Psykososialt arbeidsmiljø – hvilke krav gjelder?

Arbeidsmiljøloven fastsetter at arbeidsmiljøet skal være fullt forsvarlig. Med arbeidsmiljøet sikter man gjerne til alle forhold på arbeidsplassen som påvirker arbeidstakernes helse, sikkerhet, trivsel og velferd. Dette inkluderer både fysiske, organisatoriske og psykososiale faktorer. Et godt arbeidsmiljø skal legge til rette for at arbeidstakerne kan utføre arbeidet sitt på en trygg og meningsfull måte, samt bidra til å forebygge både fysiske og psykiske skader.

Psykososialt arbeidsmiljø omfatter både psykologiske og sosiale faktorer på arbeidsplassen. Psykologiske faktorer handler om hvordan den enkelte opplever arbeidssituasjonen og arbeidsinnholdet, mens sosiale faktorer dreier seg om det mellommenneskelige samspillet på jobb. Hvordan arbeidet organiseres har stor betydning for hvordan den enkelte opplever sin arbeidssituasjon og for samhandlingen på jobb.

Forskning viser at det psykososiale arbeidsmiljøet har stor betydning for helse, arbeidsevne, trivsel og produktivitet. Positive psykososiale forhold kan fremme helse og redusere sykefravær, mens negative forhold kan føre til psykiske plager, søvnvansker og muskelskjelettsmerter, og øke risikoen for fravær og frafall fra arbeidslivet.

Lovens krav til det psykososiale arbeidsmiljøet

Arbeidsmiljøloven kapittel 4 stiller krav til arbeidsmiljøet. Særlig § 4-3 gir sentrale regler om det psykososiale arbeidsmiljøet:

• Arbeidet skal legges til rette slik at arbeidstakers integritet og verdighet ivaretas. Dette innebærer at arbeidsplassen skal være fri for krenkende behandling og at arbeidstaker skal behandles med respekt.
• Arbeidet skal utformes slik at det gir mulighet for kontakt og kommunikasjon med andre arbeidstakere i virksomheten.
• Arbeidstaker skal ikke utsettes for trakassering, herunder seksuell trakassering, eller annen utilbørlig opptreden. Trakassering defineres som handlinger, unnlatelser eller ytringer som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlige, nedverdigende eller ydmykende.
• Arbeidstaker skal, så langt det er mulig, beskyttes mot vold, trusler og uheldige belastninger som følge av kontakt med andre.

Disse kravene gjelder for alle arbeidsplasser i Norge.

Arbeidsgivers plikt til forebygging og systematisk arbeid

Kravene i arbeidsmiljøloven innebærer at arbeidsgiver har en plikt til å arbeide systematisk og forebyggende med det psykososiale arbeidsmiljøet. Dette innebærer blant annet å kartlegge arbeidsmiljøet, identifisere risikofaktorer og iverksette tiltak for å forebygge og håndtere problemer. Kjente risikofaktorer bør inkluderes i medarbeiderundersøkelser, slik at mulige arbeidsmiljøproblemer kan identifiseres og praktiske tiltak kan iverksettes.

I perioder med store endringer, som omorganisering eller innføring av hjemmekontor, er det særlig viktig å ivareta det psykososiale arbeidsmiljøet. Endringer kan være en stor påkjenning for både den psykiske helsen og arbeidsmiljøet som helhet. Arbeidsgiver må derfor være ekstra oppmerksom på å sikre støtte, forutsigbarhet og god kommunikasjon i slike situasjoner.

Slik kan du som arbeidstaker bidra til et godt psykososialt arbeidsmiljø

Et godt psykososialt arbeidsmiljø hviler blant annet på velfungerende samarbeid på jobb, og som arbeidstaker har du en viktig rolle i dette. Du kan bidra ved å vise respekt, omtanke og interesse for dine kolleger i det daglige. Enkle handlinger som å lytte aktivt, gi konstruktive tilbakemeldinger og anerkjenne andres innsats, er med på å styrke fellesskapet og skape trygghet.

Åpen og tydelig kommunikasjon er avgjørende. Det å dele relevant informasjon og lytte til andres perspektiver er viktige komponenter. Det bidrar til et miljø preget av tillit og samarbeid, der det er rom for å si ifra både når noe fungerer bra, og når noe bør forbedres.

Hvis du opplever urettferdig behandling, konflikter eller andre utfordringer på arbeidsplassen, er det viktig å ta det opp på en konstruktiv måte. Dette kan være med kolleger, leder, tillitsvalgt eller verneombud. Å ta ansvar for å si ifra kan være avgjørende for å forebygge og løse problemer før de vokser. Videre kan du engasjere deg i arbeidsmiljøarbeidet ved å delta i arenaer som verneombudsordningen, arbeidsmiljøutvalg eller interne prosjekter knyttet til trivsel og arbeidskultur. Slike bidrag viser engasjement og kan styrker samarbeidet.

Et godt psykososialt arbeidsmiljø kommer ikke av seg selv – det krever daglig innsats, gjensidig respekt og at det tas et felles ansvar for å skape en trygg og inkluderende arbeidsplass.

Nye regler på vei

Stortinget har nylig vedtatt endringer i arbeidsmiljøloven § 4-3, som handler om det psykososiale arbeidsmiljøet. Endringene trer i kraft 1. januar 2026. Målet med endringene er å tydeliggjøre hvilke krav som gjelder, og å gi arbeidsgivere bedre veiledning i det forebyggende arbeidet. Endringene skal ikke gjøre kravene strengere, men forklare og gi eksempler på hva som allerede gjelder. Nå blir det presisert at kravet til et «fullt forsvarlig arbeidsmiljø» også gjelder psykososiale forhold. Det gis også eksempler på hva som kan være utfordringer, som uklare forventninger, emosjonelle belastninger og for mye arbeid på for kort tid.

Lovendringen innebærer at § 4-3 får et nytt første og annet ledd. Det nye første leddet presiserer at kravet til et «fullt forsvarlig arbeidsmiljø» også omfatter psykososiale arbeidsmiljøfaktorer. Det nye andre leddet gir eksempler på slike faktorer, blant annet:

• Uklare eller motstridende krav og forventninger i arbeidet
• Emosjonelle krav og belastninger i arbeid med mennesker
• Arbeidsmengde og tidspress som innebærer ubalanse mellom arbeidsoppgaver og tilgjengelig tid
• Støtte og hjelp i arbeidet

Listen er ikke uttømmende, og forarbeidene understreker at eksemplene kun skal tydeliggjøre og konkretisere gjeldende rett, ikke utvide arbeidsgivers plikter eller arbeidstakers rettigheter.