Retorikk omtales ofte som kunsten å overbevise. Kjell Terje Ringdal forklarer det slik:
– Del opp ordet overbevise i to ord; «over» og «bevise». Selve bevisdelen, det at du har rett i noe, er ikke så mye verdt dersom du ikke klarer å legge noe «over og rundt» beviset. Det er først da du overbeviser.
Førstelektoren i retorikk og massekommunikasjon ved Høyskolen Kristiania, vet hva han prater om. I tillegg til å undervise bachelor-studenter i kommunikasjonsfag på høyskolen, arrangerer han flere kurs i retorikk både innenlands og utenlands gjennom firmaet RetoRingdal.
Det har blitt en del populære retorikk-kurs for Lederne òg. Ringdal er en ettertraktet kursholder og det kommende kurset «Lønnsforhandlinger – en øvelse i rettferdighet og retorikk» i februar 2022 er allerede fullbooket.
Du finner full oversikt over kommende kurs her – meld deg på allerede i dag, her er det ofte rift om plassene!
Så, hva kjennetegner egentlig en god retoriker – og hvem i Norge kan vi se til? Ringdal drar litt på det. Han mener vi fortsatt ikke har fått helt dreisen på retorikk i Norge.
– Jeg synes ikke det norske språket eller den norske personligheten gjør oss så retorisk sterke. Vi har mye å lære av amerikanerne. De har en friere måte å snakke på.
– I Norge har vi en språkkultur som ikke fremmer veltalenhet og utadvendthet. Det er litt mer taust, preget av forutsigbarhet og fåmælthet.
Heldigvis er vi ikke helt talentløse når det kommer til retorikk, skal vi tro Ringdal. Han trekker frem Kongen som et eksempel på en god retoriker: – Han har etter hvert blitt en god taler. Han har autoritet (ethos), er seg selv, har en naturlig tone og har utvidet spekteret for hva en konge kan si.
– Når han snakker om samfunnsfenomener, utfordringer, innvandring, om det å være skeiv eller hva det vil si å være nordmann, blir vi positivt overrasket. Da han snakket om gutter som er glad i gutter og jenter som er glad i jenter, var nok det en setning som for alvor pekte på den norske kongen som et godt menneske.
Av andre kjente, norske personligheter som er gode på retorikk, trekker Ringdal frem Einar Førde, Nikolai Astrup, Kristin Clemet og Per-Kristian Foss.
– Astrup er for eksempel flytende og elegant i sin fremtoning, mens Foss har en litt ironisk snert.
Når det kommer til retorikk, er det tre grunnleggende appeller alle bør kunne. Ringdal kaller det de tre K-ene: kunnskap, karakter og kommunikasjon.
– Når du har de tre K-ene på plass, er du langt på vei til å overbevise, sier Ringdal. Problemet er at vi i Norge har en tendens til å stoppe etter kunnskap. Det er mange ledere som feiler på dette punktet.
– Vi smeller ut kunnskapen vi har og bygger det opp med utsagn av typen «jeg har rett, sånn er det, all erfaring tilsier, statistikken forteller». Så lener vi oss tilbake og tenker «den satt!».
– Men det er ikke sikkert. Du må legge til noe rundt denne kunnskapen. Her igjen handler det om å bryte opp «over» og «bevise». Som et utgangspunkt må du ha rett, men det betyr ikke at du får rett. Du får først rett når du pakker inn den faktiske kunnskapen. Bruk følelser, fortell historier, bruk sjarm og karisma.
Skal Ringdal komme med ett tips for å bli en god retorisk leder, er det å være seg selv. Han opplever at mange ledere sliter med nettopp dette.
– Tilbakemeldingen fra flere av kursdeltakerne mine er at de opplever at de slutter å være seg selv. De blir nervøse og kjenner et press på å snakke på en spesiell måte.
I bunn og grunn handler retorikk om å finne sin egen tone, forklarer han. – De du snakker til må forstå at du snakker slik du vanligvis snakker, at du ikke tar på deg en hatt og fremstiller deg som en annen enn den du er. Da oppleves du som inautentisk.
De store retorikerne sier retorikk handler om «kunsten å skjule kunsten».
– Det å være autentisk er nøkkelen til å lykkes med retorikk. Tør å være den du pleier å være. Ikke legg til deg fakter. De store retorikerne sier at det handler om «kunsten å skjule kunsten». Hvis du blir «for flink», begynner folk å lure på hvor du har tatt det fra.
– Husk at folk vil vite hvem du er og hva du mener. Når jeg holder kurs, er dette noe jeg gjerne vektlegger. Det handler ikke om å trylle eller om å finne en annen stemme enn din egen.
Når slike situasjoner oppstår i en kurssetting, pleier Ringdal å gjennomføre flere små øvelser.
– Jeg ber kursdeltakerne om å si noe de tror på. Så må de gjennom mange små øvelser fortelle om noe, kanskje en reise de har vært på eller en sterk opplevelse. Etter hvert vil man forstå at det handler om å finne sin egen rytme. Men det krever en del øvelse.
Når trenger man egentlig retorikk? Alltid, ifølge Ringdal.
– Det er kun når man sover og ikke snakker i søvne, at det ikke er behov for retorikk. Retorikk er språk, språk er dialog. Det er samhandling mellom to tenkende mennesker. Derfor sier jeg at det alltid er behov for retorikk – alle må tenke over hvordan de sier ting.
Det er heller ikke bare hva du sier som betyr noe: blikket ditt, stemmen din, tempoet ditt og armbevegelsene dine betyr noe, de også.
– På Lederne-kurset blir du veldig bevisst på deg selv. Du får lære betydningen av å finne ditt kroppsspråk. Vi vet jo av forskning at kroppsspråket er av stor betydning. Måten du snakker på er avgjørende – og noen ganger mer avgjørende – enn innholdet.
–På Lederne-kurset blir du veldig bevisst på deg selv. Du får lære betydningen av å finne ditt kroppsspråk.
– Målet med kurset er at man alltid skal tenke på retorikk: «hva var det jeg sa nå?», «hvorfor ble jeg så overbevist av akkurat han?», «hva var det med språket her, mon tro?».
– Kommer du i det moduset, tenker du retorikk hele tiden.