Beredskap og krisehåndtering, intervju med Elisabeth Aarsæther.
ER VI FORBEREDT?

Beredskap og krisehåndtering: – Nye kriser vil komme

Elisabeth Aarsæther tiltrådte som direktør i DSB i april 2020, få uker etter at Norge stengte ned. – Kontrasten mellom den lederjobben jeg hadde forberedt meg på og den jeg faktisk kom til var enorm, sier hun.

Tekst
Sissel Fantoft
Foto
DSB
Sist oppdatert

Under årets Arendaluka arrangerte Lederne debatt om kriseledelse. I panelet satt Elisabeth Aarsæther, beredskapsdirektør i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad, professor Gunhild Hoogensen Gjørv og forbundsleder i Lederne, Audun Ingvartsen.

DSB skal ha oversikt over risiko og sårbarhet i samfunnet og være en pådriver i arbeidet med å forebygge ulykker, kriser og andre uønskede hendelser. DSB skal også sørge for god beredskap og effektiv krise- og ulykkeshåndtering. Elisabeth Aarsæther kom inn som øverste leder i en organisasjon med 700 ansatte på hjemmekontor, midt i en nasjonal krisesituasjon.

– «Stakkars deg» var en kommentar jeg fikk ofte, men jeg vil heller si «heldige meg»! Snakk om å bli kastet rett ut i virkeligheten som beredskapsdirektør, sier hun. DSB jobber kontinuerlig for å forebygge at kriser skal skje her i landet.

– Som individer tenker vi nok ikke over hva som skal til for at samfunnshjulene går som smurt. Ta høstens stortingsvalg for eksempel, det ville vært en nasjonal krise av en annen type enn pandemien hvis innbyggerne ikke kunne stole på valgsystemet vårt.

Nysgjerrig på et medlemskap i Lederne?

Les mer og meld deg inn her.

Møtes på tvers

Fellesnevneren for en vellykket håndtering av nasjonale kriser er en høy grad av tillit mellom befolkning og myndigheter.

– Det er den viktigste kapitalen, som vi må forvalte godt. Selv om det foregår til dels tøffe diskusjoner også her i landet, så vil vi i bunn og grunn hverandre godt. Dette har blitt enda mer synlig i løpet av det siste halvannet året, sier Aarsæther.

På 1990-tallet jobbet hun som informasjonsansvarlig hos Sysselmannen på Svalbard. Da et russisk fly styrtet i Operafjellet på Svalbard i 1996 mistet alle de 141 menneskene ombord livet.

– Alle de omkomne og pårørende kom fra Russland og Ukraina, land som har en helt annen tradisjon for krisehåndtering enn Norge. Da fikk vi smake på hvordan det er å drive kriseledelse i kulturer hvor tilliten mellom myndigheter og befolkning fremstår annerledes enn hos oss, forteller hun.

I Norge håndteres kriser innenfor den sektoren som er berørt. Derfor var koronakrisen i begynnelsen helsesektorens ansvar. Da landet stengte ned ble krisen sektorovergripende. Det øverste ansvaret ble overført til Justis- og beredskapsdepartementet, som DSB er underlagt.

– DSB har i mange år arrangert samvirkekonferanser hvor man møtes og diskuterer på tvers av sektorer. I løpet av pandemien har vi virkelig fått se hvor nyttig dette er. Jeg er stolt av at DSB har bidratt til å legge et slikt grunnlag, sier Aarsæther.

Få ledelsesartikler rett i innboksen!

Meld deg på nyhetsbrevet vårt her.

Nye former for krisehåndtering

En pandemi er en stor utfordring for statsforvaltere og beredskapsledere i kommunene. Måten krisen håndteres på har mye å si for innbyggerne, økonomien og eget omdømme.

– Gjennom hele krisen har statsforvaltere og ledere i spesielt hardt rammede kommuner hatt digitale møter direkte med både statsråder og toppledere i forvaltningen.

– Det er imponerende hvor tilgjengelige justis-og beredskapsminister Monica Mæland og helseminister Bent Høie har vært. Og ikke minst hvordan de har lyttet til innspillene fra dem som må håndtere krisen ute i fylker og kommuner, fastslår Aarsæther.

Hun er overbevist om at dette er erfaringer som vil endre måten kriseledelse utføres på.

Avstanden mellom politisk toppledelse og utøvende ledelse i kommunene har blitt kortere i løpet av koronakrisen. Vi vil bidra til tettere kontakt og til å avmystifisere krisehåndteringen også i fortsettelsen.

 

– Avstanden mellom politisk toppledelse og utøvende ledelse i kommunene har blitt kortere. Vi vil bidra til tettere kontakt og til å avmystifisere krisehåndteringen også i fortsettelsen, sier hun.

I Norge har det tradisjonelt gått et tydelig skille mellom fag og politikk. Under koronapandemien har Folkehelseinstituttet (FHI) og Helsedirektoratet kommet med sine råd og anbefalinger, men det er politikerne som tar beslutningene.

Personlig beredskap

At kommuneledere har sittet rundt samme (digitale) bord som statsråder og hatt en åpen dialog under pandemien, er en viktig erfaring å ta med videre.

– Alle ønsker vi å få anerkjennelse for innsatsen vår, selv om vi er ledere og er forventet å kunne stå i mye. Jeg er 56 år gammel og ikke redd for å si at jeg trenger å bli sett. Sånn tror jeg mange andre føler det også. Alle trenger ikke å være med på alt, men vi har erfart at det er mulig å korte ned avstander når det virkelig gjelder, sier Aarsæther.

– Alle ønsker å få anerkjennelse for innsatsen vår, selv om vi er ledere og er forventet å kunne stå i mye. Jeg er 56 år gammel og ikke redd for å si at jeg trenger å bli sett.

 

God beredskap er en forsikring mot fremtidige kriser.

– Mye forebygging kan skje i det daglige, og det kan vi bli bedre på. Det er viktig at kommunene har oversikt over hvilke kriser som kan oppstå og har beredskap. Det finnes selvsagt et regelverk for dette, men det handler også om en beredskapsbevissthet.

Også beredskapen hos befolkningen er viktig, og måles jevnlig av DSB.

– Til høsten kommer vi med en stor beredskapskampanje som handler om at du er forventet å ta vare på deg selv og din husstand i tre dager. Du bør for eksempel ha dunker med vann stående i boden, et lager med tørrvarer, batterier og en varmekilde. Tenk også gjennom hva du gjør hvis elektronisk kommunikasjon ikke fungerer, sier hun.

Hensikten er at færrest mulig belaster hjelpeapparatet i en akutt krise.

– Vi kan ikke bare regne med at myndighetene ordner opp, vi må bidra selv også.  Pandemien har vært en viktig øyeåpner for at vi kan rammes av nasjonale kriser. I en eller annen form vil det komme nye kriser etter denne, sier Elisabeth Aarsæther.

Les om Ledernes medlemsfordeler her

Meld deg inn i Lederne

Publisert i Ledertips, Ukens sak
Bli medlem
Kontingenter og rabatter

Kontingenter og rabatter

  • Yrkesaktive
  • Studenter/lærlinger
  • Pensjonister

Yrkesaktive

  • Ledernes kontingent er rimelig med et fast beløp per måned (ikke prosent av lønn som i en del andre organisasjoner).
  • I tillegg betaler du en mindre kontingent til avdelingen/bedriftsgruppen du blir tilmeldt (størrelsen på og bruken av denne kontingenten bestemmes av den enkelte avdeling/bedriftsgruppe).
  • Kontingenten, inkludert liv- og uføreforsikringen, er fradragsberettiget på selvangivelsen.
  • Medlemmer som ikke reserverer seg mot den tilknyttes en obligatorisk livs-, uføre- og kritisk sykdomsforsikring (se www.lederne.no/forsikring ).
  • Du som arbeider 50 prosent eller mindre har rett på halv kontingent.

Studenter og lærlinger

  • Studenter betaler 5 prosent av full kontingent rundet opp til nærmeste tikrone (p.t. kr. 300 pr. år). Studentmedlemskapet inneholder deltakelse på kurs rettet mot studenter og yngre medlemmer, en obligatorisk ulykkesforsikring, medlemsfordeler som rabatt på flybilletter, hotell og billeie samt deltakelse på Ledernes årskonferanse.
  • Lærlinger har gratis medlemskap i lærlingtiden. Lærlingmedlemskapet tilsvarer medlemskap for yrkesaktive medlemmer, med unntak av tilgang til støtte til etter- og videreutdanning.
  • Du kan også benytte deg av alle våre frivillige medlemsforsikringer og bankavtalen.
  • Du tilbys ordinært medlemskap dersom du etter endt utdanning får en ledende eller betrodd stilling.

Pensjonister

  • Pensjonister betaler fra fylte 67 år 10 prosent av full kontingent rundet opp til nærmeste tikrone (p.t. kr. 600 pr. år).
  • Pensjonistmedlemskapet inneholder medlemsfordeler som rabatt på flybilletter, hotell og billeie, mulighet for leie av ferieleiligheter i Spania, privatjuridisk bistand, tilgang til privatforsikringer og begravelsesbidrag ihht. enhver tid gjeldende ordning.
  • Går du ut i tidligpensjon (f.eks. AFP), uføre- eller alderspensjon, er du fortsatt dekket av forsikringer og stønadsordninger. Du kan også benytte deg av alle våre frivillige medlemsforsikringer, bankavtalen og andre medlemsfordeler.
  • Medlemmer under 67 år betaler kvart kontingent (administrasjons- og forsikringskontingent for å opprettholde fulle rettigheter mtp stønader og forsikringsordninger i medlemskapet) frem til fylte 67 år.
  • Du som velger å jobbe etter fylte 67 år betaler full kontingent.
  • Medlemmer som går over i alle typer pensjon må melde fra om dette til Lederne.
Personlig informasjon
?
Innmelding
checked='checked'
Arbeidsgiver

OBS!

Som skjult medlem vil ikke din arbeidsgiver vite at du er medlem. Tariffavtale vil ikke bli opprettet, og du vil ikke være omfattet av AFP/sluttvederlagsordningen, såfremt det ikke er opprettet andre tariffavtaler på bedriften hvor dette inngår. Du knyttes heller ikke til en av våre lokalavdelinger. Du vil få bistand og råd, men dersom du har behov for bistand rettet mot din bedrift, vil ditt skjulte medlemskap bli opphevet.

Ble du rekruttert?
Tilleggsinformasjon

Takk for din søknad!

Medlemssøknaden er nå sendt til behandling hos saksbehandler i Lederne som vil gi deg nærmere beskjed. Tilbake til forsiden

Medlemskontingenten

Medlemskontingenten er på
495 kr/mnd. Kontingenten til din lokale avdeling/bedriftsgruppe kommer i tillegg. For informasjon om lokal kontingent, send epost til post@lederne.no

«Ledernepakken» (livs-, uføre-, kritisk sykdomforsikring) kommer i tillegg og koster 190 kr/mnd.
Nye medlemmer vil bli kontaktet av forsikringskontoret. Du kan be om et reservervasjonsskjema mot «Ledernepakken» ved å kontakte oss på: post@lederneforsikring.noeller post@lederne.noDenne forsikringen gjelder ikke for studenter.

Kontingent for studenter, lærlinger og pensjonister:
– Studenter betaler 5 prosent av full kontingent rundet opp til nærmeste tikrone (p.t. kr. 300 pr. år).

– Lærlinger har gratis medlemskap i lærlingtiden.

– Pensjonister betaler fra fylte 67 år 10 prosent av full kontingent rundet opp til nærmeste tikrone (p.t. kr. 600 pr. år).

Les mer om kontingenter og rabatter for studenter, lærlinger og pensjonister.

Livs- og familieulykkesforsikring – inkludert i medlemskapet.

Kontingenten er fradragsberettigetmed inntil 3850 kr/år.