Oppfordrer kvinner til å gjøre bevisste valg

Den internasjonale kvinnedagen ble stiftet i København i 1910, og ble første gang markert i Norge i 1915. Fra 1980-tallet sank mye av engasjementet for kvinnedagen, men i 2014 strømmet tusenvis av norske kvinner (og menn) ut i gatene for å markere sin motstand mot reservasjonsretten.

– Spesielt yngre kvinner, som ikke er vant med å stå på krava og gå i tog, oppdaget at de måtte mobilisere når de så at opparbeidede rettigheter sto under press. Våre mødre og bestemødre har kjempet en fantastisk kamp, og det er opp til oss å føre den kampen videre, sier Ledernes nestleder Liv Spjeld By.

I dag åpner hun Ledernes 8. mars-konferanse «Fremtidens ledelse».

– Der skal jeg blant annet fortelle om botanikeren Thekla Resvoll, som ble født på slutten av 1800-tallet. Hun gikk sine egne veier, i bukser og med kort hår. Det var så skandaløst på den tiden at svigermoren ble liggende til sengs en hel uke av ren forferdelse første gangen de møttes, sier By.

Når vi ser hvordan verden utvikler seg mener jeg at kvinners valg står under press. Derfor er det så viktig at kvinner er bevisste på de valgene de tar.

Liv Spjeld By

del

Skremmende utvikling

Thekla Resvoll valgte utdannelsen og ektemannen hun ønsket seg, og brukte bukser fordi det var mest praktisk ute i naturen.

– Har dagens og fremtidens kvinnelige ledere det samme valget? Når vi ser hvordan verden utvikler seg mener jeg at kvinners valg står under press. Derfor er det så viktig at kvinner er bevisste på de valgene de tar, slik at vi får muligheten til å utøve vår kunnskap og delta i yrkeslivet på lik linje med menn, sier By.

For mange er det i trettiårene at de store karrieresprangene skjer. Da er man ferdig med utdannelsen og i ferd med å bli godt etablert i yrkeslivet.

– For mange kvinner skjer dette parallelt med barnefødsler og svangerskapspermisjoner. Selv om det er flere kvinner enn menn som tar høyere utdannelse i Norge, ser vi at en del av disse hekter seg av karrierestigen, eller de blir hektet av, på grunn av permisjonene. Det er en utfordring vi må fortsette å finne gode løsninger på, sier By.

Full barnehagedekning og lengre pappapermisjoner er faktorer som kan bidra til at kvinner kan velge å henge med i yrkeslivet selv om de får barn.

– I OECD-landene er kvinners deltakelse i yrkeslivet synkende, noe jeg mener er en skremmende utvikling. Kvinner i etterkrigstiden valgte å få færre barn enn sine mødre for å kunne være yrkesaktive, og jeg er opptatt av at vi må kjempe for å beholde et fritt valg: Enten man ønsker å få mange barn og kanskje hoppe av karrieren, eller man ønsker å overlate mer av permisjonen til mannen for å kunne fortsette å jobbe, sier hun.

– Og så må vi slutte med å skulle være så vellykket hele tiden og tro at vi må være perfekte på alle områder – godt nok er godt nok. Forenkling og tilpasning er en god snarvei i en travel hverdag.

Rett fremdrift

En tydelig indikator på at kampen om likestilling ikke er over er lønnsforskjellen mellom kvinner og menn. Ifølge Norsk Lederbarometer 2016 tjener kvinnelige ledere og mellomledere 31 prosent mindre enn menn. På bare ett år har lønnsgapet mellom kvinnelige og mannlige ledere økt med 5,5 prosentpoeng.

– Selv innenfor kvinnedominerte yrker som barnehageledelse tjener menn bedre enn kvinner. Jeg tror det handler mye om at menn er flinkere til å stille krav i forkant av ansettelsen, mens kvinner presterer først og stiller krav i etterkant. Derfor er forhandlingstaktikk noe av det vi kurser kvinnelige medlemmer i, sier By.

Lederne tiltrekker seg stadig flere, og yngre, kvinner i lederposisjoner.

– Lederne er et gammelt mannsforbund – de første kvinnelige medlemmene kom i mellomkrigstiden og var kantinebestyrerinner og spinneriledere i trikotasjeindustrien.  Vi har kommet langt siden den gangen, men vi må passe på at vi er i rett fremdrift, understreker By.

God rolleforståelse

Jana Jarosova er fersk leder av Unge Lederne, og jobber selv som daglig leder i Hasselbakken FUS barnehage. Hun mener den største utfordringen for å øke andelen kvinnelige ledere generelt er å endre samfunnets holdninger til kvinner i lederstillinger.

– Jeg opplever ikke at det er menn som ikke ønsker kvinner i lederstillinger, men at det er generell holdning til kvinner som vil opp og frem som det må jobbes med. Vi er nødt til å finne gode løsninger som gjør at kvinner kan kombinere morsrollen med yrkeslivet, spesielt om man ikke ønsker å ofre mye av den første tiden etter at barnet blir født, sier hun.

En annen årsak til at kvinner er underrepresentert i lederposisjoner er at de er reddere enn menn for å stikke seg frem, tror Jarosova.

– Jeg kan selv kjenne på det i tunge saker og konflikter i min egen jobb. Som leder kan jeg havne i skvis mellom forventninger og krav fra eiere, eksterne samarbeidsinstanser og foreldre – samtidig som det alltid er barnas beste som er det viktigste. Da hender det at jeg må ta avgjørelser som medfører ulemper for de ansatte. Jeg vil jo at alle skal ha det godt, men det vil noen ganger være prioriteringer som gagner noen på en uheldig måte. Da er det viktig å ha en god rolleforståelse, tørre å stikke seg litt frem og gi litt blaffen i andres forventninger, sier hun.

Jeg opplever ikke at det er menn som ikke ønsker kvinner i lederstillinger, men at det er generell holdning til kvinner som vil opp og frem som det må jobbes med.

Jana Jarosova 

del

Jarosova mener at kvinnedagen fortsatt har en viktig funksjon. Hun mener det handler om mangfold – ikke bare knyttet til kjønn, men også til alder, etnisitet og yrke.

– Som leder av Unge Lederne får jeg være en rollemodell for unge kvinnelige ledere, ikke minst de med en annen etnisk bakgrunn enn norsk, og dem er det ikke så mange av, sier Jarosova, som kom til Norge fra Slovakia som 18-åring.

– Jeg har alltid vært en person som liker å ha ansvar og bidra til gode diskusjoner. Noen vil kanskje si at jeg kverulerer, men det har skapt nyanser i debatten på jobben.

Gjennom ti år som leder har hun lært ikke å være redd for å prøve og feile, og de siste årene har hun blitt flinkere til å spille mer på ledergruppa og delegere ansvar og beslutningsmyndighet.

– Jeg trives i lederrollen for det meste, og vil oppfordre flere unge kvinner til å sette seg høye mål og kjempe for dem, sier hun.