Bygg og anlegg

Bygger Norge på minstelønn

Tilgangen på fleksibel og billig arbeidskraft fra Øst-Europa har vært løsningen på mange av bygg- og anleggsbransjens produksjonsutfordringer. Men hvordan påvirker den store arbeidsinnvandringen norsk økonomi og arbeidsliv?

Tekst
Maria Egeland
Foto
Thomas Haugersveen og Bjørn Christiansen
Sist oppdatert

 

EU-utvidelsen i 2004 og 2007 medførte at borgere i ti tidligere østblokkland fikk utvidet adgang til å ta arbeid i Norge. I flere av disse landene lå lønnsnivået på mellom en femtedel og en åttendel av det norske, forteller sosiolog og forsker Jon Horgen Friberg.

Han har forsket på arbeidsmigrasjon fra Øst-Europa i ti år, skrevet doktorgraden «The Polish worker in Norway» og vært med på å lede et stort samarbeidsprosjekt mellom Fafo og Frisch-senteret om arbeidsinnvandringens konsekvenser.

Aktiv rekrutteringsstrategi

Med bygge-boom og stor mangel på manuell arbeidskraft i Norge, ble strømmen av arbeidsinnvandrere i stor grad drevet frem på grunn av den store etterspørselen.

– Vi så tidlig at dette ikke bare handlet om individer som dro til Norge på lykke og fromme, men om norske selskaper med en aktiv rekrutteringsstrategi. Lenge fantes det egne rekrutteringsleirer i Polen, der folk bodde i kortere perioder for å bli testet på ferdigheter og få kort opplæring i norsk byggeskikk. Samtidig ble språkutfordringene som oppstod når polske arbeidere kom til norske byggeplasser ofte løst ved å danne egne polske arbeidslag, med en arbeidsleder som kunne litt engelsk, forteller Horgen Friberg.

04
Jon Horgen Friberg, sosiolog og forsker.

Viktig bidrag til norsk økonomi

Plutselig hadde byggebransjen nærmest ubegrenset tilgang til fleksibel og billig arbeidskraft. For mange firmaer ble muligheten til å leie inn arbeidere i stedet for å ansette dem, en fristende løsning på mange produksjonsutfordringer.

– Dette førte til en fantastisk byggeaktivtet i Norge, som ikke hadde vært mulig uten arbeidsinnvandrerne. Uten fleksibel og billig arbeidskraft hadde alle investeringene i norsk bygg og infrastruktur forårsaket et enormt inflasjonspress, sier Horgen Friberg, og nevner blant annet nye veier, barnehageløftet og Operaen i Oslo som viktige bidrag til den norske økonomien.

 

Uten fleksibel og billig arbeidskraft hadde alle investeringene i norsk bygg og infrastruktur forårsaket et enormt inflasjonspress.

Jon Horgen Friberg

 

– Samtidig finnes det skyggesider. Kanskje først og fremst for ufaglærte nordmenn, nordmenn med lav utdannelse og andre innvandrere. Disse gruppene ser ut til å tape på arbeidsinnvandringen. Mange andre tjener til gjengjeld stort på dette: Fagarbeiderne slipper manuelt og tungt arbeid, spesialistene og ingeniørene får flere oppdrag, og ledelsen tjener penger.

Kortsiktige fordeler

Han advarer likevel mot kortsiktige fordeler og langsiktige ulemper ved innleid arbeidskraft versus faste ansatte. Blant annet søker norske ungdommer seg vekk fra bransjen. Tilsøkingen til byggfagene i videregående opplæring falt med over 40 prosent mellom 2007 og 2014, i tett sammenheng med de fagene hvor det er flest arbeidsinnvandrere. Samtidig mister man viktig kompetanse etter hvert som de norske fagarbeidere blir færre, og erstattes med midlertidig arbeidskraft.

– Det er ikke nødvendigvis det som er mest produktivt nå som er best på sikt. For eksempel kan enkel tilgang på innleid arbeidskraft utfordre bedrifters vilje til å investere i nytt utstyr og teknologi. På den andre siden ser vi at det skjer innovasjon når det gjelder prosjektstyring, så bildet er ikke helt ensidig, sier Horgen Friberg.

I en gråsone

Utfordringer når det kommer til inkludering og integrering gjelder først og fremst hos dem som baserer seg på å innleid arbeidskraft.

– De som får spille på A-laget, altså de som blir fast ansatt i norske bedrifter, integreres som regel godt. De jobber for seriøse, norske byggefirmaer og melder seg inn i fagforeningen når de begynner. Helt i andre enden finner vi svart arbeid og useriøse firmaer som opererer uten skriftlige kontrakter. Men det store B-laget, som består av ansatte i underleverandørselskaper og bemanningsbyråer, befinner seg ofte i en gråsone.

 

Det er ikke nødvendigvis det som er mest produktivt nå som er best på sikt.

Jon Horgen Friberg

 

Arbeidsforholdet deres er ikke ulovlig og de utgjør ofte en betydelig del av arbeidskraften på større byggeplasser, men de har langt mindre jobbsikkerhet og kontroll over eget arbeid enn det som har vært vanlig i Norge, sier Horgen Friberg.

Hold deg oppdatert på ledelsesnyheter!

Meld deg på vårt nyhetsbrev.

Han mener det offentlige burde trø til med ordninger som senker terskelen for inkludering i det norske arbeidslivet, og nevner bedre tilrettelegging for språkopplæring og systemer for å kunne komplettere fagbrev og sertifiseringer fra utlandet til en norsk standard, som mulige tiltak.

Etterspørsel etter språkkunnskaper

Det var Margit Sandemo som lokket Iwona Kilanowska fra Polen til Norge. Som trettenåring leste hun bøkene om Isfolket med polsk oversettelse, og begynte å drømme om landet i nord. Hun studerte norsk ved universitet i Gdansk, og var til og med ett år på folkehøyskole i Bergen, før hun fullførte studiene sine i 2004 – samme året som Polen ble fikk EU-medlemsskap.

Iwona Kilanowska, rådgiver for Byggenæringens Landsforening (BNL).

– Da arbeidsstrømmen mot Norge startet ble det etterspørsel etter folk med språkkunnskaper i både norsk og polsk. Jeg flyttet til Norge og begynte å jobbe som personalkonsulent hos Adecco, forteller Kilanowska.

I dag er hun rådgiver for Byggenæringens Landsforening (BNL) og jobber blant annet med HMS, arbeidsliv og forhandlinger. I tillegg er hun brennende engasjert i det flerkulturelle arbeidslivet.

– Det finnes knapt byggeplasser i Norge som ikke er flerkulturelle i dag. De siste ti årene har arbeidsinnvandringen ført over 160 000 mennesker fra Europa til Norge. En tredjedel av den utførende delen av byggenæringen er personer med utenlandsk opprinnelse, sier Kilanowska.

Handler om tillit

Hun trekker frem samarbeid som selve nøkkelen til trivsel, trygghet og produktivitet, med den norske samarbeidsmodellen som ledestjerne. Samtidig understreker hun at kulturforståelse spiller en viktig rolle.

– Tillit er selve fundamentet for et godt samarbeid, og Norge topper undersøkelser som handler om tillit i befolkningen. Her svarer 77 prosent at de stoler på andre mennesker. Men i Polen svarer eksempelvis kun 23 prosent det samme. Slike ting påvirker tilliten til både arbeidsgiver, kolleger, fagforeninger og myndigheter. Utenlandske arbeidstakere i Norge kan derfor være skeptiske til ting som handler om tillit, forklarer Kilanowska.

 

Det finnes knapt byggeplasser i Norge som ikke er flerkulturelle i dag.

Iwona Kilanowska

 

Hun opplever at norske bygg- og anleggsbedrifter gjør mye riktig i integreringsarbeidet, men at de søker etter kunnskap fordi det mangler en god og tilgjengelig oppskrift. Her mener hun det er et stort potensiale for læring fra selskaper som allerede har funnet gode løsninger.

Norske ledere er en kompis

Hun forklarer også at den norske lederstilen ikke nødvendigvis er enkel for alle å forholde seg til.

– Norske ledere er kjent for å være kompis. De delegerer oppgaver, og kan også trekke seg tilbake for å spille andre gode. Sjefen spør gjerne «Kan du se på dette?», men det ligger en tydelig beskjed og en forventning i formuleringen. Hvis du er vant til autoritære ledere med klare bestillinger, oppfatter du kanskje ikke at dette er en ordre. Jeg har opplevd at polske arbeidere har gitt tilbakemelding om at de synes norske ledere er vage og at de ikke gjør jobben sin, forteller Kilanowska.

Den viktige dialogen

Line Folstad er geomatiker i Skanska, og samarbeider mye med både oppdragsgiver og entreprenør på byggeplassen. Hun lager punkter i betongen og sørger for at vegger, vinkler og høyder blir riktige. I perioder har hun daglig dialog med arbeiderne på byggeplassen for å sørge for at alt ligger til rette for dem.

– I min jobb har jeg et stort behov for å snakke direkte med fagarbeiderne, siden lederne deres ikke alltid vet hva de trenger for å utføre jobben, forteller Folstad.

photo-bjørn_christiansen-bj0rn_net--SEQ0176-DATE160201-FILE_BCH6967-Edit
Line Folstad, geomatiker i Skanska

I møte med utenlandske firmaer kan imidlertid dialogen bli utfordrende. Folstad forteller om et stort prosjekt der det var hentet inn en utenlandsk underentreprenør. Her var fagarbeiderne vant til at all kommunikasjon gikk gjennom en arbeidsleder, som sjelden var til stede. De våget ikke å fortelle henne hva de trengte, fordi sjefen deres måtte godkjenne alt først.

 

I et byggeprosjekt har du mange nødvendige roller, men uten fagarbeiderne er det ingen av oss andre som har jobb.

Line Folstad

 

– Det ble veldig hemmende, og tok mye unødvendig tid – og dermed kostnader. Kombinasjonen av språkproblemer og kulturforskjeller gjorde at det rett og slett var vanskelig å samarbeide, sier Folstad.

Innleid arbeidskraft

Hun og kollegene snakker mye om utviklingen der selskaper med faste ansatte og høye krav til HMS mister jobber til firmaer med innleid arbeidskraft på minstelønn.

– Vi ser stadig oftere at firmaer uten faste ansatte vinner anbud. Etterpå lyser de ut en haug med stillinger. For norske fagarbeidere er slike usikre kontrakter foreløpig lite verdt. Jobbene går til dem som er villig til å ofre både sikkerhet og trygghet, sier Folstad.

Prisblind

Hun etterlyser ansvar fra byggherrene om å stille de samme kravene om lønn og HMS til alle anbydere, og peker på konsekvensene når alle stirrer seg blinde på prislappen.

– Norske bygg- og anleggsarbeidere vet at de kan stille høye krav til HMS, fordi vi er enige om at sikkerhet er det aller viktigste på norske byggeplasser. Men ingen med en usikker arbeidskontrakt vil stille krav til HMS. Da klatrer du i stige uten å kreve at det leies inn en lift. Jeg synes ikke vi skal godta at det jobber fagarbeidere på norske byggeplasser under vilkår som vi ville sagt nei til selv. I sin ytterste konsekvens må også vi vike på krav som fagforeningene har kjempet for, og dermed svekke hele den norske arbeidslivsmodellen, sier Folstad.

Se hverandre som en styrke

Men Folstad har også gode erfaringer fra å jobbe sammen med utenlandske kolleger, og mener vi kan lære masse av hverandre.

– Skanska er et internasjonalt selskap, og jeg har møtt mange kjempedyktige utenlandske fagarbeidere og funksjonærer med høy arbeidsmoral. Vi lærer ting av dem og de lærer ting av oss. God integrering skjer når man ser på hverandre som en styrke, sier Folstad, og legger til at fagarbeiderne er de viktigste på hele byggeplassen.

– I et byggeprosjekt har du mange nødvendige roller, men uten fagarbeiderne er det ingen av oss andre som har jobb. Vi må endre innstillingen til fagarbeideren, lederne må se på mangfold som en langsiktig strategi for utvikling, og byggherrene må stille like krav til entreprenørene. Da kan vi kanskje stoppe utviklingen vi ser nå, avslutter Folstad.


Kilder: Arbeidsmigrasjon, makt og styringsideologier: Norsk byggenæring i en brytningstid, i Søkelys på -arbeidslivet, nr 3-2015. Arbeidslivet.no, SINTEF -Teknologi og -samfunn, Statistisk sentralbyrå

 

Arbeidsinnvandringen i tall


De siste tiårene har arbeidsinnvandringen ført over 160 000 mennesker fra Europa til Norge.

Fra 2005 til 2012 økte den totale sysselsettingen i bygg- og anleggsnæringen fra litt over 120 000 personer til over 200 000 personer.

Av de 80 000 nye arbeidstakerne var nesten 60 000 utenlandske statsborgere, hovedsakelig fra Øst- og Sentraleuropa.

Publisert i Ledertips