Hersketeknikker: Voksen kvinne ser rett i kameraet.
DOMINERENDE ATFERD

Hvilke hersketeknikker bruker du?

Hersketeknikker er svært utbredt, de brukes av både kvinner og menn, og ofte ubevisst. Sigrid Sollund, som har skrevet bok om emnet, mener yngre mennesker er en utsatt gruppe i dag.

Tekst
Anne Wennberg
Foto
NTB/Scanpix

Da psykologen Berit Ås kom med sin definisjon av de fem hersketeknikkene i 1979, var det som en reaksjon på egne opplevelser som kvinne i politikken. Hun satt i formannskapet i Asker og opplevde hvordan mennene, som var i stort flertall, forsøkte å usynliggjøre henne og de få andre kvinnene.

Dette er de fem hersketeknikkene slik Ås beskrev dem, med utgangspunkt i det filosofen og psykologen Ingjald Nilsen hadde kommet fram til på 40-tallet:

  • Usynliggjøring
  • Latterliggjøring
  • Tilbakeholdelse av informasjon
  • Fordømmelse uansett hva du gjør
  • Påføring av skyld og skam

Vi byr på godt stoff om ledelse

Meld deg på nyhetsbrevet vårt her!

Veldig vanlig

I 2019 er det ikke lenger et utpreget kvinneproblem. I dag kan for eksempel alderen din, eller hvor du kommer fra, gjøre deg sårbar for dominerende atferd fra andre. Men å bruke hersketeknikker er veldig vanlig, også i privatlivet. Ikke alt er like utspekulert og ofte er det helt ubevisst.

Da Sigrid Sollund jobbet med boka Hersketeknikker- nyttige og nådeløse la hun merke til at det er noen hersketeknikker som går igjen overfor unge, ambisiøse mennesker. Det kan være eldre kolleger, som ikke vil forholde seg til hva de yngre sier, og heller roser dem for engasjementet de viser. Eller de understreker at de har mer erfaring og derfor er bedre skikket til å bestemme.  Unge ledere kan også oppleve at en eldre lederkollega snakker om dem som sønn eller datter. Det kan høres koselig ut, men gjør det vanskelig å ha autoritet.

Hersketeknikker er altså ikke lenger noe man særlig opplever at menn utsetter kvinner for. Kvinnens rolle har endret seg mye siden 70-tallet her i landet, og mange har fått stor innflytelse.

-Kvinner har blitt «flinkere» til å bruke hersketeknikkene selv. Flere historier jeg har fått høre i forbindelse med boka, handler om hvordan kvinner som selv har kjempet mot hersketeknikker fra menn, bruker de samme teknikkene mot yngre kvinner når de selv kommer i posisjon, sier Sollund.

 

Det vonde med hersketeknikker er at når de virker, treffer de oss mer i hjertet og magen enn i intellektet.

Sigrid Sollund

 

Mange hersketeknikker

Hun forteller at en del hersketeknikker blir brukt av både kvinner og menn, mens andre er mer kjønnsbestemte. Flere kvinner enn menn blir for eksempel satt i en uønsket seksualisert rolle.

Generelt mener hun hersketeknikkene er lette å ty til når noen har behov for å posisjonere seg i maktkamper eller interessekonflikter – særlig når argumentene ikke strekker til.

-Hersketeknikker kan brukes for å få gjennom viljen sin på jobben, men også i parforhold og blant venner og familie. Det handler gjerne om å være den som definerer virkeligheten, sier Sollund.

Hun mener dette er de viktigste hersketeknikkene i dag:

  • Usynliggjøring
  • Latterliggjøring
  • Stemple hverandre
  • Påføre andre skyld og skam
  • Tillegge andre meninger

 

Bevissthet

Stein Knardahl, avdelingsdirektør for arbeidspsykologi og -fysiologi ved Statens arbeidsmiljøinstitutt, understreker at dominansatferd oftest ikke er bevisst:

-Det forekommer, men dominansatferd er nok noe nesten alle utøver eller opplever i hverdagen. Vanlige hersketeknikker er for eksempel å snakke høyt og ikke la andre slippe til, snakke til andre i en røff, direkte tone, eller himle med øynene når andre snakker.

Det er ikke vanskelig å føye enda flere teknikker til lista: Å ta æren for andres arbeid eller idéer, å sette folk opp mot hverandre – og faktisk å beskylde andre for å bruke hersketeknikker.

Men hvordan skal vi forholde oss til hersketeknikker? Sollund mener det beste er å kjenne til dem og være bevisst:

-Det er viktig å lære om dem, og være bevisst på at de gjerne dukker opp i situasjoner der noe står på spill.  Det vonde med hersketeknikker er at når de virker, treffer de oss mer i hjertet og magen enn i intellektet. Det er grunnen til at de er vanskelige å forsvare seg mot. Det er derfor lurt å lese om dem og utveksle erfaringer. På den måten kan vi kjenne dem igjen, og kanskje klare å velge om vi velger å slå tilbake eller bare overse dem.

 

Kilder: byas.no, ledernett.no og tu.no

 

 

 

Publisert i Ledelse