Jan Spurkeland
Relasjonsledelse

Hvilken relasjon har du egentlig til kollegene dine?

Har du forsøkt å ty til makt for å få kollegene dine til å levere? Det er sjelden en god idé. Les hvorfor Jan Spurkeland mener du bør tenke nøye gjennom hvilken relasjon du har til kollegene dine.

Tekst
Anne Marie Monsen
Foto
Chris Aadland
Dato

– Dessverre er ofte ledelse for mange snakk om kunstig autoritet, der ledere bruker makt for å få ting gjennom. Konsekvensen blir gjerne at medarbeiderne ikke har tillit, lukker seg eller motarbeider målene, og mister motivasjonen til å arbeide sammen med lederen, forteller Jan Spurkeland, legenden innen relasjonsledelse.

Jan Spurkeland er opprinnelig fra Seim på Lindås utenfor Bergen. Han utdannet seg til lærer på 60- og 70-tallet og hadde flere roller i skoleverket; fra lærer i grunnskolen til rektor og skolesjef. I disse årene lærte han mye om hvilke former for kommunikasjon og ledelse som er motiverende, før han bestemte seg for å bytte beite.

– Det var et relativt tilfeldig karriereskifte da jeg flyttet hjem igjen til Seim for å drive småbruket. Som eldste sønn var det naturlig at jeg tok over. Jeg gikk over til oljebransjen med jobb i Statoil på Mongstad. Der jobbet jeg med lederutvikling før jeg ble ansatt på Statoils hovedkontor i Stavanger. Jeg var i Statoil i til sammen 20 år, forteller Spurkeland.

Skrev egen litteratur

Og det var her, hos Statoil, at han virkelig avanserte sin lederutvikling. Han så hvordan en del amerikansk litteratur ikke passet inn i den norske måten å lede på. Dermed tok han pennen i egen hånd og definerte modellen for relasjonsledelse. Med den første boken «Relasjonsledelse», som kom ut i 1998, fikk Spurkeland satt en ledelsesmodell på kartet ­– hvor tillit og samarbeid var fokus. Dette ble fundamentet for det som senere skulle bli et av landets mest brukte ledelseslitteratur og pensum på landets universiteter og høyskoler. Fra 2004 vendte reisen i relasjonsledelse videre mot hans andre bok; «Relasjonskompetanse», før han sa opp jobben i Statoil og startet som selvstendig konsulent.

 

 

 

Jeg har jobbet kontinuerlig med å utvikle et eget språk for relasjonsledelse som fag.

Jan Spurkeland

 

 

Begreper i relasjonsledelse

I løpet av et år holder Jan Spurkeland rundt 100 foredrag om relasjonsledelse. Her formidler han ideen om hvordan relasjonsledelse bygger på et menneskesyn med gjensidig respekt og troen på at mennesker utvikler seg og kan lære. Og at evnen til å møte mennesker med likeverdighet er en av grunnpilarene i relasjonsledelse.

– Etter oppstarten av eget firma begynte ballen fort å rulle. Jeg har jobbet kontinuerlig med å utvikle et eget språk for relasjonsledelse som fag, og lagt mye arbeid i å lage begreper som gjør emnet forståelig og anvendbart, forteller Spurkeland.

Spurkeland sertifiserer i dag norske ledere og veiledere i relasjonsledelse.

 

Da Jan Spurkeland flyttet hjem til gården på Seim utenfor Bergen, fikk han jobb i Statoil. Der fikk han bred ledererfaring som han har tatt med seg inn i jobben med relasjonsledelse.

Bygg sterke relasjoner

Relasjonsledelse handler om å skape resultater gjennom sterke relasjoner. Det motsatte er det Spurkeland kaller «kunstig autoritet», når lederen må bestemme eller bruke makt for å få noen til å gjøre noe, fremfor den naturlige autoriteten som oppstår med tillit.

Spurkeland forklarer at relasjonsledelse bygger på tre bærebjelker:

  1. Dialog
  2. Likeverd
  3. Tillit

Disse tre faktorene er bærebjelken i relasjonsledelse og de viktigste faktorene for å skape god kvalitet i relasjonen mellom leder og medarbeider. Dermed skapes «naturlig autoritet» istedenfor «kunstig autoritet» som ikke har samme kvalitet, forklarer Spurkeland.

 

Lyst til å lære mer om relasjonsledelse? Ikke gå glipp av dette kurset! 

[course course=”31465″]

Vis relasjonelt mot

– Noe av det viktigste en leder utvikler i sitt lederskap er evnen til å ta opp noe vanskelig med et annet menneske, forteller Spurkeland.

Han kaller dette «relasjonelt mot» og sier at det krever emosjonell modenhet. Det motsatte er «relasjonell feighet». Eksempler på feighet er når ting feies under teppet, når skriftlig kommunikasjon brukes istedenfor direkte kommunikasjon og når konflikter tas opp eksternt istedenfor å ha gode interne varslingsrutiner.

– Det handler om å kunne gå inn i det ubehagelige også, og ikke bare være i det positive. Et lignende ord som gjerne blir brukt, er emosjonell intelligens. Emosjonell modenhet innebærer at man har evnen til å forstå andre mennesker og kan leve seg inn i deres opplevelse. Noe av essensen i emosjonell modenhet er å bruke empati. Å anvende empati, gjør at man kan bygge en relasjon sterk over tid. Det innebærer god dialog, sier Spurkeland.

 

 

 

Ledere må bygge gode relasjoner fordi gode relasjoner er nøkkelen til gode team.

Jan Spurkeland

 

 

Ha fokus på tillit og team

Det beste rådet Spurkeland kan gi til dagens ledere er å ha fokus på relasjon og tillit i relasjonen med medarbeiderne.

– Ledere må på den ene siden være opptatt av enkeltindividet og på den andre siden teamet og laget. Ledere må bygge gode relasjoner fordi gode relasjoner er nøkkelen til gode team, sier Spurkeland.

Er det noe spesielt ledere må huske på nå som digitale medier har blitt en viktig del av kommunikasjonen?

– Det er viktig å sette relasjonen først og fortsatt ta seg tid til å snakkes «face to face» på tradisjonelt vis. Relasjonen bør bygges på den gode, gammeldagse måten. Deretter kan man anvende elektroniske hjelpemidler for å effektivisere kommunikasjonen i hverdagen. Grunnlaget for en sterk, god og tillitsfull relasjon må først være etablert, sier Spurkeland.