Krise: Kvinne står lent mot en bjørketre.
KRISELEDELSE

Hva om det smeller?

Kriser oppstår. Liv og helse står på spill, eller omdømmet til virksomheten du jobber for er truet. Er du forberedt? Her kan du lese om kriseledelse, og hvorfor det er viktig.

Tekst
Anne Wennberg
Foto
Fartein Rudjord

En krise er en alvorlig, uønsket hendelse som ikke håndteres innenfor rammen av ordinær driftsorganisasjon og rutiner. En krise kan medføre konsekvenser som tap av liv, helse, verdier, omdømme og/eller stans i daglig drift.

-Og kriser vokser når du ikke tidlig nok oppfatter at det er en krise på gang. Det er viktig å håndtere en kritisk hendelse før det går skikkelig galt og blir en krise. Det kan typisk være en varslingssak. Noen vet, men unnlater å handle. Det er mange ulike kriser, og de kan ofte i større eller mindre grad forebygges, sier Marianne Melfald, daglig leder i Meldfald Krisekom og en erfaren rådgiver innenfor krisehåndtering, med et bredt spekter av kunder.

 Her er noen eksempler på kriser:

  • Liv og helse er truet som følge av ulykke eller terror
  • Seksuelle overgrep, for eksempel i en barnehage
  • Miljøkrise, som giftig utslipp
  • Materielle skader på grunn av brann eller manglende vedlikehold
  • Omdømmekrise, tap av tillit, som ofte er et resultat av at du ikke har håndtert en krise godt nok eller ikke har skjønt alvoret i for eksempel en konflikt, brudd på etiske regler eller negativ medieomtale.
Vokse på en krise

– Du blir målt på hva du gjorde for å forebygge og begrense – og på hvordan du håndterte krisen. En krise truer verdiene våre, og krever kjappere beslutninger. Mediene kan komme på banen, og da gjelder det å reagere raskt og ta grep selv, slik at pressen eller andre ikke får definere situasjonen. Du må selv beholde regien. Om du håndterer den godt, kan du vokse på en krise, understreker Melfald.

Krisekommunikasjon er veldig viktig for å unngå spekulasjoner. Det kan fort skapes rykter. Som barnehageleder for eksempel, må du anerkjenne foreldrenes uro, og være føre var, vite hva som vil berolige dem. I krisekommunikasjon er det tre ting som gjelder: hode (det rasjonelle, selv innse hva som faktisk har skjedd), hjerte (vis at du forstår de felles behovene) og hender (vis handlekraft), understreker Melfald.

 

Du blir målt på hva du gjorde for å forebygge og begrense – og på hvordan du håndterte krisen.

Marianne Melfald

 

Vær proaktiv

-En krise kan vokse fort om du ikke greier å forklare hva som har skjedd, og hva som gjøres i den vanskelige situasjonen som har oppstått. Kriser vedvarer ofte fordi man ikke har tatt alvoret innover seg. I barnehager er du helt avhengig av tillit. Kriseledelse handler om å anerkjenne at det faktisk er en krise, våge å gå ut ifra det verst tenkelige, og lage en plan basert på det. Det gjelder å ha god samhandling, kontroll på hva som er bekreftet og frigitt informasjon, og kommunisere godt med de ulike målgruppene.

Det aller viktigste i en krise er å være proaktiv. Lag en plan for «worst case» så du ikke blir tatt på senga, ifølge Melfald:

– Ikke ta lett på det. Det må handles, og informasjonen som gis videre må være bekreftet. Det krever en stram organisering, med klar ledelse, for å unngå dobbeltarbeid og for å få til en optimal utnyttelse av ressursene. Fallgruvene er å vente for lenge før du gjør noe, ikke gi informasjon eller å gjemme deg i håp om at det skal gå over.

 

Ikke bruk tid på saksbehandling eller tunge diskusjoner når tiden er knapp.

Marianne Melfald

 

Viktig å øve

Det vil alltid være en såkalt «restrisiko», men det kan ikke brukes som en sovepute. Det går ikke an å tenke at det helst vil gå bra, om du vil ha en god kriseberedskap.

-Det er helt avgjørende å øve. Det gir mestring. All forskning viser at det du mestrer, henter hjernen fram igjen når noe skjer. Gjør gjerne små skrivebordsøvelser ofte. Og en større øvelse en gang i året.  Og sørg for å ha oppdaterte sjekk- og varslingslister.

Skjer det noe alvorlig, må du være forberedt på å samarbeide med nødetatene. Når de koples inn, vil de «eie» ulykkesstedet. Det du da har ansvaret for er å ha et godt oversiktsbilde og samarbeid med alle som er involvert i å løse krisen. Det er viktig å ha litt is i magen, og handle praktisk, samtidig som du tenker på morgendagen. Du må rett og slett tenke strategisk.

– God beredskapsledelse handler om stram regi og framdrift gjennom struktur, arbeidsflyt og ro. Og det er krevende å få til når folk jobber under press. Anerkjenn at folk gjør så godt de kan. Ikke bruk tid på saksbehandling eller tunge diskusjoner når tiden er knapp. Fyll din rolle etter beste evne, og ta med deg læringen til senere, avslutter Marianne Melfald.