Nylig ble beløpet for 2021 overført. I henhold til vedtakene i Ledernes sentralstyre i august 2010 og Ledernes kongress i september 2010 overførte Lederne i januar 2011 til Abrigo et beløp tilsvarende én kr. pr. yrkesaktive medlem pr. måned – i 2011 totalt kr. 131.580. I januar 2012 ble det overført kr. 136.476, i januar 2013 kr. 142.200, i januar 2014 kr. 147.504, i januar 2015 kr. 151.584, i januar 2016 kr. 153.096, i januar 2017 kr. 152.304, i januar 2018 kr. 152.832, i januar 2019 kr. 153.972, i januar 2020 kr. 156.936 og i januar 2021 kr. 156.132. Dette hentes over eksisterende budsjetter og medfører ikke kontingentøkning. I tillegg har flere avdelinger og samarbeidspartnere valgt å gi gaver.
Lederne er den største enkeltstående bidragsyteren til Abrigo, som av frykt for korrupsjon ikke mottar støtte fra brasilianske myndigheter eller bedrifter. Kontonummeret for støtte (se ovenfor) er knyttet til «Insamlingsstiftelsen för Abrigo Rainha Silvia» i Sverige, som er ansvarlig for Abrigos innsamlingsarbeid. Den bokfører, kontrollerer og overfører gaver og står under offentlig kontroll ihht svensk lov. Den kan ikke overføre midler til noen annen virksomhet.
Støtten fra Ledernes medlemmer bidrar til den daglige driften og til at Abrigo kan hjelpe stadig flere unge mødre og deres barn. Støtten har også gjort mødrehjemmet Abrigo i stand til å åpne en klinikk som gir psykoterapeutisk hjelp til kvinner og barn fra Rio de Janeiros slumområder. Mange kvinner bærer på vanskelige minner om vold og overgrep. Mange av barna har sett at deres mødre har blitt mishandlet. Resultatet har blitt at de selv tyr til vold i møtet med andre barn, og viser frykt når de møter voksne.
Ansvarlig for virksomheten er psykologen Roberta da Vitoria, og hennes oppgave er å bygge tillit og trygghet:
– Vi har formulert et klart mål for klinikken: Integrering i samfunnet. De mødrene som bor på Abrigo kommer fra marginaliserte miljøer, ofte med ekstrem vold, overgrep og narkotika. De mangler perspektiv og håp for fremtiden, og bærer på en følelse av at deres skjebne er forutbestemt og ikke kan forandres til det bedre. Det overføres til barna, forteller hun.
– Som alt terapeutisk arbeid er veien lang: Det er mange undertrykte minner og følelser som må frem i lyset. Når det gjelder barna er målet å bygge opp tillit. Barn fra voldsomme miljøer kjenner ofte redsel når de møter voksne, og opptrer selv voldsomt i møte med andre barn. De kopierer de voksnes oppførsel. Ettersom de ikke kan sette ord på det de har opplevd får de gjennom lek og tegninger mulighet til å gi uttrykk for sine følelser. Det første smilet eller klemmen fra et barn som til da har dratt seg vekk i redsel og gråt kjennes som en stor glede og fremgang, sier Roberta da Vitoria, som har mye erfaring med å arbeide blant gatenes glemte befolkning.