Kvinne i gule arbeidsklær og hjelm står i en trapp i et miljø preget av rør.
SKIFTARBEID

Det koster å være nattens helter

Å jobbe nattskift i offshorebransjen påvirker både den fysiske og den psykiske helsa – og det sosiale livet, fastslår en ny rapport. Karina Kvam Bjørvik (36) har jobbet nattskift i Nordsjøen i 16 år, og kan skrive under på at det har sin pris.

Tekst
Sissel Fantoft
Foto
Ole Jørgen Bratland/Statoil
Dato

Rapporten «Nattarbeid på sokkelen: Arbeidsforhold, søvn, helse og fritid» er utført av Høgskolen i Oslo og Akershus på oppdrag for Lederne. Der kommer det frem at påkjenningene ved å jobbe nattskift er store for mange av Ledernes medlemmer i offshore-bransjen. Det gjelder blant annet døgnrytme, fordøyelse, fysisk og psykisk helse, og ikke minst kontakten med familie og venner.

Karina Kvam Bjørvik har jobbet skift som prosesstekniker off shore siden 2001. Hun begynte på Heidrun i 2001 og byttet plattform til Gullfaks A i 2002. Siden 2004 har hun vært på Gullfaks B.

Tolv timer i strekk

– Jeg jobber dag og natt på annenhver tur. Det vil si 14 dager nattskift i strekk, før jeg har én måned fri. Men ofte blir det til at vi jobber ekstra uker, slik at turnusen blir 3/3, forteller hun.

Nattskiftene varer i tolv timer, fra klokka 19 til klokka 07 neste morgen.

– Den første uka er jeg ute på plattformen i kjeledress. Da har vi tid til å følge opp en del rutiner vi ikke får gjort på dagtid. Vi tar prøver og sender til laboratoriet vårt, der vi analyserer dem. Å «jette» separatorer, teste brønnventiler og se etter gass- og oljelekkasjer er også en stor del av rutinene på nattskift. Den andre uka av nattskiftet sitter jeg i kontrollrommet, forteller hun.

Friperioden skrumper inn

Når Karina kommer hjem etter et nattskift bruker hun noen dager på å snu døgnrytmen igjen.

– Det tar gjerne tre til fem dager. Det går litt fortere om sommeren når det er lyst og varmt ute. De første dagene er jeg helt i ørska, så da pleier jeg å låse døra, trekke for gardinene og stenge verden ute, sier hun.

Samboeren jobber også offshore, så Karina møter stor forståelse på hjemmebane.

– Jeg er heldig sånn sett. Jeg vet at mange kolleger sliter med forventningspress fra familien når de kommer hjem etter nattskift,mens det eneste de tenker på er å sove. Da kan det fort oppstå litt gnisninger, sier hun.

En turnus hvor man jobber i to uker og så har en hel måned fri høres unektelig attraktiv ut i utgangspunktet.

– Men i nesten hver eneste friperiode er det kurs eller møter vi må delta på. Når man i tillegg vet at mange bruker en uke for å snu døgnrytmen, så begynner friperioden å skrumpe kraftig inn, sier Bjørvik.

Den andre uka av nattskiftperioden sitter Karina Kvam Bjørvik (36) i kontrollrommet.
Den andre uka av nattskiftperioden sitter Karina Kvam Bjørvik (36) i kontrollrommet.

Nattskift blir tøffere med årene

Offshore-virksomhet har dispensasjon fra Arbeidsmiljøloven slik at medarbeiderne kan gå tolvtimers timers nattskift 14 dager i strekk, noe som ikke er tillatt på land.

– Jeg er fortsatt såpass ung at jeg ikke merker så mye på kroppen ennå, annet enn at det er tungt å snu døgnet når jeg kommer hjem. Men hvis jeg fortsetter i denne jobben, tror jeg at jeg vil merke det både fysisk og psykisk om ti år, sier Bjørvik. Hun kan ikke se for seg at det er mulig å stå i en slik skiftordning helt til hun blir pensjonist.

– Jeg ser at mine kolleger som er i 50-årene sliter mye mer enn meg. Jeg må sannsynligvis jobbe til jeg blir 70 år før jeg blir pensjonist, og det ser jeg på som helt umulig i denne jobben. Vi sliter allerede i dag med at de som skal jobbe til de er 67 år mister helsesertifikatene sine før den tid, sier hun.

Nysgjerrig på medlemskap i Lederne?

Registrer deg her!

Flere studier konkluderer med at de som jobber nattskift over lange nperioder reduserer levetiden sin med flere år.

– Det er jo ganske skremmende å tenke på, og bør i så fall kompense- res. Jeg syntes det var tøft å gå tolvtimers nattevakter i starten, men nå har jeg vent meg til det og trives godt om natta. Da har jeg tid til å gjøre arbeidsoppgaver jeg ikke rekker på dagtid. Men at det har sin pris er det ingen tvil om, sier Karina.

De som tar beslutningene jobber ikke skift selv, derfor må de lytte til de som kjenner dette på kroppen.

Per Helge Ødegård

Krever at arbeidsgiver tar grep

Lederne utførte en tilsvarende undersøkelse også for ti år siden.

– Man skulle tror at med ny teknologi og generelt mer kunnskap og kompetanse, så var resultatene mer positive i dag. Men det er de ikke, det er overhodet ingen endring, og det er skremmende, sier tillitsvalgt for Lederne i Statoil, Per Helge Ødegård.

Han mener arbeidsgiver er nødt til å ta dette mer på alvor, og gå i dialog med arbeidstakerorganisasjonene for å finne løsninger på utfordringene rapporten peker på.

– De som tar beslutningene jobber ikke skift selv, derfor må de lytte til de som kjenner dette på kroppen, oppfordrer han.

Loven krever at det skal være mulig å kunne stå i samme stilling inntil man blir pensjonist.

– Men det blir tøffere og tøffere for de som står i døgnkontinuerlige skift, og enda tøffere blir det i framtiden. For at de skal kunne beholde helsa må det mer tilrettelegging til fra bedriftens side, sier Ødegård.

Treghet hos arbeidsgiverne

Han påpeker at arbeidstakerorganisasjoner allerede for mange år siden påpekte at direkte kontakt med benzen, som var vanlig off shore tidligere, førte til økt kreftrisiko.

– Men det tok fryktelig lang tid før arbeidsgiverne ville innse dette. I dag er dette allment kjent, takket være påtrykk fra arbeidstakerorga- nisasjonene. Nå må vi unngå at det samme skjer når det gjelder nattskift.

Ødegård oppfordrer flere organisasjoner til å gjennomføre lignende undersøkelser for å øke presset på bedriftene.

– Det er alvorlig at de som jobber døgnkontinuerlig turnus får forkortet livene sine med flere år. Det må vi tørre å prate om, og det kan ikke være slik at Lederne er den eneste organisasjonen som tar opp dette, sier Per Helge Ødegård.

Publisert i Karriere
Bli medlem
Kontingenter og rabatter

Kontingenter og rabatter

  • Yrkesaktive
  • Studenter/lærlinger
  • Pensjonister

Yrkesaktive

  • Ledernes kontingent er rimelig med et fast beløp per måned (ikke prosent av lønn som i en del andre organisasjoner).
  • I tillegg betaler du en mindre kontingent til avdelingen/bedriftsgruppen du blir tilmeldt (størrelsen på og bruken av denne kontingenten bestemmes av den enkelte avdeling/bedriftsgruppe).
  • Kontingenten, inkludert liv- og uføreforsikringen, er fradragsberettiget på selvangivelsen.
  • Medlemmer som ikke reserverer seg mot den tilknyttes en obligatorisk livs-, uføre- og kritisk sykdomsforsikring (se www.lederne.no/forsikring ).
  • Du som arbeider 50 prosent eller mindre har rett på halv kontingent.

Studenter og lærlinger

  • Studenter betaler 5 prosent av full kontingent rundet opp til nærmeste tikrone (p.t. kr. 300 pr. år). Studentmedlemskapet inneholder deltakelse på kurs rettet mot studenter og yngre medlemmer, en obligatorisk ulykkesforsikring, medlemsfordeler som rabatt på flybilletter, hotell og billeie samt deltakelse på Ledernes årskonferanse.
  • Lærlinger har gratis medlemskap i lærlingtiden. Lærlingmedlemskapet tilsvarer medlemskap for yrkesaktive medlemmer, med unntak av tilgang til støtte til etter- og videreutdanning.
  • Du kan også benytte deg av alle våre frivillige medlemsforsikringer og bankavtalen.
  • Du tilbys ordinært medlemskap dersom du etter endt utdanning får en ledende eller betrodd stilling.

Pensjonister

  • Pensjonister betaler fra fylte 67 år 10 prosent av full kontingent rundet opp til nærmeste tikrone (p.t. kr. 600 pr. år).
  • Pensjonistmedlemskapet inneholder medlemsfordeler som rabatt på flybilletter, hotell og billeie, mulighet for leie av ferieleiligheter i Spania, privatjuridisk bistand, tilgang til privatforsikringer og begravelsesbidrag ihht. enhver tid gjeldende ordning.
  • Går du ut i tidligpensjon (f.eks. AFP), uføre- eller alderspensjon, er du fortsatt dekket av forsikringer og stønadsordninger. Du kan også benytte deg av alle våre frivillige medlemsforsikringer, bankavtalen og andre medlemsfordeler.
  • Medlemmer under 67 år betaler kvart kontingent (administrasjons- og forsikringskontingent for å opprettholde fulle rettigheter mtp stønader og forsikringsordninger i medlemskapet) frem til fylte 67 år.
  • Du som velger å jobbe etter fylte 67 år betaler full kontingent.
  • Medlemmer som går over i alle typer pensjon må melde fra om dette til Lederne.
Personlig informasjon
?
Innmelding
Første månedskontingent blir sendt direkte til deg, før lønnstrekk opprettes.
Arbeidsgiver

OBS!

Som skjult medlem vil ikke din arbeidsgiver vite at du er medlem. Tariffavtale vil ikke bli opprettet, og du vil ikke være omfattet av AFP/sluttvederlagsordningen, såfremt det ikke er opprettet andre tariffavtaler på bedriften hvor dette inngår. Du knyttes heller ikke til en av våre lokalavdelinger. Du vil få bistand og råd, men dersom du har behov for bistand rettet mot din bedrift, vil ditt skjulte medlemskap bli opphevet.

Ble du rekruttert?
Tilleggsinformasjon

Takk for din søknad!

Medlemssøknaden er nå sendt til behandling hos saksbehandler i Lederne som vil gi deg nærmere beskjed. Tilbake til forsiden

Medlemskontingenten

Medlemskontingenten er på
495 kr/mnd. Kontingenten til din lokale avdeling/bedriftsgruppe kommer i tillegg. For informasjon om lokal kontingent, send epost til post@lederne.no

«Ledernepakken» (livs-, uføre-, kritisk sykdomforsikring) kommer i tillegg og koster 190 kr/mnd.
Nye medlemmer vil bli kontaktet av forsikringskontoret. Du kan be om et reservervasjonsskjema mot «Ledernepakken» ved å kontakte oss på: post@lederneforsikring.noeller post@lederne.noDenne forsikringen gjelder ikke for studenter.

Kontingent for studenter, lærlinger og pensjonister:
– Studenter betaler kr. 300 pr. år.

– Lærlinger har gratis medlemskap i lærlingtiden.

– Pensjonister betaler fra fylte 67 år kr. 600 pr. år.

Les mer om kontingenter og rabatter for studenter, lærlinger og pensjonister.

Livs- og familieulykkesforsikring – inkludert i medlemskapet.

Kontingenten er fradragsberettigetmed inntil 5800 kr/år.