Reduksjon av tiltaksplasser i arbeid og inkludering?

Ledernes forbundsledelse og Ledernes bransjeutvalg for arbeids- og inkluderingsbedrifter ser med bekymring på at flere bedrifter i Nordland og trolig også på Møre har fått oppsigelser fra Nav om tildelte plasser til tiltaket Arbeidsforberedende trening, såkalte AFT-plasser.

– Vi ser omfattende eksempler på en nedskalering og oppsigelse av mer enn en fjerdedel av AFT-plassene i enkelte bedrifter. Det er et paradoks, når vi vet at vi i denne bransjen utfører oppgaver til stor samfunnsmessig nytte, sier bransjeutvalget i en uttalelse.

Stor grad av frafall krever stor grad av innsats og tiltak

Vekst- og arbeidsinkluderingsbedrifter i de fleste kommuner bidrar stort til å få mange arbeidstakere ut i eller tilbake til arbeidslivet. Hvis bransjen bidrar til at 10 000 personer får en jobb som gjør at de beholder tilknytningen til arbeidslivet i fem år, gir dette en samfunnsøkonomisk gevinst på ti milliarder kroner!

Andre relevante tall viser at Norge ligger høyt over mange andre land når det gjelder antall uføre i prosent av befolkningen i aldersgruppen 20-64 år. Norge ligger dobbelt så høyt som Danmark i denne sammenligningen, og ser vi på omfanget av pengebruk i prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP), så yter Norge bare halvparten sammenlignet med Danmarks pengebruk. Dette forholdet understreker at dersom det er reell vilje til å få redusert antall uføre i Norge, så er ikke nedbygging av AFT-tiltaket eller andre velfungerende tiltak veien å gå.

– Det er flere viktige tiltaksformer for å få folk tilbake i jobb etter at de har vært utenfor arbeidslivet i noe tid, men AFT er tiltaket for de som står lengst unna arbeidslivet, bekrefter nestleder i Lederne, Liv Spjeld By, med lang erfaring fra bransjen.

Hun viser til at gjennom hele 2018, det første hele driftsåret for AFT, viste utviklingen stadig bedre resultater i AFT-tiltaket.

– Vi i Lederne stiller oss derfor bak bransjeforeningen Arbeid & inkludering i NHO som mener AFT-tiltaket burde brukes enda mer av Nav og myndighetene, og ikke at tiltaket bygges ned. Vi viser til at selv Riksrevisjonen i en undersøkelse fant at det er altfor mange som går på avklaringspenger mens de venter på tiltak. I denne sammenheng er AFT-tiltaket både faglig og innholdsmessig en meget robust ordning, understreker nestlederen.

Det burde være tydeligere grenser for hva Nav skal utføre og hva bedriftene i vekst, arbeids- og inkluderingsbransjen skal utføre.

Liv Spjeld By

del

Risikoen øker for at flere blir ufør og må ha sosialhjelp, det blir større kostnader på kommunene, det gir mindre lokal innflytelse og lokal garanti på tiltakene og det bedrer ikke befolkningens uføregrad i Norge, hevder hun.

– Lederne mener det blir helt feil prioritering å legge ned tiltak som involverer de som kanskje trenger det mest, sier Spjeld By.

Nav overtar selv enkelte tiltak

Nav hevder at de kan bruke midler som frigjøres for eksempel til lønnstilskudd i forbindelse med berørte personers inntreden i arbeidslivet. Vi tror ikke lønnstilskudd fungerer for de som har størst bistandsbehov og som kanskje har lengst vei til en fast arbeidsplass.

Flere aktører anerkjenner at Nav satser på selv å utføre flere tiltakstjenester med egne ansatte og å ta ansvar for gjennomføring av ulike tiltak. Dette kan slå ganske uheldig ut for de mange bedrifter innenfor arbeid og inkludering, som løpende må tilpasse sin drift til jevnlige anbudsrunder og til oppsigelser av inngåtte avtaler om tiltakstjenester.

– Vi mener det også kan slå ut negativt for de som er på tiltak, og det burde være tydeligere grenser for hva Nav skal utføre og hva bedriftene i vekst- og arbeidsinkluderingsbransjen skal utføre. Vi tenker særlig på lang erfaring i metodikk, mangfold i brukergrupper og bredere kontaktfelt mot arbeidslivet hos arbeids- og inkluderingsbedriftene, avslutter Liv Spjeld By.