Middelaldrende kvinne med mørkt hår og svarte klær med hvit krage, står i et lyst lokale med stoler og bord.
LEDERANSVAR

Slik håndterer du seksuell trakassering

#metoo-kampanjen har brakt mange historier om seksuell trakassering fram i offentligheten. I SINTEF tok de grep allerede i 2012. Hva gjør du som leder hvis du mottar et varsel?

Tekst
Sissel Fantoft
Foto
Anne-Line Bakken og Scanpix

Seksuell trakassering defineres oftest som uønsket seksuell oppmerksomhet, som oppleves krenkende og plagsom for den som rammes. Det kan være uønskede kommentarer om kropp, slengbemerkninger om utseende, eller hvordan klærne sitter på kroppen. Og det kan være fysisk tilnærming som tafsing, berøring eller overgrep. Det kan også være å vise bilder eller film med seksuelt eller pornografisk innhold, eller forespørsler om seksuelle tjenester.

– #metoo-kampanjen har vist at dette er noe som kan skje de fleste steder. Det kan være enkeltstående tilfeller eller gjentakende hendelser. Det er en skjerpende faktor dersom det er en maktubalanse mellom den som trakasserer og den som opplever å være trakassert, sier seniorrådgiver Gunn Robstad Andersen i Direktoratet for Arbeidstilsynet.

Lenge før #metoo

SINTEF er et av Europas største uavhengige forskningsinstitutter. Annethvert år gjennomfører de en medarbeiderundersøkelse blant de 2000 ansatte, hvor et av spørsmålene handler om seksuell trakassering.

– Vi tok et verdivalg om vi skulle spørre direkte om seksuell trakassering i medarbeiderundersøkelsen i 2012, og har fortsatt med det siden. Til tross for at enkelte hadde motforestillinger, mente vi at vi må tåle å se virkeligheten i øynene. Det er vanskeligere å gjøre noe med problemer hvis man ikke vet at de finnes, sier HR-direktør Ingeborg Lund.

Å inkludere spørsmål om seksuell trakassering i medarbeiderundersøkelsen markerte et tydelig verdistandpunkt.

– Det er lettere for dem som befinner seg i faresonen å vokte sine egne grenser når de vet at de har SINTEF i ryggen, og at seksuell trakassering ikke tolereres hos oss, sier hun.

I undersøkelsen opplyses det også om hvem man skal varsle hvis man blir utsatt for seksuell trakassering, og hvordan SINTEF følger opp slike saker.

– Vi har hatt et apparat for dette lenge før #metoo-kampanjen. Da den kom opp gikk jeg tilbake og så på hvordan sakene vi har hatt de siste årene har blitt håndtert, og fant at de i all hovedsak har blitt fulgt opp i samsvar med våre rutiner. Og vi ble positivt overrasket over at selv om undersøkelsen er anonym, har vi i de fleste sakene klart å komme i dialog med dem som har vært utsatt for seksuell trakassering og iverksatt tiltak. Det er ikke snakk om mange saker, og antallet varierer fra år til år. Vi ønsker ikke å ha noen slike saker i SINTEF, sier Ingeborg Lund.

 

Det er lettere for dem som befinner seg i faresonen å vokte sine egne grenser når de vet at de har SINTEF i ryggen, og at seksuell trakassering ikke tolereres hos oss.

HR-direktør Ingeborg Lund

 

Helseplager etter trakassering

De som blir utsatt for seksuell trakassering opplever det som krenkende og belastende, og det får konsekvenser for helsen. Det finnes flere studier som konkluderer med at det er forbundet med både mentale og fysiske helseplager å bli utsatt for seksuell trakassering. Det kan også føre til at den som blir utsatt får nedsatt trivsel og engasjement i jobben, økt sykefravær og et ønske om å slutte i jobben.

– Levekårsundersøkelser viser at 4,7 prosent av arbeidstakerne i det norske arbeidslivet opplever seksuell trakassering oftere enn én gang per måned. Det betyr at 120 000 arbeidstakere i Norge jevnlig opplever dette på sin arbeidsplass, sier Andersen.

Nysgjerrig på medlemsfordelene i Lederne?

Registrer deg, og få mer informasjon om medlemskapet.

Skap gode rutiner

Seksuell trakassering kan forekomme på alle slags arbeidsplasser, men noen yrker er mer utsatt.

– Ansatte i helsevesenet, servitøryrker og andre kundeserviceyrker er mer utsatt enn mange andre, fordi de i tillegg til kolleger og ledere også er i tett og hyppig kontakt med tredjepersoner, sier Andersen.

Arbeidstakere er beskyttet mot seksuell trakassering både i Arbeidsmiljøloven og Likestillings- og diskrimineringsloven.

– Det er arbeidsgivers ansvar å organisere og legge arbeidet til rette slik at arbeidstakerne ikke utsettes for seksuell trakassering på jobb. Arbeidsgiver har også ansvar for at arbeidstakerne vet hva de skal gjøre hvis en slik situasjon oppstår, og at de blir fulgt opp i etterkant. Det er viktig at arbeidsplassen har gode rutiner for dette, og at alle ansatte er kjent med disse rutinene. Det holder ikke at det bare er nedskrevet i en HMS-perm, sier hun.

Konkret innhold

Rutinene skal slå fast at man skal varsle hvis man opplever eller får kjennskap til seksuell trakassering på arbeidsplassen. De skal også beskrive hvordan man skal gå frem, hvem som skal varsles og  hvordan varselet skal følges opp.

– I påstander om seksuell trakassering står det ofte ord mot ord, men definisjonsmakten ligger hos den som føler seg utsatt for det. Hvis vedkommende opplevde situasjonen som ubehagelig, plagsom eller krenkende var det over grensa, i hvert fall for den personen. Grensene for hva som er innenfor og utenfor vil kunne variere fra person til person, fra arbeidsplass til arbeidsplass, og være avhengig av relasjonen mellom personene som er involvert, sier Andersen.

Bena til en mann og en kvinne som sitter ved siden av hverandre. Mannen tar på kvinnens kne.

#metoo-kampanjen har avdekket at det foregår mer seksuell trakassering enn mange har vært klar over.

Ulike reaksjoner

Når en leder mottar varsel om seksuell trakassering er første punkt å undersøke hva som har skjedd.

– Det kan for eksempel gjøres ved å invitere begge parter til et møte, hvor de gjerne  kan ha med seg verneombud eller tillitsvalgt. Har de bevis i form av sms-er, e-poster eller bilder, kan det være lurt å framlegge det. Også lederen bør søke ekstern hjelp for eksempel fra bedriftshelsetjenesten, hvis situasjonen oppleves som vanskelig å håndtere. På møtet skal begge parter få mulighet til å fortelle sin versjon av hendelsen, og det er viktig at det skrives referat, sier Andersen.

Deretter skal begge parter følges opp på en god måte og nødvendige tiltak iverksettes. Det innebærer også forebyggende tiltak for å forhindre at noe lignende kan skje igjen.

– Reaksjonen må stå i forhold til alvoret i det som har skjedd. Kanskje er det nok med en dialog med de involverte, eller kanskje de må omplasseres til ulike team eller turnus?  I mer alvorlige tilfeller kan det være nødvendig med en skriftlig advarsel til den som har utøvd seksuell trakassering, og beskjed om at vedkommende vil miste jobben hvis det gjentar seg. Er hendelsen en alvorlig straffesak bør den politianmeldes, sier hun.

Potensiell risikofaktor

Hun mener at seksuell trakassering bør være en naturlig del av HMS-opplæringen for ledere.

– Seksuell trakassering er en potensiell risikofaktor i arbeidsmiljøet på lik linje med brann. Derfor bør rutinene for hva en arbeidstaker skal gjøre hvis for eksempel en kollega stikker hånda opp under skjørtet hennes på et møte være like godt innarbeidet som hva hun skal gjøre hvis brannalarmen går, sier Gunn Robstad Andersen.

 

 

Likestillings- og diskrimineringsloven sier:

§ 13 Forbud mot å trakassere fastslår at seksuell trakassering er forbudt.
«Med seksuell trakassering menes enhver form for uønsket seksuell oppmerksomhet som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende, ydmykende eller plagsom.»
«Arbeidsgivere og ledelsen i organisasjoner og utdanningsinstitusjoner skal innenfor sitt ansvarsområde forebygge og forhindre trakassering og seksuell trakassering.»

Arbeidsmiljøloven sier:

§ 4-3(3) fastslår at arbeidstaker ikke skal utsettes for trakassering eller annen utilbørlig opptreden, herunder seksuell trakassering. Arbeidstakere har plikt til å varsle arbeidsgiver eller verneombudet dersom de blir kjent med at det skjer trakassering eller diskriminering på arbeidsplassen.
§ 2-4 fastslår at arbeidstaker har rett til å varsle om kritikkverdige forhold. Arbeidstakere som varsler i samsvar med loven er omfattet av forbudet mot gjengjeldelse ved varsling.

Bli medlem
Tre typer medlemskap

Tre typer medlemskap

Medlemskapet er tilpasset ulike stadier i livet ditt:

  • yrkesaktive
  • studenter/lærlinger
  • pensjonister

Yrkesaktive

Ledernes kontingent er rimelig med et fast beløp per måned (ikke prosent av lønn som i en del andre forbund). I tillegg betaler du en mindre kontingent til avdelingen/bedriftsgruppen du blir tilmeldt (størrelsen på og bruken av denne kontingenten bestemmes av den enkelte avdeling/bedriftsgruppe). De som i stedet ønsker å stå direkte tilmeldt Lederne sentralt betaler et administrasjonsgebyr. Kontingenten er fradragsberettiget på selvangivelsen. I tillegg til dette blir medlemmer som ikke reserverer seg tilknyttet en obligatorisk livs-  uføre- og kritisk sykdomsforsikring (se www.lederne.no/forsikring). De som arbeider 50 prosent eller mindre har rett på halv kontingent.

Studenter og lærlinger

Medlemskapet er gratis i hele studie- og lærlingtiden. Student- og lærlingmedlemskapet inkluderer alle medlemsfordeler i ordinært medlemskap, bortsett fra juridisk bistand og tilgang til Ledernes etter- og videreutdanningsfond. Du tilbys ordinært medlemskap dersom du etter endt utdanning får en ledende eller betrodd stilling.

Pensjonister

Går du ut i tidligpensjon (f.eks. AFP), uføre- eller alderspensjon, er du fortsatt dekket av forsikringer og stønadsordninger. Du kan også benytte deg av alle våre frivillige medlemsforsikringer og andre medlemsfordeler. Medlemmer under 67 år betaler kvart kontingent (administrasjons- og forsikringskontingent for å opprettholde fulle rettigheter ifht stønader og forsikringsordninger i medlemskapet) frem til fylte 67 år. Deretter er du fritatt for kontingent. Du som velger å jobbe etter fylte 67 år betaler full kontingent. Medlemmer som går over i alle typer pensjon må melde fra om dette til Lederne.

Personlig informasjon
Innmelding
checked='checked'
Arbeidsgiver

OBS!

Som skjult medlem vil ikke din arbeidsgiver vite at du er medlem. Tariffavtale vil ikke bli opprettet, og du vil ikke være omfattet av AFP/sluttvederlagsordningen, såfremt det ikke er opprettet andre tariffavtaler på bedriften hvor dette inngår. Du knyttes heller ikke til en av våre lokalavdelinger. Du vil få bistand og råd, men dersom du har behov for bistand rettet mot din bedrift, vil ditt skjulte medlemskap bli opphevet.

Ble du rekruttert?
Tilleggsinformasjon

 

Takk for din søknad!

Medlemssøknaden er nå sendt til behandling hos saksbehandler i Lederne som vil gi deg nærmere beskjed. Tilbake til forsiden

Medlemskontingenten

Medlemskontingenten er på
485 kr/mnd. Kontingenten til lokalavdelingen din kommer i tillegg. For informasjon om kontingent for din avdeling, send epost til post@lederne.no

«Ledernepakken» (livs-, uføre-, kritisk sykdomforsikring)
180 kr pr. mnd.
Du kan reservere deg mot forsikringen når du ringes opp av vårt forsikringskontor. Denne forsikringen gjelder ikke for studenter.

Studenter, lærlinger og pensjonister fra 67 år har gratis medlemskap.

Livs- og familieulykkesforsikring
0 kr

Fradragsberettiget skatt
inntil 3850 kr. pr. år