Hva er egentlig god teamledelse?

Som ledere, uavhengig av om vi har personalansvar eller ikke, må vi forholde oss til andre mennesker. Ofte er det slik at vi ikke får velge teamet vårt, men hva om du fikk lov til å sette sammen en gruppe selv – hvordan hadde du gått fram og valgt dem du ønsker å ha med?

Å sette sammen et team

Når vi bygger lag er det naturlig og menneskelig at vi ønsker å jobbe sammen med folk som er mest like oss selv. Hvorfor det? Jo, fordi det er innenfor komfortsonen vår og det er trygt. Vi som mennesker er programmert til å søke det som er trygt og kjent.

Forskningen viser at man oppnår best resultater når en gruppe er satt sammen av forskjellige personligheter, med forskjellige preferanser, motivasjon og bakgrunn. Det fører til økt kreativitet og bedre evne til å løse oppgaver, men krever også god og innsiktsfull teamledelse.

Forutsetninger og verktøy

Det å bygge team og lede dem på en god måte handler om flere aspekter. Tre av forutsetningene kan oppsummeres med selvbevissthet, perspektiv og atferd.

Selvbevissthet betyr å kjenne seg selv, kjenne sine styrker og svakheter, og å kunne fungere ved å spille på sine styrker, mens man er bevisst egne svakheter.

Perspektiv innebærer å kunne se situasjonen fra flere sider, det å kunne sette seg inn i andre sine sko, og samtidig formidle eget perspektiv på en måte den andre forstår.

Atferd er summen av de to punktene ovenfor. Når vi er selvbevisste og ser ulike perspektiver, har vi muligheten til å bevisst velge atferd tilpasset gruppens behov.

For det første må ledere klare å bygge gode team som jobber mot felles mål. For det andre må vi samtidig bygge og utvikle de ansatte.

Nora Gamst

del

Personlighetstester

Det finnes forskjellige typer verktøy man kan benytte for å oppnå større selvbevissthet, øve seg på perspektiv og ta bevisste valg når det gjelder vår atferd. Det de fleste kjenner til, og ofte benytter, er personlighetstester. Disse testene eller tilsvarende kan være gode verktøy for å lære oss å forstå hverandre bedre, og kommunisere mer effektivt. Ved å kjenne igjen både egne og andres preferanser og væremåter blir samarbeidet lettere.

Les også: Sett pris på ulikhet

Det som er viktig å huske når vi bruker disse verktøyene er å ikke sette folk i bås. Resultatet er ofte svart-hvitt; enten så er man det ene eller det andre. Man må dog ikke glemme at folk er komplekse, og at testene bare er en forenklet versjon av virkeligheten.

Til tross for det, har testene sin verdi i å hjelpe oss å manøvrere relasjoner og ikke minst kommunikasjon. Vi kan bruke verktøyene til å bli kjent med teamet, til å håndtere konflikter, og til å tilpasse oppgaver til individet, samt å påvirke teamdynamikken.

Faser i teamutvikling

Et annet verktøy som er nyttig å kjenne til, er Bruce Tuckman’s modell om teamutvikling. Ifølge denne modellen kan livsløpet til et lag deles opp i fem faser: forming, storming, norming, performing og adjourning. Alle grupper går gjennom disse fasene i prosessen med å løse en felles oppgave. I de fleste tilfeller mestrer teamet alle fasene. I andre situasjoner står gruppen fast i en fase, og oppnår ikke ønskede resultater.

For ledere er oppgaven å bidra, understøtte og veilede gruppen gjennom fasene på en god og effektiv måte. Hver fase krever at ledere tilpasser sin atferd og lederstil for å kunne møte behovene i gruppen.

I forming-fasen etableres teamet, og er kjennetegnet av mye usikkerhet. Her gjelder det å være tydelig, bli kjent og skape trygghet. Storming-fasen er den mest krevende, med potensielt mye motstand, konflikter eller passivitet. I denne fasen søker folk å finne sin posisjon i gruppen. Ledere må være omtenksomme og fokusere på god kommunikasjon og konfliktløsning ved behov.

Les også: Slik leder du uten formelt personalansvar

I norming-fasen defineres den nye normalen for gruppen. Roller og strukturer er satt. I denne fasen er det viktig å enes om rammene for hvordan teamet skal jobbe sammen, hvordan beslutninger skal tas, og hvilke prosesser man skal ha.

Til slutt går teamet over til å levere i performing-fasen. Rutiner og prosesser er innarbeidet, og ting går på skinner. Her er det viktig å la laget ta styring, slik at de kan levere på resultatene. Lederen bør understøtte gruppetenkningen som har etablert seg, og feire suksesser.

Vellykkede team

Empiriske studier viser at mangfold gir mange fordeler for organisasjoner og samfunnet. Men fordi mangfold også kan føre til konflikt og motstand, blir fordelene ikke alltid realisert. For å kunne utnytte gevinstene, uavhengig av om vi snakker om iboende (f.eks. kjønn, etnisitet) eller ervervet (f.eks. personlighet, kultur) mangfold, så er målet todelt: For det første må ledere klare å bygge gode team som jobber mot felles mål. For det andre må vi samtidig bygge og utvikle de ansatte.

Ved å ta i bruk de to verktøyene som er kort skissert i artikkelen, vil du som leder få et bedre grunnlag til å lede gruppen din. Det å kunne lede gjennom de fem fasene i et prosjekt eller gruppearbeid er én av forutsetningene for suksess. Måten å gjøre det på ligger i evnen til å være selvbevisst, se andres perspektiv og å styre sin atferd etter behovene i hver fase.