Bygger bro mellom kulturer

Kanadiske Julien S. Bourrelle kom til Trondheim i 2009 for å ta

doktorgrad i astrodynamikk. Der oppdaget han raskt at mange utenlandske akademikere slet med å bli integrert i den norske kulturen.

– Jeg begynte å holde foredrag om hvordan man kan forstå den norske væremåten. Foredragene ble så populære at jeg tok permisjon fra doktorgradsarbeidet og skrev boka «The Social Guidebook to Norway», forteller han.

Bourrelle driver Mondå Forlag sammen med kjæresten Elise H. Kollerud, og de har gitt ut ni bøker. I tillegg holder han foredrag for bedrifter og offentlig sektor, der han med glimt i øyet setter fingeren på våre norske særegenheter.

– Arbeidet mitt handler om å hjelpe nordmenn til å forstå seg selv og sin egen kultur bedre, slik at de er bedre i stand til å jobbe sammen med mennesker fra andre kulturer. I tillegg hjelper jeg folk som flytter til Norge å forstå den kulturen de har kommet til, forteller han.

Ulike kulturer

Når Bourrelle besøker en kommune samler han medarbeiderne i grupper og går gjennom ulike situasjoner som kan oppstå på arbeidsplassen.

– Norske kommuner blir mer mangfoldige og speiler i stadig større grad befolkningen i sitt område. Det er positivt, men kan også føre til forvirring og misforståelser på arbeidsplassen. Det er mange som undervurderer de utfordringene som kan oppstå sier han.

I Norge er det for eksempel vanlig at lederen gir den ansatte en oppgave, og overlater til vedkommende selv å finne ut hvordan den best kan løses. Er det noe man lurer på kan man spørre lederen.

– I mange andre kulturer er det vanlig at den ansatte får en helt presis beskjed om hva han eller hun skal gjøre, og det forventes at medarbeideren gjør nøyaktig det. Hierarkiet er mye mer uttalt enn i Norge, og å spørre sjefen om råd er utenkelig, forteller han.

Det er viktig å huske at de aller fleste handlinger er utført i beste mening.

Julien S. Bourrelle

del

Forholdet til lederen

Nordmenn beskriver gjerne en god leder som en som ikke er høy på seg selv, inkluderer alle og diskuterer med medarbeiderne før en avgjørelse blir tatt.

– I mange afrikanske land for eksempel, er lederne høyt hevet over de ansatte, de skal vises mye respekt og gi inntrykk av at de vet alt for ikke å miste troverdighet. Som leder på en multikulturell arbeidsplass i Norge er det viktig å være bevisst på disse ulikhetene, understreker Bourrelle.

– Det er også viktig å huske at de aller fleste handlinger er utført i beste mening. Ofte er det det kulturelle gapet som gjør at misforståelser oppstår. En handling som er utført i beste mening kan føre til konflikt fordi den blir mistolket, legger han til.

Samfunnets beste

I mange land knytter medarbeiderne bånd i løpet av en lang lunsj – gjerne et par timer. Der diskuteres arbeidsoppgaver og man deler private ting.

– Her er det jo mer vanlig å ha med matpakke, som noen til og med spiser ved arbeidsplassen. I stedet samles kanskje en gjeng kolleger for å gå på ski hver torsdag, og tar en matbit og prater sammen etter to timer i skogen. For de som kommer utenfra er det viktig å vite om slike særegenheter ved den norske kulturen hvis de skal klare å bli inkludert blant kollegene, sier Bourrelle.

Det er lett å glemme at Norge er et lite land som kulturelt skiller seg kraftig fra de fleste andre land i verden.

– I resten av verden blir den norske væremåten oppfattet som veldig spesiell, og det er viktig at vi reflekterer over det. Det handler ikke om rangering, men om bevisstgjøring for å unngå vanskelige situasjoner, sier han.

Befriende latter

I mange kulturer er det normalt å invitere en ny kollega på lunsj eller middag, og ta regningen etterpå.

– Det er en vanlig måte å bygge vennskapelig tillit på, men en del nordmenn blir ukomfortable av det, vil betale selv og ikke stå i takknemlighetsgjeld. De bygger heller vennskap gjennom aktiviteter i lag og foreninger, sier han.

Som leder er det fornuftig å prøve å forstå medarbeidernes bakgrunn, i stedet for bare å fastslå at sånn er det her.

-I mange kulturer oppfører menn seg annerledes mot kvinner, og det er først og fremst et uttrykk for respekt. Her blir det ofte misoppfattet som nedlatende oppførsel. Derfor er det viktig at alle parter er åpne og nysgjerrige på hverandres kultur og bakgrunn. Da kan ulikhetene brukes positivt og skape enda bedre arbeidsmiljø og resultater, sier han.

Bourrelle bruker gjerne humor som virkemiddel for å få fram budskapet sitt.

– Når folk ler litt av seg selv og sine egne kulturelle særegenheter er det lettere å nå fram med poenget etterpå – da går de ikke like lett i forsvarsposisjon, sier han.

Tips til ledere

• Kommuniser tydelig hva som er forventet oppførsel på arbeidsplassen.
• Anerkjenn at folk med forskjellige bakgrunner har ulik kulturell bagasje. Åpenhet og kommunikasjon gjør at misforståelser og konflikter lettere kan unngås.
• Vær bevisst på at din egen oppførsel er et resultat av den kulturen du har vokst opp i.
• Husk at de aller fleste handlinger er utført med gode intensjoner.
• Husk at det ikke bare er det du sier som blir oppfattet av den du prater med, også kroppsspråk spiller en viktig rolle.