Skal du ansette gjelder det samme. Bare utdanning og jobberfaring sier ikke nok om kandidatene, og du som leder må vite hva du er ute etter.
Det må altså noe mer til for å danne seg et bilde av kompetansen. Vi spør forretningsutvikler Trond Inge Halten, som har mange år bak seg innen rekruttering, lederutvikling, team- og organisasjonsutvikling.
-Slik jeg ser det, er det tre hovedfaktorer i kompetanse: medfødt potensial, tilført kvalifikasjon og evnen til å utnytte de to. Vi har ulike potensial både fysisk og mentalt, påvirket av både arv og miljø. Den tilførte kvalifikasjonen er det vi får gjennom utdanning og annen tilegnet kunnskap, forklarer Halten.
Du kan for eksempel være smart, ha gode eksamener i matematikk, men om du ikke evner å bruke dette potensialet pedagogisk overfor elever, bør du ikke bli lærer. Formell kompetanse er ikke nok i seg selv. Derimot kan du kanskje bli en utmerket forsker.
-Når det kommer til ledelse gjelder det samme. På papiret kan du se helt riktig ut, og ha svært gode resultater å vise til. Men vil du evne å utnytte potensialet ditt i akkurat den stillingen som skal fylles? En god leder ett sted, kan være en dårlig leder et annet sted. Det kommer helt an på hvem som skal ledes, kulturen på arbeidsplassen, hvilke mål som skal nås og hvor krevende jobben er, mener Halten.
Hans råd til den som skal ansette en leder er følgende:
-Sett opp en X-akse med de formelle kravene du har til kandidaten. Det er ganske enkelt. Y-aksen er mye vanskeligere, der skal egnetheten komme fram. Mange bruker for liten tid på den, og kan derfor ende opp med en overkvalifisert person, eller en som ikke passer inn i kulturen. Her gjelder det å være bevisst på hva vedkommende skal oppnå i jobben sin, og hvem hun eller han skal lede.
Trond Inge Halten mener lista over krav på X-aksen ofte blir for lang og detaljert, mens mange blir altfor unyanserte når det kommer til kravene som bør stilles langs Y-aksen for å finne den rette.
Hva så med den uformelle kompetansen, den du for eksempel kan få gjennom noe du er engasjert i på fritiden, eller spesiell livserfaring, hvor kommer den inn i bildet?
-Det viktigste spørsmålet du skal stille er om den er relevant. Er den det, bør den med.
Det samme gjelder hva man har lært gjennom tidligere jobberfaring; dropp det som ikke er relevant. Ikke bruk den samme CV-en om igjen. Skjelettet kan være det samme, men hvordan du velger å utdype hva de ulike punktene har lært deg, må tilpasses stillingen du søker på, understreker Halten.
Når det kommer til den sosiale kompetansen mener han den ofte ikke tillegges tilstrekkelig vekt. Den er også mer krevende å få sjekket:
-Det kan være enkelt å lene seg på de rene kvalifikasjonene som framgår av CV-en, mens den sosiale kompetansen, eller relasjonskompetansen, ikke blir undersøkt godt nok. Den bør komme fram gjennom referanseintervjuer, personprofilverktøy og i selve intervjuet med kandidaten, men da må man også vite hva man faktisk ser etter.
Slik jeg ser det, er det tre hovedfaktorer i kompetanse: medfødt potensial, tilført kvalifikasjon og evnen til å utnytte de to.
Trond Inge Halten
Til deg som skal søke en jobb, anbefaler Halten å gjøre en enkel øvelse for å bevisstgjøre deg selv:
-Sett opp en kolonne for det du kan/kompetansen din, og en for hvor interessert du er, i for eksempel å budsjettere. Deretter fyller du ut i de to kolonnene poeng fra én til ti. Du kan da komme til å sette ti poeng i kompetansekolonnen, men bare tre i kolonnen som viser interessen din for budsjettering. Da bør du ikke søke en jobb som i stor grad innebærer å lage budsjetter. Det er ikke nok å kunne, du må også være interessert og ha lyst.
Kanskje trenger du nye utfordringer, og bør kaste deg uti noe du ikke kan hundre prosent, men som du er veldig interessert i å lære mer om? Helgarderer du med å søke jobber du vet du fikser med letthet, kan det bli kjedelig, og du kommer ikke videre.