Ny innsikt om overgangen fra barnehagen til skolen

Ruth Vihovde leder Espira Solkroken barnehage i Sveio kommune, og sitter i Ledernes bransjeutvalg for barnehager. Hennes spesielle engasjement for barns og unges utvikling har fulgt henne opp gjennom, og drev henne til å ta en master innen organisasjon og ledelse, med støtte fra Ledernes etter- og videreutdanningsfond.

Skjøre overganger

Det var hennes deltakelse i det tverrprofesjonelle barnehageprosjektet Hallo! Adjø! som ble en sentral inspirasjonsfaktor til temaet for masteren.

– Da jeg skulle bestemme meg for hva jeg skulle skrive om, så måtte det bli om barnas skjøre overgang til skolen. Jeg har sett så mange såre overganger, og så mange barn som vi har sluppet fra oss og lurt på hvordan dette skal gå, forklarer Vihovde.

Prosjektnavnet Hallo! Adjø! henspiller på det å bli kjent med skolen før du sier adjø til barnehagen. Dette unike prosjektet ble satt i gang av folkehelsekoordinatoren i kommunen i 2021, og prosjektleder Brynhild Herheim har vært primus motor siden da;

– Hovedmålet er å sikre at barna opplever en sømløs overgang mellom de ulike fasene i barnehage, skole og SFO, og at de får en følelse av sammenheng og kontinuitet. Dette er viktig for å redusere stress og skape et godt fundament for videre læring, og for sosial og emosjonell utvikling, forklarer Herheim.

Medvirkning fra alle

Prosjektet har et tydelig fokus på barnas trivsel, trygghet og utvikling gjennom en helhetlig tilnærming. Det unike ved Hallo! Adjø! er særlig rekkevidden til, og mengden av, medvirkning fra spesielt foreldre og barn.

– Utgangspunktet har vært å identifisere behovene til alle involverte, både til barnehageansatte og styrere i barnehager, lærere og rektorer i skoleverket, men også til foreldre og barna.

Behovene ble blant annet identifisert via kvalitative intervjuer og spørreundersøkelser.

– Målet har vært å ha en åpen tilnærming til nye aktiviteter. For hver aktivitet som har blitt satt i gang, så har det blitt nedsatt en arbeidsgruppe, der alle aktørene har utarbeidet aktivitetene. Der har alle aktørene fått uttale seg, og blitt hørt på hvor skoen trykker for hver enkelt, sier Herheim.

For Herheim har det vært viktig å skape engasjement, medvirkning og følelsen av eierskap i dette prosjektet. Det tror hun er helt avgjørende for å lykkes.

(Saken fortsetter under faktaboksen.)

Vihovde er enig. Begge har mange års erfaring fra kommunen, og Vihovde mener at en av de mest vesentlige faktorene for å lykkes med kommunale prosjekter som dette er at én prosjektleder holder tak i det over lang tid.

– Når en kommune vanligvis starter et nytt prosjekt, så er det ofte “all in”, og man skal nesten glemme alt man har lært før. Dette prosjektet har en sunnere tilnærming, og selve tilnærmingen kommer til å bli en varig praksis.

Vihovde mener at kommunen er veldig foroverlent, og liker å gå i gang med nye prosjekter. Deri ligger også noe av problemet;

– Da er det fort gjort å glemme å bygge videre på det man allerede har arbeidet med tidligere. I dette prosjektet har behovet oppstått nedenfra og medvirkning har vært i fokus. Alle nivåer har fått være med på å si sitt, og man får en felles følelse av oppnåelse, sier hun.

Ny innsikt

Vihovdes masteroppgave har dreid seg om hvilke erfaringer pedagoger har ved å ta del i et samskapingsprosjekt slikt som Hallo! Adjø!. I oppgaven har hun intervjuet lærere og barnehagelærere, samt en pedagog fra SFO fra ulike skoler og barnehager. Hennes undersøkelser har gitt overraskende funn, særlig med tanke på en viss effekt fra det pågående prosjektet.

– Et viktig funn er at leken har fått betydelig mer plass i skolen i kommunen. Det er kjempeinteressant, og gledelig. Det er imidlertid ikke bare på grunn av barnehageprosjektet. Man ser flere føringer og trender som peker i retning av økende og bredere aksept for lek i skolen generelt, forklarer Vihovde.

Mange lærere har, ifølge Vihovde, ikke turt å satse på leken på grunn av alle krav de skal innfri, blant annet i form av resultater på de nasjonale prøvene.

Andre interessante funn er at holdningene til et samarbeid mellom barnehager og skoler er generelt mer positive. Samarbeidet fører til økt kunnskap mellom profesjonene og sektorene, samt om overgangen i seg selv. Skolens forventninger til hvordan barnehagene kan forberede barna til skolestart er mer avklart.

– Noen av de viktigste funnene er at samskapingsprosjekter som involverer alle berørte parter er positivt for barnas overgang fra barnehage til skolen, og at samhandlingen fremmer selve samarbeidet, gjensidig tillit og mer kunnskap mellom aktørene, forklarer Vihovde.