Lønnsoppgjøret 2025

Denne artikkelen oppdateres fortløpende. 

Om årets lønnsforhandlinger

Den økonomiske situasjonen i 2025 viser tegn til stabilisering etter flere år med høy inflasjon og renteøkninger. Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) har oppdatert sitt anslag for konsumprisveksten i 2025 til 2,7 prosent, en oppjustering fra det tidligere anslaget på 2,5 prosent. Norges Bank har holdt styringsrenten uendret på 4,5 prosent siden slutten av 2023, og det er p.t. noe usikkert knyttet til hvorvidt det vil komme et rentekutt utover våren. Internasjonale forhold som krigen i Ukraina og handelsspenninger mellom store økonomier bidrar imidlertid fortsatt til usikkerhet, men enkelte sektorer i norsk økonomi, som eksportrettet industri, viser positive tegn til vekst.

Tirsdag 18. mars brøt lønnsforhandlingene mellom LO og NHO sammen etter fire dager med forhandlinger. Oppgjøret går nå videre til mekling hos Riksmekleren, med oppstart 31. mars og meklingsfrist 1. april. Dersom partene ikke kommer til enighet, vil det kunne bli streik allerede fra 2. april. En eventuell streik vil imidlertid ikke gjelde for Lederne sine medlemmer.

Forhandlingene har blant annet dreid seg om størrelsen på det generelle lønnstillegget og fordelingen mellom sentrale og lokale tillegg. LO har prioritert sentrale tillegg for å sikre at alle arbeidstakere får nyte godt av lønnstilleggene, mens NHO har argumentert for lokale tillegg tilpasset den enkelte bedrifts økonomi. Lavlønnstillegg har også vært et tema, med LO som pådriver for dette.

Frontfagets betydning for Ledernes medlemmer

Frontfaget, som representerer konkurranseutsatt industri, danner grunnlaget for lønnsveksten i resten av arbeidsmarkedet. Det er imidlertid viktig å understreke at frontfaget ikke er en fasit for lønnsoppgjøret i den enkelte bedrift. For Ledernes medlemmer er det den aktuelle tariffavtalen som legger føringer for hvordan lønnsevnen til bedriften skal vurderes.

Vi har de siste årene sett tendenser til at tallene og resultatet fra frontfaget tillegges for stor vekt under lokale lønnsforhandlinger, og at partene har en tendens til å binde seg til resultatet fra frontfaget. Derfor er det avgjørende at partene i bedriften har et omforent syn på bruken av frontfaget. Rammen fra frontfaget innebærer verken en øvre eller nedre grense for lønnsjusteringer, men fungerer som en normgivende faktor over tid. Lokale forhandlinger og individuelle vurderinger er avgjørende for hvordan lønnsoppgjøret påvirker den enkelte.

Lønnsforhandlinger for Ledernes medlemmer

Ledernes medlemmer forhandler i all hovedsak lønn lokalt, og ikke gjennom sentrale forhandlinger. Det er store forskjeller blant Ledernes medlemmer – noen jobber i arbeids- og inkluderingsbedrifter med stram og usikker/varierende offentlig finansering, mens andre jobber i store private virksomheter med milliardoverskudd. Følgen av dette er store lønnsforskjeller på tvers av virksomheter, bransjer og regioner.

For Ledernes medlemmer i bedrifter som er organisert i NHO og Virke vil det være opp til de lokale partene å bli enige om tidspunkt for forhandlinger.

Sentrale forhandlinger om lønnstillegg på sokkeloverenskomsten mellom Lederne og Offshore Norge vil finne sted i mai.

Innenfor stat og kommune foregår forhandlingene på hovedsammenslutningsnivå. Lederne er ikke en del av en hovedsammenslutning, og deltar derfor ikke her. For de aller fleste av Ledernes medlemmer i kommunene forhandles lønnen i de årlige lokale forhandlingene. Disse er som regel på høsten og pågår frem til november.

Vil du lese mer om lønnsforhandlinger, eventuelt få noen konkrete tips, kan du lese mer om dette her: Lønn og pensjon

Lederne har mye spennende informasjon til sine medlemmer som du kan få tilgang til ved å logge inn på Min Side. For deg som er tillitsvalgt finner du mer om lønnsforhandlinger her: Lønnsforhandlinger

Lurer du på noe om streik, kan du lese mer her:

• Hva skjer når kollegaene dine streiker?
• Hvilke regler gjelder i en streik og konflikt?

Lønnsforhandlinger for medlemmer uten tariffavtale 

For de som jobber i bedrifter uten tariffavtale, har arbeidsgiver ingen plikt til å forhandle eller innfri krav om lønnsjustering, med mindre det er nedfelt i f.eks. arbeidsavtale eller et personalreglement. Likevel står du som arbeidstaker fritt til å be om en lønnssamtale og fremme dine ønsker. 

Også her kan du styrke din posisjon ved å være godt forberedt. Lederne anbefaler at du: 

• Dokumenterer din verdi: Vis til konkrete resultater og bidrag som øker bedriftens produktivitet eller lønnsomhet. 

• Undersøker markedet: Finn ut hva som er vanlig lønnsnivå i din bransje og region for å ha et realistisk utgangspunkt. 

• Fremmer dine krav tydelig: Vær konkret og saklig i dine argumenter, og legg vekt på hvordan dine bidrag støtter bedriftens mål. 

Selv om arbeidsgiver ikke har plikt til å forhandle, kan en konstruktiv dialog ofte føre til enighet om lønnsjusteringer. 

Hva er frontfaget og frontfagsmodellen?

Frontfaget, som representerer konkurranseutsatt industri, omfatter norske eksportbedrifter som er utsatt for internasjonal konkurranse. Resultatet av disse forhandlingene legger rammene for de øvrige lønnsoppgjørene i samfunnet.

Frontfagsmodellen går altså ut på at forhandlingene om lønn i denne delen av industrien skal skje først. Dette for å sikre en så god lønnsutvikling som mulig uten at det svekker vår konkurranseevne mot utlandet. Øvrige sektorer og bransjer forhandler deretter sine lønnsoppgjør med utgangspunkt i frontfagsoppgjøret. Arbeidsgiversiden vil gjerne hevde at frontfaget, som fastsettes som lønnsutvikling i prosent, skal forstås som et tak for lønnsutvikling. Arbeidstakersiden vil tilsvarende anse det som et gulv for lønnsutvikling.

Dersom modellen skal virke hensiktsmessig, må den være normgivende over tid, men hvor det like fullt må være adgang til å gi lønnsoppgjør utover frontfaget. Dersom øvrige sektorer eller bransjer ikke var lojale mot frontfagsmodellen, kunne en konsekvens blitt at det kunne bli vanskelig å rekruttere arbeidstakere til konkurranseutsatt industri.

Norge er et lite land og norsk økonomi er avhengig av å selge varer og tjenester til utlandet. Dersom lønnsøkningene blir for høye, kan det bety at de konkurranseutsatte bedriftene taper i konkurranse med utenlandske bedrifter som har lavere kostnader. Dette kan også medføre at den norske krona blir dyr, noe som kan gjøre at det blir for dyrt for utenlandske bedrifter å kjøpe varer og tjenester fra Norge. Et resultat av dette kan igjen bli at økonomien til norske bedrifter blir dårlig og at folk kan miste jobbene sine.

En solid del av lønnsøkningen som fordeles gjennom lønnsoppgjøret, avhenger med andre ord av at norsk industri får solgt varene sine. Hvis høye lønninger svekker denne konkurransekraften blir Norges inntekter lavere, og den økonomiske kaken blir mindre for ansatte i både privat og offentlig sektor.

På denne måten sikrer frontfagsmodellen norske arbeidstakere lønnsvekst, samtidig som bedriftene ikke får høyere kostnader enn de kan tåle.