
Personlig merkevarebygging har blitt en del av ryggmargsrefleksen til yngre generasjoner. Er vi i ferd med å dyrke frem en gjeng med narsissister?
- Tekst
- Lene Ljødal
- Foto
- Berit Sømme (illustrasjon)
- Dato
Det handler ikke bare om å sende jobbsøknaden til en bedrift eller å registrere seg hos et bemanningsbyrå. I dag hører vi om folk som blogger, twitrer og instagrammer seg til drømmejobben. Men det er ikke kanalene som er spesielle, det er hvordan de fremmer seg selv og sin personlige merkevare. Har vi lagt Janteloven bak oss? Eller er vi på vei til å bli en gjeng med narsissister?
Bygger karriere via digitale plattformer
For snart fem år siden lanserte jeg min egen blogg, og i PR-kampanjen «Lene søker jobb» løftet jeg frem meg selv og mine kvaliteter som arbeidstaker. Etter flere måneder uten et eneste jobbintervju fikk jeg jobb på to uker.
Jeg er ikke alene om å bygge karriere via digitale plattformer. Tvert imot. Omdømme og merkevarebygging har blitt en del av ryggmargsrefleksen til yngre generasjoner. De er mye mer opptatt av hvordan de fremstår og hva de kan bruke oppmerksomheten til. Allerede før de har avsluttet skolegangen på videregående har de klare tanker om hva som er deres personlige merkevare, og hvilke kanaler de kan benytte for å finne drømmejobben.
For å lykkes med personlig merkevarebygging er det viktig å være tro mot seg selv, sine egenskaper og ønsker.
Merkevare og omdømme
Personlig merkevarebygging, eller omdømmebygging, handler om hva slags spor du legger igjen eller ønsker å legge igjen etter deg – enten det er på sosiale medier, på papiret eller i møtet med andre. Det handler om å lage en strategi for hva man vil og hvordan man skal gjøre det. Dette er noe også ledere har blitt opptatt av. For å lykkes med personlig merkevarebygging er det viktig å være tro mot seg selv, sine egenskaper og ønsker. Samtidig snakker man mye om «å skille seg ut fra mengden». Det å kopiere andres idéer fungerer ikke, selv om det har vært suksess én gang. Da blir spørsmålet om du er bra nok. Har du det lille ekstra som skal til for å lykkes?
Baksiden av gullmedaljen
De siste årene har vi lest om «generasjon prestasjon» som jobber hardt for å få de beste karakterene på skolen, drikker mindre alkohol og trener mer. De er også opptatt av å få mange «likes» og kommentarer på profilbilder og statusoppdateringer i sosiale medier. Samtidig ser vi at fremtidens arbeidstakere trenger flere og oftere tilbakemeldinger enn eldre generasjoner. Ser vi en sammenheng? Absolutt.
Mediene og samfunnet blir stadig mer personfikserte. Vi behøver ikke se lengre enn til idrettens Petter «The Thug» Northug, eller musiker Tone Damli Aaberge, for å finne eksempler på personer som får mye oppmerksomhet rundt sin personlighet, eller sin «personlige merkevare», som vi kaller det i kommunikasjonsverdenen. Et annet eksempel på dette er at vi har fått et populistisk parti i regjering. Dette var utenkelig for bare noen år tilbake. Denne forandring sprer seg videre til andre deler samfunnet, både her i Norge og til resten av verden, og man kan stille spørsmål ved hva denne personfikseringen gjør med oss som individer.
Mange ganger lurer jeg på om vi er i ferd med å dyrke frem en gjeng narsissister ved å mate usikkerheten til fremtidige generasjoner.
I Norge er det typisk norsk å være god. Ikke nødvendigvis god mot hverandre, men god som i å vinne gull. Vi har blitt mer opptatt av hvem som sier og gjør de riktige og gale tingene. Videre sammenligner vi oss selv med andre i større grad enn før, samtidig som vi er mer fokusert på oss selv fremfor gruppen man tilhører/sammenligner seg med. Dette gjelder både på jobb og privat.
Mange ganger lurer jeg på om vi er i ferd med å dyrke frem en gjeng narsissister ved å mate usikkerheten til fremtidige generasjoner. Men det er to sider av gullmedaljen. For hva skjer med deg når du hele tiden sammenligner deg selv med andre? Føler du at du er god nok som du er, eller må du pynte på merkevaren din for å bli god nok?
Er du i personlig merkefare?
Fra blogginnlegget: «Drit i jobbsøknaden» på Lenesokerjobb.com