsikringstilbud og andre rabatter.
Se alle dine medlemsfordeler