Lederne kritiske til foreslåtte endringer

Lederne har levert høringsinnspill til regjeringens mange forslag til endringer av styring og finansiering av barnehagesektoren. I det arbeidet har Lederens barnehageutvalg bestående av representanter fra både private og offentlige barnehager deltatt.

Lederne organiserer mer enn 700 ledere i norske barnehager og våre medlemmer har både en inngående kjennskap til alle sider av sektoren, og vil personlig merke endringer både som ledere, men også som ansatte.

Ideologisk bakteppe

Lederne finner det vanskelig å forstå at de mange foreslåtte lovendringene skal møte barnehagesektorens utfordringer. Det kan virke som et ideologisk bakteppe motiverer mange av foreslåtte endringene som Lederne tror vil gjøre private barnehagedrift mye vanskeligere i fremtiden.

Strukturen på eiersiden har endret seg de siste 10-15 årene mot store barnehagekonsern som har tatt store utbytter, men de leverer allikevel svært gode tjenester til sine brukere, konsernene har ryddige og ordentlige lønns- og arbeidsforhold, og de står for halvparten av det velfungerende barnehagetilbudet som finnes i Norge. De siste årene har en rekke private barnehager blitt nedlagt og ifølge ulike beregninger, så er private barnehager blitt underfinansiert siden 2020.

Lederne mener Norge er best tjent med både et offentlig og et privat barnehagetilbud, og mener bestemt at de nasjonale kravene sektoren er underlagt, fortsatt bør finansieres gjennom et nasjonalt regelverk. Lederne tror ikke kommunale forskrifter for tilskuddsberegning i hver enkelt kommune vil styrke verken kvalitet, ressursutnytting eller lokal demokratisk innflytelse. Snarere frykter Lederne skiftende og usikre rammevilkår som til sist vil ramme arbeidstakere, private barnehager og det totale barnehagetilbudet.

– Det er sannsynlig at de foreslåtte endringene vil gi økte samfunnsmessige kostnader, og Lederne tror regningen for de mange foreslåtte endringene sendes til våre medlemmer i barnehagesektoren, i form av stor grad av usikkerhet knyttet til egen arbeidsplass, reduserte muligheter for karrierevalg, og, ikke minst, i form av et redusert og mindre variert velferdstilbud i norske kommuner, sier forbundsleder Audun Ingvartsen, Lederne.

Hver kommune sin forskrift?

I tid da det snakkes om tillit og tillitsreformer, er dette et eksempel på det motsatte: Regjeringen ønsker å forlate en fungerende, om enn imperfekt, nasjonal tilskuddsordning, for et styrings- og finansieringsopplegg som i detalj skal utformes i Norges 357 ulike kommuner.

Lederne frykter hvis dette bli vedtatt så må en rekke kommunale tjenester vike for å innføre omfattende endringer på et område som ikke nødvendigvis trenger det. Lederne mener utvikling av mindre og mer målrettede tiltak i samarbeid med partene i arbeidslivet er en mer hensiktsmessig løsning.

– Sett fra en barnehagehverdag frykter vi at de regjeringens forslag om avvikling av nasjonale regler for beregning av tilskudd, kan føre til økt konfliktnivå mellom private barnehager og kommuner. Dette kan stå i veien for utvikling av kvalitet og mangfold i sektoren, sier Leder i Ledernes barnehageutvalg og daglig leder i Vågsbygd FUS Barnehage AS, Linn Høyland Larsen.

Lederne tror ikke forslagene som er ute på høring vil styrke lokaldemokratiet og styringen av barnehagetilbudet i retning av høyere kvalitet i barnehagetilbudet, men snarere vil gi norske kommuner omfattende ekstra oppgaver uten ekstra finansiering. Det samlede volumet på oppgavene vil øke, omfattende overføring av oppgaver til norske kommuner vil finne sted, og det er vanskelig å forstå hvor kompetansen og ressursene til å løse disse oppgavene skal komme fra. Er dette noe norske kommuner overhodet ønsker seg?

Forslagene er etter Ledernes oppfatning for dårlig utredet, ulike løsningsalternativ er lite belyst, og de samfunnsmessige konsekvensene er i liten grad tallfestet eller gjort rede for.

Her leser du Ledernes høringssvar i sin helhet.