Om årets lønnsforhandlinger

Foreløpig rapport fra Teknisk Beregningsutvalg

Teknisk Beregningsutvalg (TBU) har som oppgave å legge til rette for at partene i arbeidslivet og myndighetene har et felles datagrunnlag og felles forståelse av situasjonen i norsk økonomi og arbeidsliv, i forkant av de årlige lønnsforhandlingene.  I midten av februar publiserte TBU sin foreløpige rapport, blant annet med oversikt over lønns- og inntektsutviklingen, prisutviklingen, prisprognose for inneværende år og utviklingen i konkurranseevne.

Frontfaget 

Frontfaget gjelder den delen av norsk industri som lever av å selge varer og tjenester til andre land.  

Etter hvert blir det klart hva rammen for frontfagsoppgjøret blir i 2026. I 2025 ble rammen 4,4 prosent. En slik ramme betyr imidlertid ikke at den enkeltes lønn blir justert med samme prosent, verken for arbeidstakere i eller utenfor frontfaget.  

I lønnsoppgjørene som følger utover året, er det praksis for at partene ser hen til frontfagets ramme. Rammen innebærer imidlertid ikke en øvre eller nedre grense for den enkeltes lønnsjustering. Noen vil kunne få mer, mens andre vil kunne få mindre. Det er lokale forhandlinger og individuelle vurderinger som er avgjørende for hvordan de fleste av Ledernes medlemmer kommer ut av lønnsoppgjøret. 

Selv om Lederne ikke streiker, kan du likevel bli påvirket av at dine kollegaer tas ut i streik. Les mer her:  

• Hva skjer når kollegaene dine streiker? 
• Hvilke regler gjelder i en strek og konflikt? 

Lønnsforhandlinger i kjølvannet av frontfaget: 

Spekter: Hovedoppgjøret starter tentativt 15. april med innledende sentrale forhandlinger. Frister for lokale forhandlinger vil bli avtalt i de innledende forhandlingene. 

Kommunal sektor: KS og forhandlingssammenslutningene starter forhandlingene 10. april og har forhandlingsfrist 30. april. Eventuell mekling starter 7. mai, med frist 28. mai. I 2025 endte den samlede rammen i KS-området på 4,4 prosent.  

Statlig sektor: De sentrale forhandlingene starter 16.april med frist 30. april. Oppstart av mekling blir eventuelt 7. mai med frist 28. mai. I 2025 endte rammen i Staten på 4,4, prosent.  

Frontfagets betydning for Ledernes medlemmer 

Frontfaget, som representerer konkurranseutsatt industri, danner grunnlaget for lønnsveksten i resten av arbeidsmarkedet. Det er imidlertid viktig å understreke at frontfaget ikke er en fasit for lønnsoppgjøret i den enkelte bedrift. For Ledernes medlemmer er det den aktuelle tariffavtalen og lokale forhold som i stor grad legger føringer for hvordan lønnsevnen til bedriften skal vurderes – ikke frontfaget.  

Vi har de siste årene sett tendenser til at tallene og resultatet fra frontfaget tillegges for stor vekt under lokale lønnsforhandlinger, og at partene har en tendens til å binde seg til resultatet fra frontfaget. Derfor er det avgjørende at partene i bedriften har et omforent syn på bruken av frontfaget. Rammen fra frontfaget innebærer verken en øvre eller nedre grense for lønnsjusteringer, men fungerer som en normgivende faktor over tid. Lokale forhandlinger og individuelle vurderinger er avgjørende for hvordan lønnsoppgjøret påvirker den enkelte. 

Lønnsforhandlinger for Ledernes medlemmer 

Ledernes medlemmer forhandler i all hovedsak lønn lokalt, og ikke gjennom sentrale forhandlinger. Det er store forskjeller blant Ledernes medlemmer – noen jobber i arbeids- og inkluderingsbedrifter med stram og usikker/varierende offentlig finansering, mens andre jobber i store private virksomheter med milliardoverskudd. Følgen av dette er store lønnsforskjeller på tvers av virksomheter, bransjer og regioner. 

For Ledernes medlemmer i bedrifter som er organisert i NHO og Virke vil det være opp til de lokale partene å bli enige om tidspunkt for forhandlinger – når det gjelder lønn. Lederne gjennomfører sentrale forhandlinger med NHO og Virke om avtaletekst i tariffavtalene.  

Sentrale forhandlinger på sokkeloverenskomsten mellom Lederne og Offshore Norge, finner sted i slutten av april. 

Innenfor stat og kommune foregår forhandlingene på hovedsammenslutningsnivå. Lederne er ikke en del av en hovedsammenslutning, og deltar derfor ikke her. For de aller fleste av Ledernes medlemmer i kommunene forhandles lønnen i de årlige lokale forhandlingene. Disse er som regel på høsten og pågår frem til november. 

Info om lønnsforhandlinger 

Vil du lese mer om lønnsforhandlinger, eventuelt få noen konkrete tips, kan du lese mer om dette her: Lønn og pensjon 
 

Lederne har mye spennende informasjon til sine medlemmer som du kan få tilgang til ved å logge inn på Min Side. For deg som er tillitsvalgt finner du mer om lønnsforhandlinger her: Lønnsforhandlinger 
 

Lurer du på noe om streik, kan du lese mer her: 
Hva skjer når kollegaene dine streiker? 
Hvilke regler gjelder i en streik og konflikt? 

Lønnsforhandlinger for medlemmer uten tariffavtale  

For de som jobber i bedrifter uten tariffavtale, har arbeidsgiver ingen plikt til å forhandle eller innfri krav om lønnsjustering, med mindre det er nedfelt i f.eks. arbeidsavtale eller et personalreglement. Likevel står du som arbeidstaker fritt til å be om en lønnssamtale og fremme dine ønsker. 
Også her kan du styrke din posisjon ved å være godt forberedt. Lederne anbefaler at du: 

• Dokumenterer din verdi: Vis til konkrete resultater og bidrag som øker bedriftens produktivitet eller lønnsomhet. 
• Undersøker markedet: Finn ut hva som er vanlig lønnsnivå i din bransje og region for å ha et realistisk utgangspunkt. 
• Fremmer dine krav tydelig: Vær konkret og saklig i dine argumenter, og legg vekt på hvordan dine bidrag støtter bedriftens mål. 

Selv om arbeidsgiver ikke har plikt til å forhandle, kan en konstruktiv dialog ofte føre til lønnsjustering.  

Hva er frontfaget og frontfagsmodellen?

Les mer om dette her