– Den norske modellen for lønnsdannelse gir et lavere konfliktnivå, bedre samarbeid, høyere grad av tillit og fleksibilitet ved behov for omstillinger. Kombinert med høy sysselsetting og relativt små lønnsforskjeller, gir dette viktige bidrag til norsk økonomi og samfunnsliv. Et EU-direktiv om minstelønn vil kunne påvirke den norske modellen med frie forhandlinger negativt.
– Forslaget er dårlige nyheter for Norge og andre land med et velorganisert arbeidsmarked. Vi har aldri hatt lovbestemt minstelønn, og det har vi heller ikke behov for, understreker Ingvartsen.
– EU-domstolen kan bli premissgiver
Han mener at alle skal være sikret en rettferdig lønn og å arbeide under ordentlige vilkår, men at EU-kommisjonens forslag om en europeisk minstelønn ikke er lagt frem med vår arbeidslivsmodell i tankene. Det er derimot relevant i en del andre EU-land.
– Til gjengjeld har det potensial til å undergrave vår norske arbeidslivsmodell der arbeidsgivere og arbeidstakere forhandler seg frem til løsninger. Vi kan risikere at det fremover blir EU-domstolen og ikke arbeidslivets parter som setter rammene for det norske arbeidsmarkedet, poengterer han.
Ved at man velger å fremme dette som et direktiv betyr det at tvister om forståelsen av innholdet vil kunne havne i EU-domstolen og dermed løftes ut av de nasjonale partenes kontroll. I stedet for å stimulere til partssamarbeid i arbeidslivet risikerer EU nå å pålegge nasjonale myndigheter å gjøre inngrep i både lønnsdannelse og avtaleinngåelse.
Nei fra Skandinavia
Ledernes søsterorganisasjoner i Danmark og Sverige har også vært tydelige i sin motstand mot direktivforslaget.
– Vi kommer til å fortsette samarbeidet med våre nordiske kollegaer i tiden framover for å sikre at et direktiv om minstelønn ikke påvirker det nordiske velorganiserte arbeidslivet, sier Ingvartsen.