På akkord med deg selv?

Vibeke C. Hammer driver Ansvarlig Helse, og har hjulpet mange ut av en vanskelig livssituasjon. Ifølge henne har et flertall av dem havnet der fordi de er ytrestyrte perfeksjonister som glemmer å hvile.

Hun har selv vært en av dem som kom ut av balanse, ble svært syk og måtte lære seg å leve livet på en annen måte.

-Og det handler ikke nødvendigvis om å jobbe for mye. Er du indrestyrt og skikkelig engasjert kan du godt jobbe mye. Det er helheten som kan få det til å vippe over. Jeg gikk på akkord med meg selv. Da jeg fikk barn ville jeg ikke legge noe på hylla. Jeg fortsatte som før på alle fronter: jobb, sosialt liv, trening. I tillegg sov jeg mindre enn før og syklet til jobben på den andre siden av byen uansett vær. Kaffe og cola holdt meg gående, og ga meg en følelse av å være effektiv. Inntil immunforsvaret begynte å svikte. Men selv da fortsatte jeg – med smerter, kvalme og feberanfall, forteller hun selvironisk.

Mangel på balanse

Ingeniøren Hammer jobbet som forretningsutvikler med mye ansvar. Da hun ble mor fikk hun avtale om å jobbe 80 prosent, og hadde full frihet til å styre sin egen tid.

-Jeg jobbet selvfølgelig 120 prosent. Men det var ikke arbeidsgivers skyld. Jeg takket ja til nye oppgaver hele tiden. Jeg ser ikke på meg selv som en typisk «flink pike», men jeg var veldig ytrestyrt, leverte på alle arenaer, hadde det gøy og var ikke deprimert. Slappe av skulle jeg gjøre som pensjonist.

At Vibeke Hammer kjørte seg selv for hardt har i hvert fall ført noe godt med seg, nemlig Ansvarlig Helse og Amove, et svært effektivt verktøy for folk som er villige til å gjøre en innsats for å komme seg ut av et utføre, eller rett og slett vil bli flinkere til å lede seg selv og finne balanse i livet.

Om Amove

-Det begynner med å ta seg selv på alvor, og med Amove lærer du å bevege deg videre med en gang, og oppnå varig bedring. Vi tilbyr opplæring over tre dager, forteller Vibeke, og legger til at deltakerne ikke helt tror det er mulig før de opplever ny livsglede, arbeidslyst og mestring.

Men hva er egentlig Amove-programmet, og hvor kommer det fra?

-Rammeverket er basert på det jeg har lært hos Phil Parker i London og ved å ha undervist i The Lightning Process. Innholdet er blant annet fra Steven Hayes, Lorimer Moseley, Allan Abbass. Alle tre var på den internasjonale psykoterapikonferansen Emotion Revolution Congress i Bergen i 2018. Nøkkelfaktorene stammer fra kommunikologi (studiet av all menneskelig aktivitet, definert som kommunikasjon) og NLP (Neuro-linguistic programming) og en hel del annet jeg har lest og funnet relevant for raskt og dyptgripende endringsarbeid. Flere av elementene er godt kjent fra toppidrett, som målarbeid og visualiseringsteknikker, forteller hun.

Ikke farlig å jobbe mye

Dette handler ikke om at man nødvendigvis skal jobbe så mye mindre eller ha mer fritid. Det blir for enkelt, mener Hammer.

-Jeg er for at folk jobber hardt. Vi trenger utfordringer, men det er viktig at ledere ser medarbeiderne, og hvor i livet de befinner seg. Vi trenger rammer for å sjonglere livet, og vi er ulike. Mangel på balanse i livet behøver ikke handle om for mye arbeid.  Det kan være snakk om å få nok søvn, spise riktig, kunne puste med magen, ha variasjon i livet og oppleve en dypere mening med tilværelsen. Personlig har jeg behov for å komme meg ut i naturen. Andre kan trenge noe helt annet, sier hun.

Hun opplever at mange tror de ikke kan forandre seg. «Jeg bare er sånn», sier folk. Noen klager på at de ikke får hjelp, og Hammer tror helsevesenet ofte kompliserer utfordringene folk har:

-Noen mekanismer er dønn like, selv om vi er ulike mennesker, for eksempel hvordan historien vår setter seg i kroppen. Og det kan du ikke tenke deg ut av. Du må ha verktøy som hjelper deg, og du må gjøre en innsats selv. Men det er verken en vanskelig eller langvarig prosess. Og når du først har lært deg å bruke verktøyet, kan det brukes ved alle mulige utfordringer, endringer og valg du står overfor.

 

Jeg er opptatt av at den kunnskapen jeg formidler ikke skal være forbeholdt psykiatere og toppidrettsfolk.

Vibeke C. Hammer

del

 

Varig endring

Et viktig poeng med dette verktøyet hun underviser i, er at det skal føre til endring som varer.

-Varig endring handler om identiteten vår, den vi er.

Men kan det ikke være litt farlig å rote i folks psyke om de virkelig sliter?

-Jeg har alltid en personlig samtale med de som skal på kurs før de begynner, og da spør jeg om det er noe traumatisk de trenger å rydde opp i hos psykolog først, eller om de trenger å snakke mer med meg før kurset.

Hammer mener det er svært viktig å ansette gode ledere og ikke minst være obs på hvor lønnsomt det er å ha et godt arbeidsmiljø og medarbeidere som kan lede seg selv og skape viktig balanse.

-Det blir ikke konflikter om ikke noe er sårt. Jeg, sammen med en lege, underviser også ledere i hvordan de kan fange opp signaler fra medarbeiderne, og hva de kan gjøre. Og vi holder kurs for medarbeidere. Jeg er opptatt av at den kunnskapen jeg formidler ikke skal være forbeholdt psykiatere og toppidrettsfolk. Det handler om å forstå eget og andres prestasjonsnivå, grunnlaget for virksomhetens lønnsomhet.

Mye usikkerhet

Runar Heggen, daglig leder i Teamwork, jobber med både leder- og organisasjonsutvikling og medarbeiderskap. I tillegg er han mentor for mange, og kommer stadig borti ledere som sliter psykisk og føler utrygghet i forhold til sin egen rolle:

-Jeg har møtt mange ledere som sliter med usikkerhet knyttet til om den de rapporterer til har tillit til dem. Det gjelder også toppledere som har det slik i forhold til et styre. Å være ønsket er jo helt grunnleggende. Mange styrer ser på rollen sin først og fremst som et kontrollorgan, uten ansvar for å gjøre topplederen god.

Han mener utryggheten sliter, og understreker at hvis lederen også er usikker på om han eller hun er ønsket av medarbeiderne, kan det bli veldig mye å skulle takle. Da blir det også vanskelig å oppleve en god balanse i livet.

-Godt samspill gjør at vi kan tåle veldig mye. Det fokuseres for mye på stort arbeidspress og lange dager, men det er relasjonene som tar oss.  Det samme gjelder jo i parforhold; i en god relasjon kan man tåle mye, mener Heggen.

Han mener en leder må lede med sårbarhet i seg, jobbe med selvrespekt og vise interesse for andre, heller enn å være opptatt av egen anseelse.

 

Godt samspill gjør at vi kan tåle veldig mye. Det fokuseres for mye på stort arbeidspress og lange dager, men det er relasjonene som tar oss.

Runar Heggen

del

 

Medarbeiderskap

Og ifølge Heggen har medarbeideren også et stort ansvar for å støtte lederen, som jo også er en medarbeider.

Men hvordan støtter han ledere som oppsøker ham?

-Jeg jobber jo som mentor og sparringspartner, og spør ofte om de også samarbeider med en lege, og om de har et godt nettverk rundt seg. Mange kommer med tydelige tegn på stress, men ønsker å jobbe mens de mottar hjelp. Jeg forsøker å skrelle meg inn til kjernen gjennom gode samtaler. Veldig ofte handler det om klimaet internt i bedriften. Mange er allerede på vei ut av jobben fordi de har mistet arbeidsgleden. Noen trenger å lære grensesetting og bli flinkere til å delegere. Et sted jeg er engasjert nå for eksempel, jobber vi med å gjøre organisasjonsstrukturen mye flatere.

Og ledere må bli mindre opptatt av å rapportere og mer engasjert i samspill, mener Heggen:

-Ledere har behov for kontroll, men trenger ikke kontrollere. Medarbeiderne kan sørge for å gi lederne det de trenger å vite for å ha kontroll. Tillit gir folk lyst til å stå på. Det er i det hele tatt mange lavthengende frukter som gjør at ledere og medarbeidere får en mye bedre hverdag.

Og da kan vel «jeg fikser alt-masken» legges bort for godt.

 

Mange utrygge ledere

• En svensk undersøkelse viste nylig at en av fem ledere er redde på jobben hver eneste uke, og sju av ti hver måned
• Den største frykten er å ikke mestre lederjobben
• Lederne som deltok i undersøkelsen rapporterte om både tiltaksløshet og søvnproblemer som følge av nervøsiteten
• 20 prosent av dem mente at frykten deres gikk utover medarbeiderne

Kilde: chef.se