-Bærekraft er smart butikk

Det er ingen tvil om at megatrenden i verden er at holdninger og forbrukermønstrene endrer seg i retning av en mer bærekraftig modell.

– Derfor er det rett og slett en strategisk nødvendig øvelse for bedrifter å tenke langsiktig – hvis de vil overleve. Å tenke bærekraftig er nødvendig også av økonomiske årsaker, fastslår Bjørn Arild Thon. Han er administrerende direktør i RENAS,  en non profit-organisasjon som er Norges ledende returselskap for EE-avfall (elektriske og elektroniske produkter).

Stort engasjement

– Jeg kaller det å drive smart butikk. Det handler om å bygge et godt fundament slik at bedriften kan tjene penger i mange år framover. Dette er lange prosesser som må forankres fra styre og ledelse og nedover i organisasjonen, ellers vil det ikke fungere, legger han til.

Thon mener at norske myndigheter må bli enda bedre til å skape gode rammebetingelser for næringslivet når det gjelder det grønne skiftet.

– Det er et kjempeengasjement i næringslivet, men politikerne og byråkratiet henger ikke helt med og blir dermed en brems for utviklingen, sier han.

Sirkulær økonomi

Thon mener at mange norske selskaper allerede gjør mye bra.

– Men mange kan bli enda bedre. Vi redder ikke verden ved å sortere avfall – det er bare resultatet av den lineære økonomimodellen. Vi er nødt til å flytte oss høyere opp i verdikjeden og designe og produsere produktene slik at vi ikke skaper avfall, sier han.

Det var bakgrunnen for at RENAS sammen med Elektroforeningen og Regnskap Norge i 2017 etablerte Circular Norway. De jobber for å akselerere overgangen fra lineær til sirkulær økonomi i norsk næringsliv.

– Vi er nødt til å skape arenaer for opplæring og holdningsendringer. Ingen klarer dette alene, sier Bjørn Arild Thon.

Ingen klarer å løse dette alene. Derfor prøver vi å etablere topplederlandslaget for sirkulær økonomi

Cathrine Barth

del

Topplederlandslag

Cathrine Barth er co-founder og leder for strategi i Circular Norway. Hun mener at grønne virksomhetsstrategier blir stadig viktigere.

– Modellen med økt forbruk, økt vekst og økt råvareuttak må stoppe. Vi må ta innover oss at jordas ressurser ikke er uendelige. Hvis vi skal nå målene i Paris-avtalen må vi finne modeller som innebærer økt vekst med mindre materialavtrykk, sier hun.

Det krever en enorm innsats, ikke minst fra næringslivet.

– Næringslivet er nødt til å gå foran og ikke vente på å bli regulert. Vi må begynne å ta vare på de ressursene vi har i større grad. Det utfordrer den konsumentkulturen vi har hatt de siste 50 årene. Ingen klarer å løse dette alene. Derfor prøver vi å etablere topplederlandslaget for sirkulær økonomi, sier hun.

I Nederland har myndighetene satt som mål at innen 2030 skal 50 prosent av alle nybygg bestå av gjenvunnet materiale, og resten av fornybare ressurser.

– Om ti år kan dette også være normen i Norge, og da nytter det ikke å bestille enda et lass med granitt fra Kina. Vi er nødt til å endre måten vi tenker på, og det mange selskaper lever av i dag kan være borte i morgen, fastslår Barth.

En grønnere framtid

Klimarapporten «New Climate Economy» ble lansert under klimakonferansen Global Climate Action Summit i San Francisco i september. Rapporten konkluderer med at verden i løpet av de neste 20-30 årene må legge om all infrastruktur til å bli bærekraftig og miljøvennlig.

– Jeg forventer at både regjeringen og Stortinget er klar over hvor viktig det er med en grønn omstilling, at det er tidskritisk. Det er også en stor mulighet for norsk økonomi om vi gjør det riktig. Vi, og alle andre, må få opp tempoet, sier klimaminister Ola Elvestuen (V) i en kommentar til NRK.

Økonom Helen Mountford har ledet arbeidet med rapporten. Hun understreker hvor viktig det er for Norge å ha flere bein å stå på enn olje og gass framover.

Et selskap som har tatt innover seg endringene verden står overfor er Equinor, som er en av verdens største offshoreoperatører, og forsyner 170 millioner mennesker med energi. I planen for utbygging og drift for Johan Sverdrup fase 2, inngår også tiltak for å legge til rette for kraft fra land til Utsirahøyden i 2022. Utslippsbesparelsene anslås til 460 000 tonn CO₂ i året, som tilsvarer utslipp fra 230 000 personbiler hvert år.

Det er rett og slett en strategisk nødvendig øvelse for bedrifter å tenke langsiktig – hvis de vil overleve.

Bjørn Arild Thon

del

Driver innovasjon

I tillegg til å utvinne fossile energikilder som olje og gass, satser Equinor også på fornybar energi, blant annet med vindparker til havs. Selskapet har siden 1990-tallet vært en ledende innovatør innen karbonfangst- og lagring. På Equinors hjemmesider fastslår selskapet at «Vi mener et lavest mulig CO2-fotavtrykk er avgjørende for å være konkurransedyktig i fremtiden. Vi mener også at det finnes attraktive forretningsmuligheter i overgangen til lavkarbonsamfunnet.»

Innen 2020 regner Equinor med å bruke opptil 25 prosent av sine forskningsmidler på nye energiløsninger og energieffektivitet, og har som mål å oppnå en årlig reduksjon i CO2-utslippene på tre millioner tonn innen 2030, sammenlignet med 2017.

– Vi ønsker å bidra til en bærekraftig framtid, og vil være konkurransedyktig også i en lavutslippsframtid, understreket sjeføkonom Erik Wærness i Equinor i en kommentar i Dagbladet 17. august.

– Morgendagens havnæring og offshorebransje kan like gjerne være sirkulær som lineær. Norge har alltid vært i front på disse områdene, og nå gjelder det å posisjonere seg også her for en grønnere framtid, understreker Cathrine Barth.

Det haster, og det lønner seg

Omstillingene i næringslivet skjer raskt, og selskaper som er tidlig ute med å posisjonere seg har større muligheter til å vokse i framtiden.

• Tenk økonomisk bærekraftig i et langsiktig perspektiv.
• Sørg for at en grønn strategi er forankret fra øverste hold i selskapet.
• Tenk sirkulært i stedet for lineært i alle sammenhenger. Ifølge Circular Norway ser bedrifter som bruker sirkulærøkonomiske prinsipper på redusert materialbruk, design, gjenbruk, reparasjon, resirkulering og oppgradering. Fordelene er mange for de som lykkes med en slik omstilling: Økt vekst, konkurransefordeler, reduserte kostnader, lavere miljøbelastning og en mer effektiv verdikjede.
• Vær forberedt på strammere reguleringer fra myndighetene. Ligger dere i forkant, blir omstillingen enklere.
• Ikke undervurder bedriftens omdømme hos forbrukerne. Ifølge en forbrukerundersøkelse utført av The Natural Marketing Institute blant 53 000 amerikanere vurderer 58 prosent av forbrukerne et selskaps klima- og miljøavtrykk før de bestemmer hvor de skal kjøpe produktene sine.