Forsvaret: Smilende mann står ute på Akershus Festning med en gardist i bakgrunnen.
LEDERUTVIKLING

Hva gjør militære ledere så gode?

Man hører stadig om at bakgrunn fra Forsvaret er et stort pluss. Men hvorfor er det slik? Man leter vel ikke etter ledere som liker å kommunisere med kommandoer? Nei, og det gjør de heller ikke i Forsvaret.

Tekst
Anne Wennberg
Foto
Ellen Johanne Jarli
Dato

Det de derimot gjør, i motsetning til i de fleste andre store virksomheter, er å drive målrettet lederutvikling over tid. Seleksjon rett og slett, slik at de blir skikkelig gode til å lede. For militære ledere er dønn avhengige av å få folk med seg når det gjelder.

– Seleksjonen i Forsvaret, måten det gjøres på og hva man ser etter, har endret seg mye de siste 20 årene. De som søker seg til Forsvaret i dag er veldig smarte og godt trent. Vi får inn de beste og mest motiverte. Nå er det, i motsetning til tidligere, en kamp om å komme inn. Så dette vil bare bli bedre og bedre. Seleksjonen foregår allerede på sesjonen. De som kommer gjennom nåløyet får veldig mye god lederopplæring, og det er unikt for Forsvaret. Andre steder er det mange som blir ledere uten å ha noen utdannelse i faget, sier Ole Boe, Norges eneste professor med professorkompetanse i militær ledelse.

Psykologi

Boe har lang fartstid i Forsvaret. Inntil han ble professor i organisering og ledelse ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) i 2018, var han førsteamanuensis ved Krigsskolen og ved Forsvarets høgskole, og har blant annet bakgrunn som offiser i en av Forsvarets spesialavdelinger.

– Jeg ble interessert i psykologi etter en del opplevelser i Forsvaret, og tok en doktorgrad. I dag jobber jeg bare med ledelse og psykologi i en militær sammenheng. I militæret må man ha kontroll på seg selv, for du har ikke så mye slingringsmonn når det virkelig gjelder, forteller han.

Boe er en av tre redaktører og bidragsytere til boka Militær ledelse, som kom ut på Fagbokforlaget i høst.

 

Lederskap handler om å få med seg folk og utvikle dem og teamet, og det er Forsvaret flinke til.

Ole Boe

 

Bevissthet

Han mener også det er en stor styrke i Forsvarets lederutdanning at du er nødt til å ha et bevisst forhold til hvorfor du vil være leder:

-Du må evne å få folk med deg for å være leder i Forsvaret, du må ha sosial kompetanse, selv om du ikke i alle sammenhenger kan ta hensyn til den enkelte.  Kamp er jo bare en liten del av det vi driver med.

Han trekker fram tre ting som må til for å bli en god leder:

  • Selvkompetanse, det å kjenne seg selv (viktig i offisersutdanningen)
  • Sosial kompetanse og evnen til empati
  • Faglig kompetanse

På et høyt nivå kan du kanskje lede hva som helst, men på et lavere nivå må du ha faglig erfaring, mener Boe:

– Jeg har masse forskjellig utdannelse, men jeg kunne ikke gått inn og vært leder for sykepleierne på Drammen sykehus, fordi jeg kjenner ikke profesjonen. Samtidig er det heller ikke sånn at en god fagperson automatisk blir en god leder. Det finnes mange eksempler på fagpersoner som rykker opp til lederstillinger, som de ikke burde hatt.

Da skapes to problemer ifølge Boe:

– Du mister en god fagperson, og risikerer å få en dårlig leder. I Forsvaret har vi et system for det. Du rykker ikke opp til et høyere nivå, hvis ikke du er kvalifisert til det.

 

Forsvaret: Bli mann står ute i Oslo med sjøen i bakgrunnen.
Norges eneste med professorkompetanse i militær ledelse, Ole Boe, vet mye om hvorfor militære ledere er så dyktige.

Forsvaret og karakterstyrker

Forsvaret skiller veldig tydelig mellom to dimensjoner av ledelse, lederskap og styring. Styring er det administrative arbeidet som må gjøres, mens lederskap er noe helt annet, og her er det mye psykologi inne i bildet.

-Lederskap handler om å få med seg folk og utvikle dem og teamet, og det er Forsvaret flinke til. Den store utfordringen for mange bedrifter er at de ikke har gode nok lederutviklingsprogrammer. I Forsvaret er dette satt i system understreker Boe.

Et område innenfor psykologien, som Ole Boe kjenner godt, er de 24 karakterstyrkene. Vi har dem alle i sterkere eller svakere grad, uansett hvor vi er fra, eller hvem vi er.

Også USN har publisert en artikkel om dette.

-Karakterstyrkene ble tatt fram igjen innenfor positiv psykologi på begynnelsen av 2000-tallet. Psykologene Christopher Peterson og Martin Seligman ga ut sin «bibel» Character Strengths and Virtues, i 2004, og det er forsket mye på området siden det, forteller Boe.

Karakterstyrkene er knyttet til dydene visdom og kunnskap, mot, medmenneskelighet, rettferdighet, måtehold og transendens, som vi kjenner fra gresk filosofi.

 

Signaturstyrkene dine er dem du bruker mest, og det interessante er at karakterstyrkene kan trenes.

Ole Boe

 

Signaturstyrker

De 24 karakterstyrkene er: integritet, humor, kreativitet, rettskaffenhet, veloverveidhet, takknemlighet, dømmekraft, lederskap, læringslyst, perspektiv, mot, sosial intelligens, lederskap, selvregulering, religiøsitet og åndelighet, håp, sans for skjønnhet og perfeksjon, evne til å elske og bli elsket, vennlighet, samfunnsansvar, utholdenhet, beskjedenhet og ydmykhet, og energi.

– Signaturstyrkene dine er dem du bruker mest, og det interessante er at karakterstyrkene kan trenes, i motsetning til personlighetstrekk som det er vanskeligere å forandre. Ingen er perfekt, men nøkkelen er å ha lyst til å jobbe med seg selv. Og det kan ta tid. Selvinnsikt kan gjøre veldig vondt, kommenterer Boe.

 

Stressmestring

Stressmestring er også et område han mener er svært sentralt innenfor ledelse, og som er knyttet opp til de to karakterstyrkene utholdenhet og selvregulering.

-Som leder må du kunne holde ut over tid. Da må du vite hvordan du puster riktig for å oppnå avspenning og du må evne å konsentrere deg og holde fokus. Fikser du ikke dette, går du tom. Bevissthet er avgjørende. Pusten er kanskje det viktigste verktøyet du har. Pusteøvelser bør gjøres før du forsvinner inn i den lille stressbobla. Jeg har brukt det masse i livet. Det funker veldig godt når du f.eks. skal snakke foran en forsamling, avslutter Ole Boe.