Noen jobber vil bli overflødige, men enda flere blir skapt. Det gjelder å se mulighetene og innse at verden er i endring på en måte som gir mange positive utslag. Digitaliseringen fører til økt produktivitet.
– Tall fra US Bureau of Labor Statistics viser at gjennom de siste 70 årene har større produksjon ført til at flere arbeidsplasser skapes. Det samme viser tall fra McKinsey Global Institute, som har studert sammenhengen mellom automasjon, sysselsetting og produktivitet i lys av den digitale revolusjonen. Det skriver professor Arild Aspelund i NTNUs viderebloggen.no.
Aspelund forklarer også hvorfor det vil skapes nye arbeidsplasser: det handler rett og slett om at digital, automatisert produksjon frigjør kreativ arbeidskraft til andre og mer verdiskapende, økonomiske aktiviteter. De nye jobbene vil oppstå i andre bransjer som tjenester, undervisning, helse og omsorg, forskning, design og så videre.
Han mener det derfor kan hende at den utdanningsmodellen vi har i dag står for fall. Det vil ikke være mulig å utdanne seg en gang for alle i 20-årene. I et fleksibelt og kompetent arbeidsliv vil vi stadig trenge faglig påfyll.
I det nye landskapet, som stadig er i endring, gjelder det å skjønne hva som skal til for å overleve. Det er viktig å forstå hvordan sammenhengen mellom den nye teknologien og de nye forretningsbetingelsene er, slik at man i tide klarer å endre strategi.
Når nye digitale aktører kommer inn i etablerte markeder, eksempelvis persontransport og overnatting, må de eksisterende aktørene forholde seg til det, og i mange tilfeller ta grep. Ellers risikerer de å bli stående igjen som den gammeldagse leverandøren som ikke lenger oppleves relevant.
Digitalisering av arbeidslivet vil også gi en ny arbeidsfordeling mellom mennesker og maskiner. Det vil ikke alltid være slik at menneskene styrer maskinene. De kan for eksempel bli våre likestilte kolleger. Kreative egenskaper, entreprenørskapsferdigheter og evnen til å samarbeide med andre blir viktige evner som vi mennesker må bidra med, fordi vi på disse områdene kan overgå maskinene.
Det er også all grunn til å tro at digitaliseringen vil føre til et helt forandret arbeidsmarked, der faste ansettelser er på vikende front, viser forskningsprosjektet Fair Labor in the Digitalized Economy. I stedet for å ha fast ansatte, vil organisasjoner rekruttere tjenesteytere gjennom digitale kanaler etter behov. Transportleverandøren Uber er et eksempel på en ny type organisering av arbeid.
Det er viktig å forstå hvordan sammenhengen mellom den nye teknologien og de nye forretningsbetingelsene er, slik at man i tide klarer å endre strategi.
Typisk for det nye arbeidslivet vil være nettverk og arbeidsplasser som blir til uten tilhørighet i en bestemt organisasjon, og lojaliteten bygges gjennom ekspertise og muligheter. En side det er lett å oppfatte som positiv er at lekenhet, autonomi og kreativitet blir nye, viktige verdier.
Så hva vil dette bety for ledelsen?
Ifølge framtidsforskningen vil ledere og organisasjoner bli nødt til å svare på utviklingen ved å skape større rom for kunnskapsdeling og deltakelse, i tillegg til å oppfordre til entreprenørskap og åpen innovasjon. For å skape resultater, må ledere bevege seg fra kontroll til oppmuntring. Det paradoksale er at arbeidslivet blir mer menneskelig enn mange tenker seg, delvis på grunn av maskinene.
Kilder: NTNU, magma.no og bi.no/forskning