Høringssvar til Arbeids- og sosialdepartementet: – Forslag til endringer i arbeidstvistloven

Lederne synes derfor at departementets forslag om å klargjøre og spesifisere visse bestemmelser i loven, er fornuftig.  Lederne har følgende kommentarer til de foreslåtte lovendringene:

Virkedagsbegrepet og utgangspunktet for fristberegning

Streik og lockout er de to viktigste maktmidlene partene i arbeidslivet har når forhandlinger ikke leder frem. Dersom partene skal bruke arbeidskamp som et virkemiddel, er det viktig at begge parter har en klar forståelse av virkedagsbegrepet i arbeidstvistloven. Når begrepet er gitt to ulike betydninger i §§ 18 og 19, som begge omhandler arbeidskamp, er det rom for misforståelser.

Virkedagsbegrepet i disse to paragrafene bør omfatte dager der alle involverte er sikre på at det er vanlig drift og administrasjon til stede. Dersom Riksmeklerens kontor ikke er bemannet på lørdager, er det ikke hensiktsmessig at denne dagen skal medregnes når det er snakk om beregning av frister.

Lederne er derfor av den oppfatning at virkedagsbegrepet bør harmoniseres og at det bør tas inn en bestemmelse om når fristen konkret starter å løpe. Det vil da ikke være rom for tvil om hvilke dager som medregnes og når riksmekleren har mottatt meldingen om forhandlingsbrudd.

Det forelagte endringsforslaget er mer konkret og forståelig enn nåværende tekst, og Lederne støtter derfor endringen.

Meklingens avslutning

Lederne er enige med departementet i at påtvunget mekling er kjernen i den norske konfliktløsningsmodellen for interessetvister. Partene bør under enhver omstendighet gjennomføre mekling før iverksettelse av arbeidskamp der det er nedlagt forbud mot arbeidsstans, og er enig i at dette i større grad bør konkretiseres i loven.

Av de foreslåtte alternativene, er Lederne av den oppfatning at alternativ 3 fremstår som mest tydelig.

Taushetsplikt

Tarifforhandlinger er en krevende prosess, og som ved andre forhandlinger, er taushetsplikten også her særdeles viktig for at partene skal kunne komme i mål.

Lederne vet av erfaring at organisasjonen ønsker oppdateringer underveis i prosessen og at forhandlere ønsker å informere sine egne. Lekkasjer fra forhandlingene gir likevel en stor risiko for at meklingen ikke når frem, og med tanke på hvilke samfunnsmessige konsekvenser dette kan føre til, er Lederne av den oppfatning at hensynet til egen organisasjon må vike til fordel for taushetsplikten.

Lederne støtter derfor departementets forslag om å presisere at taushetsplikten i § 23 også gjelder en parts egne tilbud og krav.

Tydeliggjøring av forhandlingskravet som prosessforutsetning
At en sak ikke kan bringes inn for Arbeidsretten uten at partene først har forhandlet eller har forsøkt å forhandle om tvisten, er et sentralt og viktig element i den kollektive arbeidsretten.

Forhandlingskravet slik det er skrevet nå, er nesten «bortgjemt» i teksten og er vanskelig å finne frem til dersom man ikke vet hvor det konkret står. Dersom loven skal være anvendelig for ikke-jurister, og parter på lokalt nivå skal ha en formening om hva som er saksgangen ved tvistesaker i kollektiv arbeidsrett, bør forhandlingskravet tydeliggjøres.

Lederne støtter derfor departementets forslag. Lederne har ellers ingen merknader til de andre forslagene om lovendringer knyttet til Arbeidsretten.

Vennlig hilsen Lederne
Audun Ingvartsen /s/
Forbundsleder