Unngå kulturkrasj på jobben!

I november er han en av mange spennende foredragsholdere på Ledernes årskonferanse 2018. Bourrelle kom til Trondheim i 2009 for å ta sin doktorgrad i astrodynamikk. Der oppdaget rakettforskeren raskt at mange utenlandske akademikere slet med å bli integrert.

– Jeg ble etter hvert involvert i hovedstyret ved NTNU, og begynte å holde foredrag om hvordan man kan forstå den norske væremåten. Foredragene ble så populære at jeg tok permisjon fra doktorgradsarbeidet og skrev boka «The Social Guidebook to Norway», forteller han.

I dag driver Bourrelle Mondå Forlag, som har utgitt ni bøker av ulike forfattere.

– Da jeg begynte arbeidet med boka mi oppdaget jeg at det ikke fantes tilsvarende litteratur. Det eneste var Odd Børretzens epistler om nordmenns særegenheter, og boka «The Norway Way» av australske Jenny Blake. Den handler om rare ting nordmenn liker å gjøre, og ikke om arbeidskultur, sier han.

Den spesielle dagen

Og apropos rare ting: Her i Norge har vi en helt spesiell feiring av nasjonaldagen, som de fleste av oss er veldig glad i. Bourrelle har også registrer at denne dagen gjør noe med oss:

– På 17. mai sitter komplimentene løsere, følelsene og nasjonal stolthet kommer mer til syne, og sosial status markeres på en annen måte enn ellers gjennom klesdrakt. Nordmenn er også mer inkluderende denne dagen enn på andre fest- og helligdager dager som jul, nyttår og påske.  17. mai uttrykker dere noe sånt som: «Alle er like, men Norge er best».

Skaper misforståelser

Den 14. november skal Bourrelle blant annet snakke om hvordan norske bedrifter kan dra bedre nytte av mangfold gjennom mer presis kommunikasjon.

– Det handler om hvordan vi hilser på hverandre på arbeidsplassen, hvordan vi håndterer feedback og konflikter, og de uskrevne sosiale reglene. Det gjelder både for ledere og de som blir ledet, sier han.

I mange land blir man møtt med håndtrykk og til og med kyss på kinnet når man kommer på jobb om morgenen.

– I Norge sier vi kort «hei» og begynner å jobbe. Slike kulturelle ritualer kan fort misoppfattes av folk fra andre land. De opplever kanskje nordmenn som kalde og avvisende, sier han.

Et annet eksempel er distansen nordmenn gjerne vil ha til dem de snakker med.

– Hvis noen kommer for nær, trekker nordmenn seg ubevisst tilbake, noe som også kan oppfattes som avvisende. Den nonverbale kommunikasjonen er minst like viktig som den verbale, sier Bourrelle.

Å heve stemmen og framstå som aggressiv i et møte er veldig unorsk, mens det i andre kulturer er helt normalt.

Julien S. Bourrelle

del

Arbeidskultur til besvær

Sammenlignet med mange andre kulturer er nordmenn mer tilbakeholdne med å dele opplevelser fra privatlivet med kolleger.

– Nordmenn forteller gjerne om sine sports- og friluftsopplevelser, for det gir sosial status, i motsetning til i mange andre land. Nordmenn kan gjerne skryte av at de har deltatt i «Birken», men ikke av at de har kjøpt seg en ny, dyr bil eller andre materielle ting. Det norske arbeidsmiljøet preges i stor grad av en egalitetstankegang, der ingen er bedre enn andre, sier Bourrelle.

Det fører også til at vi gjerne vil unngå konflikter.

– Å heve stemmen og framstå som aggressiv i et møte er veldig unorsk, mens det i andre kulturer er helt normalt. Den flate strukturen på norske arbeidsplasser gjør at man foretrekker å komme til enighet framfor å markere autoritet, mener han.

Mekanismene mellom ledere og ansatte i Norge kan være utfordrende for utlendinger å forstå seg på.

– Mange utlendinger kommer fra kulturer hvor lederen er en enerådende beslutningstaker. Dermed kan den norske måten å lede på oppleves som forvirrende. Det er her mitt arbeid kommer inn: Min rolle er å forklare hva som er annerledes i Norge, slik at ledere og ansatte kan se om de har samme oppfatning av ulike situasjoner, sier han.

Bygger broer

Julien S. Bourrelle mener at de selskapene som klarer å skape et velfungerende mangfold er de som vil lykkes i framtiden.

– Jeg forsøker å bygge broer mellom kulturene i et arbeidsmarked preget av stadig mer mangfold. Det er spesielt to faktorer det er viktig å være klar over: tillit og tilbakemelding, sier han.

Et eksempel på tillit er norske arbeidstakeres vane med å rapportere feil.

– Hvis det gjøres en feil blir den rapportert og ettergått, slik at man kan forbedre rutinene. Norske arbeidstakere har sterk tillit til at systemet vil beskytte dem. Gjør de en feil kan det koste bedriften en del kroner, men de mister ikke jobben. I andre kulturer vil feil forsøkes skjult fordi man er redd for å miste jobben eller bli ydmyket foran kollegene, forklarer Bourrelle.

Også den norske måten å gi tilbakemeldinger på kan lett misforståes.

– I mange kulturer får man tydelig tilbakemelding enten man gjør en god eller dårlig jobb. Den egalitære strukturen på norske arbeidsplasser gjør at vi er forsiktige med skryt. Samtidig kan arbeidstakere som sliter oppleve å få masse feedback de tolker i positiv retning, sier han.

Jeg liker veldig godt den norske måten å gjøre ting på i arbeidslivet, med korte og effektive arbeidsdager, og korte avstander mellom ledelse og ansatte.

Julien S. Bourrelle

del

Mangfold og åpent sinn

Fram til han var 20 år gammel hadde Julien S. Bourrelle aldri vært utenfor Canada, og snakket kun fransk. Ti år senere hadde han gjennom sine studier bodd i fem ulike land og lært fire nye språk.

– Jeg måtte lære å tilpasse meg de kulturelle og sosiale normene i hvert land, og det er disse erfaringene jeg bruker i dag. Jeg liker veldig godt den norske måten å gjøre ting på i arbeidslivet, med korte og effektive arbeidsdager, og korte avstander mellom ledelse og ansatte. Fra et utenlandsk perspektiv kan det imidlertid være utfordrende å komme inn i et norsk arbeidsfellesskap, sier han.

Han understreker at det selvsagt er ansvaret til de utenlandske arbeidstakerne som kommer til Norge å tilpasse seg, men nordmenn kan også ha nytte av å være seg bevisst kulturelle ulikheter.

– Det gjelder ikke minst ledere. Skal du for eksempel ta imot utenlandske gjester bør du være klar over at det i mange land er utenkelig å ta toget. Derfor kan det oppfattes svært negativt hvis du ber dem ta flytoget, sier han.

Også skriftlig kommunikasjon kan være utfordrende.

– Sender du en e-post til en utenlandsk samarbeidspartner lønner det seg å være klar over elementære koder for høflighet i mottakerens kultur. En nordmann kan fort finne på å skrive «Hei, jeg har ikke mottatt den og den rapporten. John». Det kan oppfattes som svært uhøflig, forklarer han.

Kulturelle forskjeller kan føre til irritasjon og frustrasjon. Med litt innsikt og et åpent sinn kan mye av dette unngås.

– Forsøk alltid å se det positive. De tingene jeg tar opp er ikke ment som kritikk, men som konstruktive innspill slik at vi bedre kan lykkes med mangfold på arbeidsplassen, sier Julien S. Bourrelle.