Utsatt for hersketeknikker? Bruk «sjiraffspråket»!

Vibeke Holtskog

Holder kurs om hvordan du kan gjenkjenne og håndtere hersketeknikker.

Du har mest sannsynlig følt på det, du også. Klumpen i magen etter et møte. Følelsen av å være liten, usynlig eller latterliggjort. Å bli utsatt for hersketeknikker rammer selvfølelsen. Det handler om makt, der målet er å fremheve seg selv og sette deg i et dårlig lys.

Vibeke Holtskog kaller det for ufin kommunikasjon og forteller at det kan skje bevisst eller ubevisst.

–Den ufine kommunikasjonen gjør at man føler seg underlegen, dum, liten eller kanskje mister besinnelsen. Den som driver med hersketeknikk har et maktbehov, og det kan skje på arbeidsplassen så vel som i privatlivet.

De vanligste hersketeknikkene

Det var Berit Ås som i sin tid definerte de fem mest kjente hersketeknikkene; usynliggjøring, latterliggjøring, tilbakeholdelse av informasjon, fordømmelse uansett hva du gjør og påføring av skyld og skam. Siden har det blitt definert en rekke flere, blant dem projisering og å tillegge andre meninger de ikke nødvendigvis har.

Holtskog mener noen hersketeknikker brukes oftere enn andre.

– Usynliggjøring er en veldig vanlig hersketeknikk, for eksempel ved at man avbryter andre, overser, utestenger eller overkjører. Tilbakeholdelse av informasjon er også vanlig. Det kan være at bare en liten gruppe får informasjon om noe, mens andre holdes utenfor.

– Tillitsvalgte som får informasjon altfor sent, slik at de ikke rekker å lese seg opp og forberede seg, er noe som går igjen. Det kan gi den andre parten et fortrinn, for eksempel i forhandlinger.  Mennesker som ikke tåler kritikk, tyr gjerne til projisering. Da handler det plutselig om deg og om dine feil og reaksjonsmåter, i stedet for saken dere opprinnelig diskuterte.

Hersketeknikker handler om kultur

–Noen arbeidsplasser har en kultur der tonen mellom medarbeiderne kan oppleves som tøff, forteller Holtskog. Utvikler denne kulturen seg over tid og «setter» seg, er det ikke gjort på et blunk å forandre den.

–Hersketeknikk på arbeidsplassen er relativt utbredt, og det handler svært ofte om kultur. Jeg tror det er mange arbeidsplasser som sliter med kommunikasjonen, noe som gjør det vanskelig å innrømme feil eller be om hjelp.

Lurer du på om ledere oftere enn andre driver med hersketeknikk, er svaret nja og tja.  Holtskog sier det ofte kan være ledere, rett og slett fordi han eller hun sitter i en posisjon som vedkommende ønsker å beholde. Da er det lett å ty til hersketeknikker for å opprettholde maktbalansen.

Ledere bør snakke åpent om hersketeknikker

For å klare å håndtere hersketeknikker, er første steg å være i stand til å identifisere dem. Og det kan være vanskelig. Mange kan bruke tid på å forstå at de har blitt utsatt for en eller flere hersketeknikker, og da er det ofte for sent å si fra.

Holtskog råder ledere til å sette seg inn i hva hersketeknikker er. Hun oppfordrer ledere til å ta opp tematikken åpent på arbeidsplassen, og forsøke å avdekke hvilke hersketeknikker som blir brukt oftest.

Ledere bør sette seg inn i hva hersketeknikker er og ta opp tematikken åpent på arbeidsplassen.

Vibeke Holtskog

del

–Ledere bør ta opp temaet på en generell måte. Gjelder det én konkret medarbeider må det selvfølgelig tas opp med vedkommende. Det kan være en vanskelig samtale, men den må til.

– De må gå foran med sårbarhet for å skape en psykologisk trygghet internt. Det er viktig å fortelle om egne erfaringer og innrømme feil. Kanskje lederen selv tyr til en eller flere hersketeknikker?

Erlend Lien, Ledernetillitsvalgt.

– Tillitsvalgt og verneombudet kan være til god hjelp dersom du opplever hersketeknikker på arbeidsplassen, råder Lien.

Kollegaer og tillitsvalgte kan hjelpe

I hvilken grad det er mulig å ta opp problemet med den det gjelder, og klare å løse opp i situasjonen før det oppstår en konflikt, kan variere stort fra arbeidsplass til arbeidsplass.

Ofte er det lurt å ha én eller flere allierte, mener Holtskog. Det sier hovedtillitsvalgt Erlend Lien seg enig i. – Ikke mist troen på deg selv og snakk med noen du stoler på, sier han og fortsetter:

– Det er viktig å lytte til og anerkjenne den frustrasjonen og sorgen den enkelte kan oppleve når han eller hun blir utsatt for hersketeknikker. Det kan føre til at man føler seg stengt inne i en blindgate man ikke kan komme seg ut av. Da er det viktig at noen kan bekrefte at det man føler er reelt og at manipulasjon og bruk av hersketeknikker er uakseptabelt.

Han råder til å orientere seg i det formelle hierarkiet på arbeidsplassen.

– Ta det opp med lederen som har ansvaret for at du har gode arbeidsforhold og et godt psykososialt arbeidsmiljø, gjerne sammen med en tillitsvalgt, verneombudet eller en god kollega, fortsetter han.

Ta opp hersketeknikkene med den som har ansvaret for at du har gode arbeidsforhold og et godt psykososialt arbeidsmiljø, gjerne sammen med en tillitsvalgt, verneombudet eller en god kollega.

Erlend Lien, hovedtillitsvalgt.

del

–Det kan være fristende å gå inn og mekle i den aktuelle situasjonen, men da skal man tenke seg godt om først. En tillitsvalgt bør forsøke å iverksette de ansvarlige lederne og de formelle systemene i den aktuelle situasjonen, og få de ansvarlige til å ta ansvar der det tidligere har glippet.

Lien forteller at den tillitsvalgte eller verneombudet ofte ser ting fra et annet perspektiv enn lederen, som kanskje burde ha forhindret konflikten. I så måte kan tillitsvalgt eller verneombudet også være en støtte for lederen i å finne måter å løse problemet på.

Benytt deg av en konflikthåndteringsstrategi

­Ønsker du å ta opp hersketeknikkene selv, er første steg å forsøke å være analytisk når følelsene raser og finne ut hva du kan akseptere, og hva du absolutt ikke kan akseptere.

–Hersketeknikker treffer magen og hjertet, ikke intellektet, men det er intellektet du må koble på, råder Holtskog.

Hersketeknikker treffer magen og hjertet, ikke intellektet, men det er intellektet du må koble på.

Vibeke Holtskog.

del

–Du bør holde hodet kaldt og puste med magen. Tenk deg om, ta en pause før du sier eller gjør noe. Ikke la forsvar, motangrep og ufin kommunikasjon være responsen. Det er jo ofte den umiddelbare måten å reagere på når vi føler oss urettferdig behandlet, men det er også den minst hensiktsmessige.

En metode som kan hjelpe deg til å ta opp hersketeknikkene på en konstruktiv måte, er å bruke det såkalte «sjiraffspråket».

Sjiraffspråket brukes ofte i konflikthåndtering og deles inn i fire steg:

1. Observasjon. Beskriv objektivt og konkret hva som foregår i situasjonen. Beskriv handlinger, observasjoner og det som konkret blir sagt. Unngå tolkninger, dette er rene fakta.

2. Følelser. Uttrykk hva du føler i situasjonen. Sett ord på følelsene, ikke tankene. Unngå tolkninger og beskyldninger.

3. Behov. Forklar hvilke behov du har som ikke ble tilfredsstilt.

4. Ønske om endring. Kom med forslag til hva du ønsker skal gjøres annerledes i fremtiden. Dette må være gjennomførbart og konkret.

Les om Ledernes medlemsfordeler her

Meld deg inn i Lederne