Fremtidens ledermetoder
Derfor lykkes agile ledere
Prinsippene for agil ledelse fikk først fotfeste i IT-bransjen. I dag har de fleste ledere metodikken på radaren, og mange er i full sving med å bruke metodene selv. Grunnen er enkel; det funker!
- Tekst
- Signe Marie Sørensen
- Foto
- Silje Katrine Robinson
- Dato
Anri Håvard Hebib
Næringspolitisk rådgiver i Bergen Næringsråd.
Tidlig i 2001 møttes en gruppe toppledere fra IT-bransjen for å diskutere innovasjon og arbeidsprosesser. Møtene avdekket frustrasjonen over de tradisjonelle metodene som hadde regjert bransjen siden 90-tallet. The Agile Manifesto ble til som et svar på dette, der nye metodikker og ledelsesverktøy ble løftet frem.
– Metodene handler om å flytte fokuset fra planlegging og retningslinjer, til å stole på at de ansatte løser oppgavene slik de mener er best, sier Anri Håvard Hebib.
Han har master i ledelse, bred erfaring fra Hartmark og jobber i dag som næringspolitisk rådgiver i Bergen Næringsråd. Som kursholder for Lederne, har han merket den økende interessen for agile ledelsesprinsipper.
Du kan se den agile metodikken litt som en kokebok. Du velger de metodene som passer ditt selskap.
Anri Håvard Hebib
Tillit og indre motivasjon
Å få et entydig svar på hva agile ledelsesmetoder går ut på er vrient, men for agile ledere finnes det en rekke styringsverktøy og malverk å spille på.
– Du kan se den agile metodikken litt som en kokebok. Du velger de metodene som passer ditt selskap, forklarer han og legger til at systemet er fleksibelt og kan tilpasses alle typer arbeidsplasser – fra den lokale barnehagen til det store internasjonale konsernet.
Forskning viser at 42 prosent av prosjektene blir vellykkede med agile metodikker, mot 26 prosent som lykkes med tradisjonell metodikk.
Anri Håvard Hebib
Med tillit som fremste verdi dannes grunnlaget for indre motivasjon hos hver enkelt og god driv i organisasjonen. Med andre ord;
– Jobber du i team og ser forbedringsmuligheter hva gjelder trivsel eller resultater, er det verdt å lære mer om, fastslår Hebib.
Sterkere med frihet og fleks
I dag er de fleste arbeidstakere opptatte av å kunne utvikle seg. Opplever man lav bestemmelsesrett eller faglig stagnering på jobb, forsvinner de flinkeste folka først. Når det ledes ut fra agile prinsipper, bygges imidlertid kunnskap og lojalitet – og dermed mer motstandsdyktige organisasjoner.
– Den flate strukturen gir mulighet til å utnytte ressursene bedre, slik at ansatte får utvikle seg innenfor de områdene de er mest interesserte i, utdyper han.
Mange opplever økt effektivitet når de får jobbe mer på egne premisser.
Anri Håvard Hebib
Styringsverktøyene legger til rette for mer dynamiske prosesser, der det er lav terskel for justeringer underveis. Det senker blant annet risikoen for kostnadsoverskridelser, eksempelvis som følge av dyre justeringer etter endt prosjekt.
– Forskning viser at 42 prosent av prosjektene blir vellykkede med agile metodikker, mot 26 prosent som lykkes med tradisjonell metodikk, påpeker Hebib.
Fjerner ordet «leder»
Det høres kanskje radikalt ut, men å fjerne leder-begrepet er et av verktøyene Hebib introduserer på kursene sine. Hvorfor?
– Ved å la lederrollen handle om å holde kunden informert, kan de ansatte sørge for at prosjektet blir en suksess. Slik beholder man høyt faglig fokus og unngår detaljstyring, forteller han.
Med andre ord; det handler om hva man kan, og ikke hvem man er som person, ifølge kursholderen. Han mener korona-pandemien har satt fart på utviklingen, der hjemmekontoret har gjort det lettere for ansatte å legge opp egen arbeidshverdag.
– Mange opplever økt effektivitet når de får jobbe mer på egne premisser, så det blir veldig spennende å se hvordan dette får utvikle seg videre, avslutter Hebib.
