I Lederpraten deler han av sine innsikter og erfaringer, og gir oss et innblikk i hva som kreves for å være en effektiv leder. En dose nysgjerrighet, interesse, endringsvilje og teamarbeid er noen viktige ingredienser.
Utrolig vanskelig spørsmål og sikkert en grunn til at det utgis en million bøker om temaet, uten at noen helt har funnet fasiten enda. Sjekket med ChatGPT som kom opp med ti hovedtemaer som jeg nikket anerkjennende til, men det er vel ingen som klarer å oppfylle alle disse? For meg er en god leder en som klarer å forenkle, fokusere og reagere/gjennomføre. Så skal dette gjøres ulikt i forskjellige situasjoner og med ulike folk. En god leder er en du er villig til å gå i “krigen” med, mens du forstår hva du skal gjøre og aller helst hvorfor. Så skal det tillegges at en virkelig god leder innser at jobben er å gjøre andre bedre.
En god leder er en du er villig til å gå i "krigen" med, mens du forstår hva du skal gjøre og aller helst hvorfor.
Nysgjerrighet, interesse og en haug med helt idiotiske spørsmål. Støttesystemer, strukturer og lignende har jeg kronisk dårlig samvittighet for lite bruk av. Begynner å innse nå at jeg neppe noen gang kommer til å bli god på det.
I tillegg til de over, så er jeg faktisk stolt av min egenskap til å endre mening. Det vi er enige om på mandag kan være nøyaktig motsatt på fredag, under forutsetning av at det har dukket opp noe som gjør at det er smart å snu 180 grader. Så må jeg også huske på å involvere folkene underveis, ellers blir det både pinlig og et veldig dårlig resultat. Dette høres kanskje vrient ut å forholde seg til, men fungerer overraskende mye bedre enn å stå beinhardt på beslutninger som vi ikke har troen på lengre.
De som uten tvil har formet meg mest er alle de fantastisk flinke folkene jeg har vært så heldig å jobbe sammen med.
Er det her jeg skal si Nelson Mandela, Mor Theresa og Ghandi? Jeg tror jeg har blitt mest påvirket av lederne jeg jobbet med tidlig i karrieren. “Simplify, focus & act” er rappet fra Jan Opsahl og Bengt Thuresson, så de har helt klart preget meg på mange vis. Ellers blir man påvirket av folk man møter i alle sammenhenger, både på godt og vondt. De som uten tvil har formet meg mest er alle de fantastisk flinke folkene jeg har vært så heldig å jobbe sammen med i ulike selskaper. Uten de hadde jeg verken blitt stilt disse spørsmålene, fått ufortjent mye skryt, og ikke minst vært et dårligere menneske.
En haug med ting. Jeg er detaljorientert, humørsyk, barnslig til tider, utsetter kjedelige ting, sliter med å involvere folk til rett tid, har vanskeligheter med å dele det jeg mener er “fasiten” med andre, feilvurderer kontinuerlig både marked, risiko og tiden ting tar. Så kan alle disse egenskapene krydres med utålmodighet, en sterk motvilje mot autoriteter og rett og slett trass. Det er sikkert mer også, men greit å ikke dele alt.
Her er jeg 100% sikker på at andre har bedre og mer gjennomtenkte refleksjoner. Jeg tilhører den kategorien som alltid sier “er dette virkelig nødvendig?” når det er snakk om utviklingsprogrammer, men som også ender opp med å si “jøss, dette var jo nyttig” etterpå. Da er det godt å ha flinke kollegaer som presser gjennom nødvendige forbedringer.
Ordet nettverk er på min liste over begreper jeg ikke bruker og ikke liker. Jeg anerkjenner naturligvis at det finnes både formelle og uformelle nettverk, men motviljen ligger i at man jobber aktivt for en “you scratch my back and I’ll scratch yours”-holdning. Som hvit, priviligert mann i næringslivet på 50+ og født i Norge, er det naturligvis enkelt å ha et slik utgangspunkt, jeg ser det. Likevel ber jeg om å bli trodd på at jeg diskuterer, jobber og ellers er sammen med folk jeg genuint har lyst til å tilbringe tid sammen med – av ulike grunner. Folk som gir noe tilbake i diskusjoner, enten i form av erfaringer, spennende tanker eller gode spørsmål er supernyttig, men det sitter altså langt inne å kalle det nettverk.
Følelsen av at man faktisk får til noe enda bedre sammen enn alene er fantastisk.
Jeg ble leder veldig tidlig og når jeg tenker tilbake er det tre ting som har formet og forbedret meg: 1) Tabbene jeg har gjort, spesielt med tanke på behandlingen av folk underveis. Ingen nevnt og ingen glemt. 2) De private tingene man blir en del av når man jobber med andre over lang tid, enten det er dødsfall, sykdom, ekteskap, barn og alt mulig annet. Anerkjennelsen av at noen ting er viktigere enn jobb, og ikke minst at jobben kan være en positiv bidragsyter til private forhold, tok det tid før jeg skjønte. 3) Følelsen av at man faktisk får til noe enda bedre sammen enn alene er fantastisk. Svært få ting slår den opplevelsen av å ha satt et mål sammen, blitt enige om hvordan det skal gjennomføres og faktisk få det til.
I Lederpraten møter vi ledere fra ulike bransjer, og får innsikt i deres syn på hva som er god ledelse, deres utfordringer og erfaringer.
MedlemsfordelerSom medlem i Lederne får du trygghet i arbeidshverdagen, faglig utvikling og et stort nettverk. I tillegg får du lav boligrente, gode forsikringstilbud og andre rabatter. |
---|