Her ser du en tom barnehage fra Tromsø.

Korona: Lytt til kompetansen i barnehagene!

Regjeringen har som et koronatiltak i en forskriftsendring unntatt barn under 18 år fra karanteneplikten når nærkontakter er blitt smittet. Konsekvensene nærmer seg nå stengte barnehager og skoler fordi for mange ansatte må i karantene. Forstår regjeringen hvordan de barnehageansatte egentlig har det?

Tekst
Trond Jakobsen
Foto
FHI
Sist oppdatert
Grunnlag

I den nye, nasjonale forskriften er alle som er under 18 år unntatt fra karantenereglene. Det betyr i praksis at hvis et barn i barnehagen eller en elev i en klasse skulle bli koronasmittet, vil de andra barna eller medelevene ikke bli satt i karantene. Slik vi forstår det, gjelder det heller ikke et testregime, så  barna behøver ikke teste seg før de møter på skole eller i barnehage.

Dette unntaket i forskriften kan gi mange konsekvenser og følgeeffekter ingen liker å tenke på.

Konsekvenser

I første ledd er det slik at de ansatte i barnehage eller på skole som har vært nærkontakt med en smittet elev, må være i karantene og altså ikke være på jobb. I mange kommuner ser man allerede nå tendensen til at barnehager og skoler får så sterk nedbemanning på grunn av karanteneforhold, at åpningstiden må reduseres eller man må stenge helt. I Trondheim har kommunen oppfordret foreldre til å holde barna hjemme for å lette belastningen i barnehagene. Juleferien vil trolig bidra til å løse dette midlertidig.

Mange ansatte rapporterer om frykt for å bli smittet eller å komme i karantene, forøvrig en situasjon som har vart ved i snart to år, men som kjennes ekstra sterkt nå like i forkant av julegelga,

Folkehelseinstituttet (FHI) antar at konsekvensene av smittesituasjonen utpå nyåret med dagens unntaksregler kan bli meget alvorlige. Det betyr at barnehagedekning og skolesituasjonen kan bli så kraftig påvirket, at et økende antall barn mister sitt tilbud, noe som er alvorlig når målet er å beskytte de yngste i forhold til koronatiltak.

I neste ledd kan dette igjen få andre følgekonsekvenser i samfunnet forøvrig. Det kan gjelde for foreldre som er definerte med såkalte samfunnskritiske oppgaver på sin arbeidsplass, men også for mange flere yrkesaktive enn ønskelig for samfunnet som helhet.

Forslag fra Folkehelseinstituttet

FHI har foreslått til regjeringen at ansatte i skoler og barnehager også blir unntatt fra karantenereglene. Imidlertid vil man kompensere et slikt karanteneunntak med et testregime. Det kan innebære at ansatte som etter dagens regler om nærkontakt skulle vært i karantene må teste seg negativt før de går på jobb, og tilbringe fritiden i karantene så lenge den varer.

Avdelingsdirektør Line Vold i Folkehelseinstituttet hevder at et testsystem som fungerer godt, vil være like godt som et karantenesystem. Hun uttaler seg også om det vil være en ekstra risiko for ansatte ved å være fritatt fra karantene.

 

Avdelingsdirektør i FHI, Line Vold

– Karantene handler jo om å ta ned risikoen for å smitte videre til andre. Et testsystem som fungerer godt med tilstrekkelig testkapasitet, vil trolig bidra til å ta ned risikonivået for å føre smitten videre i like stor grad som et karantenesystem, sier Line Vold til NRK.

 

Nestleder Liv Spjeld By i Lederne peker på at dette er en vanskelig avveining å gjøre for de faglige helseinstansene, departement og regjering.

Her ser du nestleder i Lederne, Liv Spjeld By.

Nestleder i Lederne, Liv Spjeld By.

– Sett fra våre medlemmer i barnehager og i skoleverk kan dagens problematikk være svært vanskelig å håndtere. Samtidig har vi forståelse for at de politiske myndigheter må se det hele fra et overordnet synspunkt. Regjeringen må vurdere flere, mulige lønsingsalternativer og sette seg grundig inn i konsekvensene for de ansatte.  Vi ber de lytte til hvordan de ansatte opplever dagens situasjon. Det må medfølge både nødvendige økonomiske midler, personalressurser og andre ressurser uansett hvilken løsning man velger, krever Liv Spjeld By, nestleder i Lederne.

Publisert i Nytt fra Lederne