Linjebygg-dommen får betydning i mange saker fremover

Sist onsdag ble det klart at Lederne vant i Høyesterett på vegne av Tor Gunnar Leren mot Prezioso Linjebygg. I dag kom hele domsbegrunnelsen, og Lederne har fått medhold på alle punkter som har vært til behandling i Høyesterett.

Dato
Ledernemedlemmet Tor Gunnar Leren (t.v.) og Stein Zander (avdelingsleder for Ledernes fagjuridiske avdeling) under Høyesteretts behandling.

Det sentrale spørsmålet for Høyesterett gjaldt sammenhengen mellom opp- og nedbemanningsprosesser, og Lederne og har fått medhold i at slike prosesser må ses i sammenheng der det er tilstrekkelig nærhet mellom disse. Høyesterett slår uttrykkelig fast at arbeidsgiver har «anlagt en for snever betraktningsmåte».

Ledernes forbundsleder Audun Ingvartsen er tilfreds med dommen.

– Dommen er svært viktig og gir trygghet for at arbeidsgiver ikke passivt kan la være å vurdere sammenhengen mellom opp- og nedbemanningsprosesser, sier han i en kommentar.

Forbundsleder Audun Ingvartsen.

Linjebygg har hele tiden anført at de aktuelle ansettelsene var en «helt ordinær utlysningsprosess» der bedriften «stod fritt til å velge hvem som skulle tilsettes». Audun Ingvartsen er fornøyd med at Høyesterett uttrykkelig avviser dette.

– Vi er godt fornøyd med at Høyesterett klart slår fast at arbeidsgiver har holdt seg til feil vurderingstema og at Høyesterett understreker at dersom man hadde akseptert arbeidsgivers fremgangsmåte ville oppsigelsesvernet blitt betydelig svekket, sier han.

Advokat (H) Oddvar Lindbekk bekrefter at Lederne og medlemmet har all grunn til å være fornøyd, og fremhever også særlig arbeidsgivers plikt til å vurdere slike prosesser i sammenheng.

Advokat (H) Oddvar Lindbekk.

– Arbeidsgiver har en plikt til å se slike prosesser i sammenheng, og kan dermed også ha en plikt til å tilby nye stillinger til eksisterende ansatte som annet passende arbeid. Slik tilbudsplikt inntrer også før den ansatte har fått oppsigelse fra sin stilling, presiserer Lindbekk.

Hvorvidt slike prosesser må ses i sammenheng vurderes konkret ut fra om det var saklig grunnlag å håndtere prosessene adskilt.

– Høyesterett la i denne vurderingen vekt på at bedriften mens oppbemanningen pågikk «var klar over at den måtte si opp» ansatte og at det ikke var påvist noen grunn til at bedriften først etter oppbemanningen var avsluttet satte i verk nedbemanningen.

Lindbekk påpeker at dommen også klargjør flere forhold ved omplasseringsplikten.

– Dommen slår blant annet fast at annet passende arbeid skal vurderes i hele virksomheten, og ikke kan avgrenses på samme måte som avgrensning av utvelgelseskrets, understreker han.