Florø-avdelingen til norsk båteventyr

Som i et eventyr skulle turen fra Florø til Brødrene Aas produksjonslokaler i Hyen by på det vakreste av vestlandsk natur, men også store farer. I Florø møtte engasjerte Lederne-medlemmer til samling i en turbuss, og avsted mellom bakker og berg kjørte vi på den fryktede fylkesvei 615 mot Hyen. Veien har nemlig blitt kåret til landets nest verste vei av NRK, men det skulle ikke være en hindring for disse medlemmene. Underveis hoppet det på et medlem her og der, og til slutt var alle på plass.

Vestlandske veier

Praten går livlig, og bussen kjører fort på de altfor smale veiene. Biler passeres med klaring på noen centimeter, men til slutt møter vi en lastebil. Bussen kjører ut i grøfta. Så slår giret seg vrangt, og bussen står bom fast. Alt håp om å komme frem innen rimelig tid virker urealistisk. Medlemmene kommer frem og hjelper med velmente råd til sjåføren, og telefoner tas til folk med kunnskap om buss. Etter et kvarter settes bussen i gir, det manøvreres på millimetermål, og lastebilen er endelig forbi. Det er klart for nedstigning til havnivå, der Brødrene Aa venter på oss.

Vel fremme hos Brødrene Aa, langs sjøkanten til en arm av vakre Nordfjord, ligger det et underverk av en båt. Konstruert av karbonfiber, drevet fullstendig av elektrisitet og med plass til 400 passasjerer, er dette selve symbolet på bærekraftig utvikling innen norsk båtindustri.

Vi blir stående å beundre skipet helt til vi ser en eventyrlig skikkelse med tykt hvitt hår, solbrunt ansikt, og et bredt smil. Tor Øyvin Aa hilser oss varmt velkommen, byr oss inn i varmen, og serverer en etterlengtet lunch. Der får medlemmene høre om konstruksjonen av luksusbåter i mahogny, luftputebåter, ambulanse- og militærbåter, ferjer og yachter til hele verden. Bedriften har gått i slektsledd siden 1947, da forfedrene Olav og Bertel Aa etablerte verftet. Vi følger Tor Øivin inn i den imponerende produksjonshallen, og får se to store skip som er i ferd med å bygges. Videre inn får vi se hvordan karbonfiberet blir kuttet til og bearbeidet. Kompleksiteten ved båtbygging kommer godt frem.

Spesielt medlem

Det er en eldre mann blant Lederne-medlemmene som skiller seg ut. Han har en tykk ull-cap på hodet, stripete skjorte og et ungdommelig glimt i øyet, og vi kommer i prat med 88-åringen Arne Talsæte. En tidligere arbeidsleder som har overlevd de fleste direktører i Ankerløkken verfts historie siden 1951. Verftet har i årenes løp byttet navn og blitt kjøpt opp mange ganger, men hans navn går igjen i alle selskapenes arkiver.

Unge Talsæte startet på yrkesskolen og gikk i jobb som 15-åring for Luster mekaniske verksted, i barndomsbygda si. Krigen hadde vært slutt i ett år, og fem år senere skulle han slå seg opp som arbeidsleder i Ankerløkken verksted i Florø. Der skulle han jobbe de neste 45 årene, og motta medaljen for lang og tro tjeneste av Det Kongelige Selskap for Norges Vel, gullmerket av NALF (senere Lederne), og diplom for 30 års aktiv tillitsmannsarbeid. Talsæte ble formann i Florø arbeidslederforening, og kjempet frem høyere lønn for sine medarbeidere. I 1996 pensjonerte han seg, og er ett av Ledernes mest dekorerte medlemmer.

Hele dagen har gått, og vi vender ut av produksjonslokalene og inn i bussen igjen. Solen har gått ned og bussen fortsetter på veien til Florø igjen. En etter en hopper medlemmer av på veien dit, og til slutt er gruppen tilbake der vi møttes. Mette av gode opplevelser og en opplevelsesrik tur for alle.