Vibeke Holtskog hjelper deg til å avdekke og håndtere hersketeknikker.
UFIN KOMMUNIKASJON

Utsatt for hersketeknikker? Bruk «sjiraffspråket»!

De kan være vanskelige å identifisere og vanskelig å håndtere. – Ikke mist troen på deg selv og snakk med noen du stoler på, anbefaler Ledernetillitsvalgt Erlend Lien. Sammen med Vibeke Holtskog deler han gode råd for å oppdage og ta knekken på hersketeknikkene.

Tekst
Maria Caroline Skrede
Foto
Per Christian Lind
Sist oppdatert

Du har mest sannsynlig følt på det, du også. Klumpen i magen etter et møte. Følelsen av å være liten, usynlig eller latterliggjort. Å bli utsatt for hersketeknikker rammer selvfølelsen. Det handler om makt, der målet er å fremheve seg selv og sette deg i et dårlig lys.

Vibeke Holtskog holder kurs om hvordan du kan gjenkjenne og håndtere hersketeknikker. Hun kaller det for ufin kommunikasjon og forteller at det kan skje bevisst eller ubevisst.

–Den ufine kommunikasjonen gjør at man føler seg underlegen, dum, liten eller kanskje mister besinnelsen. Den som driver med hersketeknikk har et maktbehov, og det kan skje på arbeidsplassen så vel som i privatlivet.

Fagorganisering gir trygghet i arbeidslivet

Meld deg inn i arbeidstakerorganisasjonen Lederne og les mer om alle fordelene du får som medlem.

De vanligste hersketeknikkene

Det var Berit Ås som i sin tid definerte de fem mest kjente hersketeknikkene; usynliggjøring, latterliggjøring, tilbakeholdelse av informasjon, fordømmelse uansett hva du gjør og påføring av skyld og skam. Siden har det blitt definert en rekke flere, blant dem projisering og å tillegge andre meninger de ikke nødvendigvis har.

Holtskog mener noen hersketeknikker brukes oftere enn andre.

– Usynliggjøring er en veldig vanlig hersketeknikk, for eksempel ved at man avbryter andre, overser, utestenger eller overkjører. Tilbakeholdelse av informasjon er også vanlig. Det kan være at bare en liten gruppe får informasjon om noe, mens andre holdes utenfor.

– Tillitsvalgte som får informasjon altfor sent, slik at de ikke rekker å lese seg opp og forberede seg, er noe som går igjen. Det kan gi den andre parten et fortrinn, for eksempel i forhandlinger.  Mennesker som ikke tåler kritikk, tyr gjerne til projisering. Da handler det plutselig om deg og om dine feil og reaksjonsmåter, i stedet for saken dere opprinnelig diskuterte.

Interessert i artikler om ledelse?

Meld deg på nyhetsbrevet vårt!

Hersketeknikker handler om kultur

–Noen arbeidsplasser har en kultur der tonen mellom medarbeiderne kan oppleves som tøff, forteller Holtskog. Utvikler denne kulturen seg over tid og «setter» seg, er det ikke gjort på et blunk å forandre den.

–Hersketeknikk på arbeidsplassen er relativt utbredt, og det handler svært ofte om kultur. Jeg tror det er mange arbeidsplasser som sliter med kommunikasjonen, noe som gjør det vanskelig å innrømme feil eller be om hjelp.

Lurer du på om ledere oftere enn andre driver med hersketeknikk, er svaret nja og tja.  Holtskog sier det ofte kan være ledere, rett og slett fordi han eller hun sitter i en posisjon som vedkommende ønsker å beholde. Da er det lett å ty til hersketeknikker for å opprettholde maktbalansen.

– Den som driver med hersketeknikker har et maktbehov, sier Vibeke Holtskog. Hun mener sjiraffspråket kan være en god metode for å ta opp problemet på en konstruktiv måte.

Ledere bør snakke åpent om hersketeknikker

For å klare å håndtere hersketeknikker, er første steg å være i stand til å identifisere dem. Og det kan være vanskelig. Mange kan bruke tid på å forstå at de har blitt utsatt for en eller flere hersketeknikker, og da er det ofte for sent å si fra.

Holtskog råder ledere til å sette seg inn i hva hersketeknikker er. Hun oppfordrer ledere til å ta opp tematikken åpent på arbeidsplassen, og forsøke å avdekke hvilke hersketeknikker som blir brukt oftest.

Ledere bør sette seg inn i hva hersketeknikker er og ta opp tematikken åpent på arbeidsplassen.

Vibeke Holtskog

–Ledere bør ta opp temaet på en generell måte. Gjelder det én konkret medarbeider må det selvfølgelig tas opp med vedkommende. Det kan være en vanskelig samtale, men den må til.

– De må gå foran med sårbarhet for å skape en psykologisk trygghet internt. Det er viktig å fortelle om egne erfaringer og innrømme feil. Kanskje lederen selv tyr til en eller flere hersketeknikker?

Kollegaer og tillitsvalgte kan hjelpe

I hvilken grad det er mulig å ta opp problemet med den det gjelder, og klare å løse opp i situasjonen før det oppstår en konflikt, kan variere stort fra arbeidsplass til arbeidsplass.

Ofte er det lurt å ha én eller flere allierte, mener Holtskog. Det sier hovedtillitsvalgt Erlend Lien seg enig i. – Ikke mist troen på deg selv og snakk med noen du stoler på, sier han og fortsetter:

– Det er viktig å lytte til og anerkjenne den frustrasjonen og sorgen den enkelte kan oppleve når han eller hun blir utsatt for hersketeknikker. Det kan føre til at man føler seg stengt inne i en blindgate man ikke kan komme seg ut av. Da er det viktig at noen kan bekrefte at det man føler er reelt og at manipulasjon og bruk av hersketeknikker er uakseptabelt.

Han råder til å orientere seg i det formelle hierarkiet på arbeidsplassen.

– Ta det opp med lederen som har ansvaret for at du har gode arbeidsforhold og et godt psykososialt arbeidsmiljø, gjerne sammen med en tillitsvalgt, verneombudet eller en god kollega, fortsetter han.

Ta opp hersketeknikkene med den som har ansvaret for at du har gode arbeidsforhold og et godt psykososialt arbeidsmiljø, gjerne sammen med en tillitsvalgt, verneombudet eller en god kollega.

Erlend Lien, hovedtillitsvalgt.

 

–Det kan være fristende å gå inn og mekle i den aktuelle situasjonen, men da skal man tenke seg godt om først. En tillitsvalgt bør forsøke å iverksette de ansvarlige lederne og de formelle systemene i den aktuelle situasjonen, og få de ansvarlige til å ta ansvar der det tidligere har glippet.

Lien forteller at den tillitsvalgte eller verneombudet ofte ser ting fra et annet perspektiv enn lederen, som kanskje burde ha forhindret konflikten. I så måte kan tillitsvalgt eller verneombudet også være en støtte for lederen i å finne måter å løse problemet på.

Benytt deg av en konflikthåndteringsstrategi

­Ønsker du å ta opp hersketeknikkene selv, er første steg å forsøke å være analytisk når følelsene raser og finne ut hva du kan akseptere, og hva du absolutt ikke kan akseptere.

–Hersketeknikker treffer magen og hjertet, ikke intellektet, men det er intellektet du må koble på, råder Holtskog.

 

Hersketeknikker treffer magen og hjertet, ikke intellektet, men det er intellektet du må koble på.

Vibeke Holtskog.

 

–Du bør holde hodet kaldt og puste med magen. Tenk deg om, ta en pause før du sier eller gjør noe. Ikke la forsvar, motangrep og ufin kommunikasjon være responsen. Det er jo ofte den umiddelbare måten å reagere på når vi føler oss urettferdig behandlet, men det er også den minst hensiktsmessige.

En metode som kan hjelpe deg til å ta opp hersketeknikkene på en konstruktiv måte, er å bruke det såkalte «sjiraffspråket».

Sjiraffspråket brukes ofte i konflikthåndtering og deles inn i fire steg:

  1. Observasjon. Beskriv objektivt og konkret hva som foregår i situasjonen. Beskriv handlinger, observasjoner og det som konkret blir sagt. Unngå tolkninger, dette er rene fakta.
  1. Følelser. Uttrykk hva du føler i situasjonen. Sett ord på følelsene, ikke tankene. Unngå tolkninger og beskyldninger.
  1. Behov. Forklar hvilke behov du har som ikke ble tilfredsstilt.
  1. Ønske om endring. Kom med forslag til hva du ønsker skal gjøres annerledes i fremtiden. Dette må være gjennomførbart og konkret.

Les om Ledernes medlemsfordeler her

Meld deg inn i Lederne

 

Publisert i Ledertips, Ukens sak
Bli medlem
Kontingenter og rabatter

Kontingenter og rabatter

  • Yrkesaktive
  • Studenter/lærlinger
  • Pensjonister

Yrkesaktive

  • Ledernes kontingent er rimelig med et fast beløp per måned (ikke prosent av lønn som i en del andre organisasjoner).
  • I tillegg betaler du en mindre kontingent til avdelingen/bedriftsgruppen du blir tilmeldt (størrelsen på og bruken av denne kontingenten bestemmes av den enkelte avdeling/bedriftsgruppe).
  • Kontingenten, inkludert liv- og uføreforsikringen, er fradragsberettiget på selvangivelsen.
  • Medlemmer som ikke reserverer seg mot den tilknyttes en obligatorisk livs-, uføre- og kritisk sykdomsforsikring (se www.lederne.no/forsikring ).
  • Du som arbeider 50 prosent eller mindre har rett på halv kontingent.

Studenter og lærlinger

  • Studenter betaler 5 prosent av full kontingent rundet opp til nærmeste tikrone (p.t. kr. 300 pr. år). Studentmedlemskapet inneholder deltakelse på kurs rettet mot studenter og yngre medlemmer, en obligatorisk ulykkesforsikring, medlemsfordeler som rabatt på flybilletter, hotell og billeie samt deltakelse på Ledernes årskonferanse.
  • Lærlinger har gratis medlemskap i lærlingtiden. Lærlingmedlemskapet tilsvarer medlemskap for yrkesaktive medlemmer, med unntak av tilgang til støtte til etter- og videreutdanning.
  • Du kan også benytte deg av alle våre frivillige medlemsforsikringer og bankavtalen.
  • Du tilbys ordinært medlemskap dersom du etter endt utdanning får en ledende eller betrodd stilling.

Pensjonister

  • Pensjonister betaler fra fylte 67 år 10 prosent av full kontingent rundet opp til nærmeste tikrone (p.t. kr. 600 pr. år).
  • Pensjonistmedlemskapet inneholder medlemsfordeler som rabatt på flybilletter, hotell og billeie, mulighet for leie av ferieleiligheter i Spania, privatjuridisk bistand, tilgang til privatforsikringer og begravelsesbidrag ihht. enhver tid gjeldende ordning.
  • Går du ut i tidligpensjon (f.eks. AFP), uføre- eller alderspensjon, er du fortsatt dekket av forsikringer og stønadsordninger. Du kan også benytte deg av alle våre frivillige medlemsforsikringer, bankavtalen og andre medlemsfordeler.
  • Medlemmer under 67 år betaler kvart kontingent (administrasjons- og forsikringskontingent for å opprettholde fulle rettigheter mtp stønader og forsikringsordninger i medlemskapet) frem til fylte 67 år.
  • Du som velger å jobbe etter fylte 67 år betaler full kontingent.
  • Medlemmer som går over i alle typer pensjon må melde fra om dette til Lederne.
Personlig informasjon
?
Innmelding
checked='checked'
Arbeidsgiver

OBS!

Som skjult medlem vil ikke din arbeidsgiver vite at du er medlem. Tariffavtale vil ikke bli opprettet, og du vil ikke være omfattet av AFP/sluttvederlagsordningen, såfremt det ikke er opprettet andre tariffavtaler på bedriften hvor dette inngår. Du knyttes heller ikke til en av våre lokalavdelinger. Du vil få bistand og råd, men dersom du har behov for bistand rettet mot din bedrift, vil ditt skjulte medlemskap bli opphevet.

Ble du rekruttert?
Tilleggsinformasjon

Takk for din søknad!

Medlemssøknaden er nå sendt til behandling hos saksbehandler i Lederne som vil gi deg nærmere beskjed. Tilbake til forsiden

Medlemskontingenten

Medlemskontingenten er på
495 kr/mnd. Kontingenten til din lokale avdeling/bedriftsgruppe kommer i tillegg. For informasjon om lokal kontingent, send epost til post@lederne.no

«Ledernepakken» (livs-, uføre-, kritisk sykdomforsikring) kommer i tillegg og koster 190 kr/mnd.
Du kan reservere deg mot «Ledernepakken» når du ringes opp av vårt forsikringskontor. Denne forsikringen gjelder ikke for studenter.

Kontingent for studenter, lærlinger og pensjonister:
– Studenter betaler 5 prosent av full kontingent rundet opp til nærmeste tikrone (p.t. kr. 300 pr. år).

– Lærlinger har gratis medlemskap i lærlingtiden.

– Pensjonister betaler fra fylte 67 år 10 prosent av full kontingent rundet opp til nærmeste tikrone (p.t. kr. 600 pr. år).

Les mer om kontingenter og rabatter for studenter, lærlinger og pensjonister.

Livs- og familieulykkesforsikring – inkludert i medlemskapet.

Kontingenten er fradragsberettigetmed inntil 3850 kr/år.