Medbestemmelsesbarometeret 2021: Måling og styring av arbeidstid

Medbestemmelsesbarometeret 2021, utført av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI), ble lansert tirsdag, og handler om måling og styring av arbeidstid. For Ledernes del er barometerets forskning rettet mot barnehager, og rapporten i sin helhet er interessant for det varierte, norske arbeidslivet.

Tekst
Redaksjonen
Foto
Håkon Holo Dagestad
Sist oppdatert

De fem fagforbundene som er med i barometerets partnerskap – Lederne, Forskerforbundet, Legeforeningen, Politiets Fellesforbund og Norsk tjenestemannslag – har satt søkelyset på hvert sitt fagfelt. I samarbeid med partnerne har Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) avgrenset problemstillingene og forskningsområdene i denne rapporten. Årets overordnede tema har vært arbeidstid, arbeidstidsordninger, og arbeidsorganisering med blikk på bruk av digitale verktøy på arbeidsplassene.

Fokus på barnehagene

Lederne har mange medlemmer som er styrere i norske barnehager, både i offentlige og private, drevet av ideelle organisasjoner og store internasjonale kjeder.

Medbestemmelsesbarometeret 2021 reiser en generell problemstilling om hva som kjennetegner barnehager som arbeidsplass, hvordan innholdet har endret seg over tid, og noen kjennetegn ved dagens arbeidsmiljø ved norske barnehager.

Som arbeidsplasser er barnehagene spesielle sammenliknet med mange andre deler av arbeidslivet. Barnehagene har en organisasjonsgrad på 95 prosent av de ansatte, mot litt under 50 prosent i resten av arbeidslivet, og omlag 80 prosent av ansatte i offentlig sektor. Likevel er partssamarbeidet svakt utviklet i bransjen.

Her ser du forbundsleder i Lederne, Audun Ingvartsen.
Forbundsleder i Lederne, Audun Ingvartsen.

– Det er et stort paradoks at arbeidstakere i en bransje definert som «samfunnskritisk virksomhet», med svært høy organiseringsgrad, ikke i større grad formaliserer medbestemmelse, poengterer forbundsleder Audun Ingvartsen.

Mindre medvirkning

Data fra barometeret viser at ansatte i barnehager/skole/undervisning opplever organisasjonsstrukturene som klare sammenliknet med andre bransjer, men med ett viktig unntak; de opplever i mindre grad å få de ressursene de trenger for å utføre arbeidet sitt. Det fremgår at åtte prosent færre ansatte i barnehage/skole/undervisning enn i arbeidslivet som helhet fastsetter arbeidskrav i dialog med nærmeste leder. Med andre ord har de betydelig mindre medvirkning på egen arbeidssituasjon enn de andre arbeidstakerne har.

– Lojalitet til arbeidsgiver, barn, foreldre, kolleger kan skape uheldige praksiser med tanke på for lav bemanning, arbeidsmiljø, og lignede. Velger ansatte og ledere «harmoni» og oppgaveløsning fremfor å utfordre og presse på for å få på plass de rette ressursene? spør Ingvartsen retorisk.

Undersøkelsen viser også at private barnehager ikke skiller seg vesentlig fra de kommunale når det kommer til styring, ledelse og organisasjon.

Konsentrasjonspress

Antall barnehager som drives med kommersielle interesser (aksjeselskap, selvstendig næringsdrivende o.a.) har økt med 34 prosent fra 2010 til 2018, og de private barnehagene er større enn de kommunale målt i antall barn per barnehage. 3100 av landets 5800 barnehager er private, det vil si i underkant av 54 prosent. Disse inneholder flere typer aktører, men også de store barnehagekjedene som ofte kommer i fokus i debatter omtalt som «velferdsprofitører».

De private barnehagene er alle under et konsentrasjonspress (red.anm: større aktører ønsker å kjøpe opp mindre aktører), og lønnsomheten er dobbelt så høy i kjedene som i de frittstående barnehagene.

– Private barnehager utgjør hverdagen til mer enn halvparten av alle barnehagebarn i Norge. Hvordan de styres, hvilke ressurser de har og hva slags arbeidshverdag de ansatte har, er med andre ord et sentralt samfunnsspørsmål, og ressurser skal ikke snakkes ned og ignoreres, men heller foredles, sier Ingvartsen.

Utfordringer med vikarer

Rapporten spør om «hvordan sentralisering av eierskap og høyere økonomisk utbytte preger barnehagene som arbeidsplasser?»

Ifølge rapportens informanter innkaller de private barnehagene i mindre grad vikarer i forbindelse med fravær enn de gjør i de kommunale barnehagene.

Er det slik at arbeidstakere og ledere som jobber i yrker preget av omsorgsarbeid, sterk dedikasjon eller et samfunnskritiske oppdrag, i mindre grad tar kampen for egne rettigheter, og at dette forsterkes i sammenhenger der man opplever at arbeidsplassen eller arbeidsgiver er under press eller er i en utsatt markedssituasjon?

– Dette er spørsmål vi ønsker å diskutere og som vi mener fortjener en bredere og dypere undersøkelse. Både på vegne av våre medlemmer, men også på vegne av alle barn og barnehageansatte, sier Ingvartsen.

Rapporten omtaler barnehagesektoren som et «spesialtilfelle i det norske arbeidslivet på flere måter».

– Lederne tror likevel ikke at de er så spesielle at de ikke kan justere opp bemanningsnormen til et nivå de ansatte kan leve med. Det virker som om alle informantene virker samstemte om dette, og dette er et sentralt element som vil sikre at barnehagene får utført det viktige samfunnsoppdraget deres – hver dag, avslutter Ingvartsen.

Publisert i Nytt fra Lederne