Informasjon om mulige virkninger av en streik

Selv om Ledernes medlemmer ikke deltar i konflikter, kan man likevel på ulike måter bli utsatt for dem. Her finner du informasjon om hvilke bestemmelser som gjelder i de tilfeller Ledernes medlemmer permitteres som følge av andres streik. Du finner også informasjon om hvordan du skal forholde deg under en streik hvor du ikke blir permittert.

Informasjon i tilfelle Ledernes medlemmer permitteres som følge av andres streik:

GENERELLE BESTEMMELSER

Etter et eventuelt forhandlingsbrudd skal det være fredsplikt i fire dager, og Riksmekleren kan i denne firedagersperioden nedlegge konfliktforbud. Riksmekleren kan også innkalle partene i løpet av disse fire dagene.

Etter at Riksmekleren har innkalt partene til megling, inntrer en 10 dagers meglingsperiode. Dersom meglingen ikke fører til noe resultat, og en av partene eventuelt krever meglingsbrudd, kan fristen utvides med enda fire dager. Dersom man heller ikke i løpet av disse fire dagene kommer til enighet, trer streik i kraft.

PERMITTERING VED STREIK

Dersom en gruppe ansatte i en bedrift streiker, vil bedriften ofte ha vanskeligheter med å sysselsette andre grupper på en rasjonell måte. Bedriftene har i betydelig grad anledning til å permittere ansatte i slike situasjoner. Det er regler om permittering i kapittel 10 i Rederiavtalen mellom Lederne og Norges Rederiforbund. Disse reglene må følges for at en permittering skal være lovlig.

Bedriften må konferere med de tillitsvalgte før det kan gis varsel om permittering.
Gis det betinget permitteringsvarsel, kan dette gjøres til de ansatte ved oppslag, for eksempel på oppslagstavle eller intranett. Ansatte som er fraværende må varsles på annen hensiktsmessig måte.

Arbeidstaker har krav på full lønn inntil eventuell permittering trer i kraft. I forbindelse med permittering grunnet konflikt er arbeidsgiver ikke forpliktet til å betale lønn i arbeidsgiverperioden, dette forutsatt at det er gitt 14 dagers varsel.

Ved permittering er det viktig straks å melde seg hos NAV for å få dagpenger. I den forbindelse vil vi gjøre oppmerksom på bestemmelser i Folketrygdlovens § 4-22 om bortfall ved streik og lock-out. Bestemmelsen innebærer følgende:

Den som deltar i streik eller rammes av lock-out får imidlertid ikke dagpenger. Det samme gjelder den som man må anta vil få sine lønns- og arbeidsvilkår påvirket av utfallet av tvisten, og som arbeider i den bedrift eller på den arbeidsplass der tvisten pågår.

Utfallet av en streik blant medlemmer i et annet forbund vil normalt ikke påvirke våre medlemmers lønns- og arbeidsvilkår. Unntak kan tenkes.

OPPTREDEN

Begrepet streikebryteri er et betent begrep med historiske røtter. Tradisjonelt betyr begrepet streikebryteri at arbeidsgiver leier inn uorganisert arbeidskraft for å utføre de oppgaver som de streikende normalt utfører.

Det kan vanskelig oppfattes som streikebryteri hvis arbeidsgiver selv utfører oppgavene, eller deler av dem.

Arbeidstakere i den samme bedriften, som ikke er i streik, må kunne utføre sine vanlige oppgaver, men ikke de oppgaver som de streikende normalt utfører. Ledere i rett oppadgående linje kan imidlertid overta sine underordnedes arbeidsoppgaver uten at det regnes som streikebryteri.