Tiltak i petroleumsnæringen blir vedtatt
- Den politiske behandlingen i Stortinget har tatt sin tid, men vi oppfatter resultatet som godt og i tråd med det vi tok opp med regjeringen i slutten av april. Dette vil også gi positive ringvirkninger for store deler av leverandørindustrien som har ventet på nye oppdrag, sier forbundsleder Audun Ingvartsen.
- Tekst
- Trond Jakobsen
- Illustrasjon
- Adobe Stock
- Dato
Både Lederne og arbeidsgiverorganisasjonen Norsk Olje og gass er fornøyd med at stortingsbehandlingen førte til forbedringer i regjeringens opprinnelige forslag. Begge parter er også glade for at et bredt stortingsflertall står bak de midlertidige endringene.
Noen fakta om de midlertidige endringene
Oljeselskapene får anledning til umiddelbart å utgiftsføre investeringer i særskatten for 2020 og 2021. I stedet for nedgang i friinntekten, heves den til 24 prosent for 2020 og 2021, samt også for visse spesifiserte prosjekter som er innlevert i 2022 og godkjent senest i løpet av 2023.
Det etableres en ordning med negativ terminskatt som gjør at selskapene får utbetalt skatteverdien av forventet underskudd gjennom inntektsåret.
Som en del av den midlertidige ordningen er det lagt opp til ulike, såkalte grønne tiltak som
• Opprettelse av utvalg for utredning av rammebetingelsene for å fremme grønne investeringer i Norge
• Regjering og bransje vil lage plan for reduserte utslipp på sokkelen på 50 % innen 2030
• Forslag til nye krav til lav- og nullutslipp for offshorefartøy i petroleumsproduksjon
• Plugging av brønner skal prioriteres ytterligere ved oppdateringen av OG21-strategien
I tillegg skal Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet få styrket sine økonomiske rammer med 20 millioner kroner.
Grunnlaget for endringene
I utgangspunktet ble hele bransjen utsatt for to internasjonale utviklingstrekk, koronakrisen og sterkt fallende oljepris. Ganske raskt spredte det seg stor usikkerhet i operatørselskapene for planlagte aktiviteter. Dette ville igjen gi påfølgende negative ringvirkninger i alle kategorier innenfor leverandørindustrien.
– Fra flere av våre berørte tillitsvalgte og medlemmer fikk vi informasjon og kunnskap om hva som etter hvert ville kunne ramme mange virksomheter og dermed flere tusen av våre medlemmer. Det ga oss nok grunnlag for å henvende oss til både statsminister, finansdepartement og olje- og energidepartement og be om prioritert utarbeidelse av tiltak, sier forbundsleder Audun Ingvartsen i Lederne.
Lederne har tidligere omtalt de mulige, alvorlige konsekvensene i verksindustrien på Vestlandet om en tiltakspakke ikke kom på plass tidligere.
Verksteds- og verftsindustrien framsto som svært avhengige av nye oppdrag fra operatørselskapene. Operatørselskapenes økte økonomiske risiko ved mulige framtidige planer, ga et behov for stimulerende tiltak for å kunne opprettholde planene og gi oppdrag videre til flere andre bransjeaktører.
– Det er disse følgekonsekvensene for våre medlemmer som utløste vårt engasjement, og som nå har bidratt til at et bredt stortingsflertall vil stille seg bak en tiltakspakke. Denne pakken vil gi nye aktiviteter og sikre opprettholdelse av den kompetansen som både denne næringen og det grønne skiftet vil få behov for, poengterer både Audun Ingvartsen og nestleder Liv Spjeld By.
De er fornøyd med at stortingsflertallet bruker mange av de samme begrunnelsene som Lederne har omtalt tidligere.
